Bevar ditt hjerte

 I dagens kapittel (Nehemja 13) tar Nehemja et oppgjør med holdninger i forhold til loven. Det virker som sløvheten hadde tatt helt overhånd, og ting var ikke så nøye. Presten forsømte sine oppgaver og mistet flere og flere av sine medarbeidere. Og i ett av de hellige lagrene hadde han innredet en liten hybel i stedet, til en slektning. v.4

Nehemja rydder opp i dette.

Så oppdager han at mange handelsfolk brøt sabbaten, og vanhelliget den. 

Nehemja tok et oppgjør med dette også. Både ved å bruke ord og sine hender (han dro dem etter håret - skal si han var nidkjær!) v.25

Jeg trakk på smilebåndet da, men så kom et viktig vers som gjør at Nehemjas arbeid er verdt å tenke på...

'Var det ikke på den måten Israels konge Salomo forsyndet seg? Blant de mange folk var det ingen konge som ham. Og han var elsket av sin Gud. Gud satte ham til konge over hele Israel. Men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.

Salomo - elsket av Gud - men likevel ødelagt av dårlige valg over tid.

Jeg antar at det var mange som reagerte sterkt på Nehemja, der han ropte ut om loven og pirket borti manges samvittighet. Men av og til er det dette som må til - å bli provosert til en forandring. Til omvendelse.

Davids bønn fra salme 139 er alltid like aktuell;

    23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

          prøv meg og kjenn mine tanker!

    24 Se om jeg følger avguders vei,

          og led meg på evighetens vei!

Lovsangsfest

 Muren i Jerusalem var bygget ferdig og nå var det innvielsesfest. Tenk hvordan dette lød, når storkoret stilte seg opp på disse murene og lovpriste Gud! Nehemia 12 forteller;

Og jeg stilte opp to store lovsangskor og festtog, det ene gikk til høyre oppe på muren fram til Møkkporten, 32og etter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger, 33Asarja, Esra og Mesjullam, 34Juda, Benjamin, Sjemaja og Jirmeja 35og likeså noen av prestenes barn, som bar trompeter.

med de musikkinstrumentene som Guds mann David hadde bestemt. Og Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. 37De gikk over Kildeporten og rett fram, oppover trappene til Davids by, der hvor en stiger opp på muren ovenfor Davids hus, helt fram til Vannporten i øst. 38Det andre lovsangskoret gikk til den motsatte siden, og jeg fulgte etter det med den andre halvdelen av folket, oppe på muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede muren, 39og over Efra’im-porten, den gamle porten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt fram til Saueporten. De stanset ved Fengselsporten. 40Slik sto begge lovsangskorene ved Guds hus

Også kvinnene og barna gledet seg, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei.

Når vi samles i himmelen blir det minst like mektig :-)

«Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» Åp 7:9-10

En lovsang vi kan begynne på her og nå. La oss lovsynge vår Gud i dag 

Gi Gud makt

I dag var det et Ord i Apgj som traff meg;

Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt.

Det er min bønn at flere og flere skal kjenne lengselen etter Guds Ord - for troen kommer jo av forkynnelsen (Rom 10;17)

I Salme 68 leser vi

 33 Syng for Gud, dere kongeriker på jorden,

          syng og spill for Herren,

    34 for ham som rir på himmelen,

          den eldgamle himmelen.

          Hør, han løfter sin røst, en mektig røst!

    35 Gi Gud makt!

          Han har herrevelde over Israel,

          hans makt når til skyene.

Herre, i dag ber jeg for alle som forkynner ditt Ord! 

Bønn og tilbedelse

Fra Nehemja 8 leser vi i dag;

 6Esra lovet Herren, den store Gud, og hele folket svarte med løftede hender: Amen, amen! Og de bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.

Jeg har ofte snakket om at bønn er mye forskjellig. Jeg ber gjennom Ordet, jeg går gjerne fram og tilbake, og kan løfte hendene i tilbedelse. 
Men å bøye kne, som var vanlig da jeg var barn, det gjør jeg sjeldent. Ikke fordi jeg ikke vil - mer fordi det rett og slett er uvant. 

I våre bønnemøter er det vanlig å sitte i ring og be sammen. Kanskje vi løfter hendene i blant, men oftest lukker vi bare øynene. Som en slags alenetid med Gud - i fellesskap :-)

Jeg er også med i en annen gjeng, der tilbedelsen er mer variert. Her kan de gå fram og tilbake, bøye kne eller stå. Og i blant gjør de som beskrives her - bøyer seg ned med ansiktet mot jorden.

Nå lurer du kanskje på hvorfor, og om det er nødvendig? Det viktigste er selvsagt å be, men å bøye seg med ansiktet mot jorden handler også om ydmykhet. Og det å gi Ham all ære. Og søke et dypere fellesskap med Gud.

 Som hjorten lengter etter rinnende bekker,
                slik lengter min sjel etter deg, min Gud.
    Min sjel tørster etter den levende Gud,
                når kan jeg tre frem for hans åsyn? 

Salme 42:2-3

En annen ting jeg tenker på, er 1.Kor.6;19-20
Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

VI ber ikke bare med ord - vi ber med hele kroppen også :-)

Førsteplassen

 Jeg leser en liten bibelleseplan som heter "Gi Gud førsteplassen" Som planen sier, er det en prosess vi er i hele tiden. Jeg prøver gjerne å starte dagen med å lese Ordet. Men det handler jo bare om å gi Gud starten. Hva med resten av dagen? Hva vil det egentlig si å gi Gud førsteplassen?

Det er min lengsel at Gud skal få førsteplassen i livet mitt. Jesus som sier "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. (Av all din kraft sier en annen oversettelse)
Ja, det er min lengsel. Så derfor startet jeg denne planen.

På dag 2 i denne planen ble jeg gjort oppmerksom på at Gud har deg og meg på førsteplass i sitt hjerte. Det ble en påminnelse for meg... noe jeg sikkert burde huske hele tiden. Hva Gud har gjort for oss! Visst er vi på første plass i Guds hjerte - så Gud fortjener virkelig førsteplassen i våre hjerter.

Jesus som også sa "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt men ha evig liv" 

"Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2Kor 5:21

Han som også viste oss en kjærlig Far gjennom historien om den fortapte sønn som kom hjem igjen i Pappas kjærlige armer.

I dag vil jeg takke Deg Herre, for din kjærlighet. Du som har "tegnet meg i dine hender" Det er så godt å være barn av Deg! Lær meg Herre, hvordan det er å hele tiden gi Deg den plassen i mitt hjerte som Du fortjener.

Samarbeid

 I dag leste jeg i Esekiel 37 en velkjent historie om de døde ben i dalen. 

1Herrens hånd kom over meg og førte meg ved Herrens Ånd ut og satte meg ned midt i dalen. Den var full av ben. 1:3. 3:22. 2Han førte meg rundt omkring dem, og se, de lå der i store mengder utover dalen, og de var helt tørre. 3Han sa til meg: Menneskesønn! Skal disse benene bli levende? Jeg svarte: Herre Herre, du vet det! 4Da sa han til meg: Profeter om disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! 5Så sier Herren Herren til disse benene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. Sal 104:29,30. Jes 26:19. Hos 6:2. 6Jeg vil legge sener på dere og la det komme kjøtt på dere og dekke dere med hud og gi ånd i dere, og dere skal bli levende. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. 

Tenk at Gud, som er allmektig og som er skaperen av alt - at Han ønsker å samarbeide med lille meg :-) Han vil ha oss med på banen.

8Og jeg så, og se: det kom sener og kjøtt på dem, og utenpå ble de dekket av hud. Men ånd var det ikke i dem. 9Da sa han til meg: Profeter og tal til Ånden! Profeter, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Herren: Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås på disse drepte mennene, så de kan bli levende! 10Jeg profeterte slik som han hadde befalt meg. Og Ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter - en meget, meget stor hær. 

Herre, først vil jeg takke for din kjærlighet til oss. Til meg. Takk for livet Du gir og vil gi. Takk for styrke og kraft i Den Hellige Ånd. Veiled meg Du Herre, så jeg ser og handler slik du vil.

14 Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.

Søk først Guds rike

 I Nehemjas bok har flere fra Israel kommet tilbake fra fangenskap og iherdig satt i gang gjenoppbyggingen av muren. I dagens kapittel 7 leser vi;

Byen var vid og stor, men folket i den fåtallig, og ingen nye hus var bygd.

Det gikk plutselig opp for meg hvilket sterkt felleskap dette må ha vært. Her har de vært med å gjenoppbygge muren og har arbeidet iherdig med dette FØRST, uten å tenke på seg selv og gjenoppbyggingen av sitt eget. Minner meg litt om hva Jesus sa "Søk først Guds rike". Jeg forstår også det at "jeg må dø for at Kristus skal leve i meg" - det handler om at egoismen i meg må dø....

Jeg leser også i Apgj i dag, og ett av versene der forteller om Paulus;

2 Paulus gikk inn til dem, slik han pleide å gjøre, og tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene. 
Paulus hadde en god vane :-)  
10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.11 Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. 
Enda flere som har fått den gode vanen. Gull verdt!
Herre, i dag vil jeg takke for den gode vanen å lese ditt Ord. Det er en stor velsignelse jeg lengter etter at flere skal oppleve. Jeg vil oppmuntre til dette.
Jeg lengter etter å vokse i dette, og øve opp til flere gode vaner som er med å bygge det åndelige livet og Guds rike.

Overnaturlig styrke

 I apgj 16 møter Paulus og Timoteus sterk motstand.

Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. (v.23-26)

Først så jeg dette utrolige i at de som var blitt slått og plaget, fengslet og lenket - kunne likevel be og synge lovsanger til Gud. Som igjen resulterte i et mektig under (lenkene ble brutt) Men da jeg leste hva de gjorde rett etter dette, ble jeg enda mer forundret; 

40 Etter at de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.

De som nettopp var blitt slått, plaget, fengslet og lenket - de trøstet andre brødre. Skulle jo tro at det var de selv som trengte trøst? Kanskje de fikk begge deler i felleskapet :-D

De hadde virkelig overnaturlig styrke. De opplevde sannheten i løftet "Dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere" Et løfte også vi har fått. Hjelp meg Herre, til å ta imot og tro på dette. En kraft til både gode og vanskelige dager. Måtte jeg virkelig søke Deg, uansett hva jeg møtte møte. Løfte blikket når det stormer rundt meg. Løfte blikket når jeg er sliten. Løfte blikket når jeg ikke aner hva jeg skal gjøre... Vite at Du ALLTID er der.

Kvinnen ved brønnen

 

Kvinnen ved brønnen

Det har lenge fascinert meg at Jesus kunne fortelle denne kvinnen en ganske tøff sannhet om henne - uten at hun følte seg knust eller fordømt. Tvert imot ivret hun etter å fortelle byen om Jesus og det han hadde sagt.

SE hvilket fantastisk budskap Jesus gir denne kvinnen, midt i den situasjonen hun befinner seg;
“Visste du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt Ham, og Han hadde gitt deg levende vann. Det vann Jeg vil gi, skal bli en kilde i deg med vann som veller fram og gir evig liv.”

Han samtaler videre med henne, og får henne selv til å fortelle det Han allerede vet; Hun lever med en mann som ikke er hennes - og han er den femte i rekken…
Snur Jesus ryggen til henne av den grunn? Nei, Han fortsetter sitt fantastiske budskap, direkte til henne; - Tro meg kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Den tid kommer, ja den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha.

Kvinnen blir ivrig og forteller at hun venter på Mesias. Ved tidligere anledninger har Jesus vært forsiktig med å proklamere hvem Han er. Han har vært mest opptatt av å vise hvem Gud er. Men til denne kvinnen kommer Jesus med en åpenbaring; - Det er Jeg, Jeg som snakker med deg.

Hva skjer så? Jo, hun blir et kjempebra redskap for Jesus. Byen kommer til tro på grunn av henne. “De sa til kvinnen; - Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt Ham, og vi vet at Han virkelig er verdens frelser.”
( Historien er hentet fra Joh.4 )

Har du et broket liv? Føler du deg uverdig? I Hans øyne er du en verdifull skatt. Han har bruk for deg!

(fra januar 2008)

Ved Jesu føtter

 Jeg har ikke begynt å lese en gang, men allerede når jeg setter meg ned kjenner jeg glede. Hva vil Ordet fortelle meg i dag? Det er som å sette seg ned ved Jesu føtter. Lurer på hvilke samtaler som gjorde mest inntrykk på Maria, der hun satt ved Jesu føtter, lyttet og samtalte :-)

Han har samme interesse i dag, bruke tid med hver enkelt av oss. 

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. (Åp 3) 

Måten Jesus beskriver måltidet på, forteller meg at det er intimt - en alenetid med Ham og meg. Det opplever jeg at disse morgenstundene er. Nattverd er selvsagt et viktig måltid, men det skjer jo i felleskap. Men når jeg sitter her alene og leser Ordet - da holder Han også måltid med meg. Han som ER Ordet. Livets brød.

Dagens Ord var Apgj 12 som forteller om Peter som har blitt fengslet for sin tro. Da står det;

 5I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. 2Tess 3:1. 1Tim 2:1. 6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. 5:18,19. 16:24-26. 7Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Sal 34:8. 91:11. Heb 1:14. 8Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! 9Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. 10De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham. 

Snakk om mektig bønnesvar. Og at ALT er mulig for Gud! Også spennende å se hvordan menigheten gikk sammen til felles - inderlig - bønn. Jeg startet bloggposten med å fortelle om styrken i alenetid med Gud. Men vi trenger begge deler. Dette kapitlet er absolutt en oppmuntring til å støtte opp om bønnemøtene :-)

Jesus, i dag ber jeg for bønnemøtene våre. Jeg takker for muligheten vi har i dette! Herre, lær oss å be! Måtte flere og flere kjenne lengselen etter det å søke Deg og be. Ikke minst be for de som kjemper, og de som forkynner ditt Ord.