Jeg sitter og forbereder noen ord til pinsemøtet vi skal ha til mandag. Jeg skal blant annet snakke om bønneuka vi har hatt nå, i forventning til pinsa. Mens jeg lette fram bibelvers om både bønn og Den Hellige Ånds kraft, dukket dette velkjente verset opp;
2.Mos 17;11-14
Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste.Men så begynte Moses å bli trett. Da fant de en stein og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hendene hans støtte til solen gikk ned. Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd. Siden sa Herren til Moses; skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva!
Det minnet meg om hvor viktig det er at vi ber for våre ledere, og for hverandre. I bønn er vi som Aron og Hur en viktig støtte for å kunne seire.
1.Timoteus 2 sier også
Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. 2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. 3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
Dette minner meg også om hva Jesus sa i Matt 9
«Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
AMEN