Medarbeidere

 I dagens kapittel, 2.Kor 1, åpner Paulus med å fortelle om lidelser de har møtt;

 8 Brødre, vi vil at dere skal vite om det vonde vi måtte gjennomgå i Asia. Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet.  9 Vi regnet oss alt som dødsdømte, for vi ville ikke lite på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10 Men han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. 11 Og dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn.

Også i dag er det mange som virkelig lider pga sin tro. Jeg kjenner ingen... men Gud både ser og kjenner dem. Og de trenger våre forbønner. Jeg tror at deres liv også er bønner som roper til Gud. 
Jeg tror også at det er av stor betydning at vi blir flere og flere som ber!

I slutten av kapitlet skriver Paulus til sine venner i Korint "Men vi er medarbeidere på deres glede." To andre oversettelser skriver det slik;
Men vi er medarbeidere som vil hjelpe dere til glede.
medarbeidere, så dere kan finne gleden.

To ganske forskjellige ting å samarbeide på... vi gjør som Rom 12;15 sier "Gråter med de gråtende og gleder oss med de glade"

Minner også om det Paulus skriver om oss som ett legeme i Kristus i 1.Kor 12

lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. 27 Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer. 

Herre, i dag vil jeg først takke for menigheten og for vennene der. Jeg ber om at kjærligheten og samarbeidet skal vokse seg sterkere. Som Paulus skrev da han ba om forbønn "det vil stige opp takk fra manges munn" Menigheten skal være et sted der andre kan se Deg Herre - gjennom oss. 
Også ber jeg for de som lider for sin tro på Deg. Åh Herre, måtte de finne styrke og trøst. Jeg kjenner ingen ... men det gjør vondt å tenke på at noen går igjennom smerter og lidelser, frykt og uro pga forfølgelse. Herre, du ser hver eneste en. Jeg ber for dem!

Litt mer om Job

 Jeg har hatt stor medfølelse for Job og hans lidelser gjennom både tap av absolutt alt, også sin egen helse. Han er alvorlig syk og full av smerter. Og midt i dette møter han venner som mangler både forståelse og tillit til Job. De har til og med bestemte meninger om at Job selv er skyld i sine lidelser ...

Jeg tenkte faktisk ikke på at det kunne bli enda verre, men det ble det altså i kap 30.

Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem. 12:4. 17:6. Sal 69:12,13. Klag 3:14. 10De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet. 4Mos 12:14.Sal 31:12. 44:14. Jes 50:6. Matt 26:67.

 13De bryter opp min sti, de gjør hva de kan for å ødelegge meg, de som selv ingen hjelper har. 14Som gjennom en vid revne kommer de, gjennom ruiner velter de seg fram.

"De som selv ingen hjelper har" - er det ikke rart at den som selv er nede, kan være så rå mot andre som ligger nede...? Noen føler seg bedre når de kan se ned på andre... 

Kjære Gud, tilgi meg om det skulle hende, og rens mitt hjerte! 

Jobs lidelser var ikke bare i tap av familie og helse. Det var så absolutt også en psykisk kamp. Han ble rett og slett spottet og tråkket på - han som først og fremst burde bli møtte med omsorg og omtanke. 

Ingen tvil om at vi mennesker virkelig trenger FRELSE og HELOMVENDING. Takk at Du Herre, former meg hver dag. Jeg er avhengig av det.

Forbilder

 Jeg ble rørt av Jobs mimring i dag, i Job 29. Han sørger dypt og mimrer over det som en gang var. 

'Da skinte hans lampe over mitt hode, da vandret jeg gjennom mørket ved hans lys. Slik hadde jeg det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt (v.3 og 4)

Han hadde Guds vennskap fortsatt, ja til og med Guds lys i mørket - men han så det ikke enda.
Da Job beskrev sitt liv, ble jeg også rørt. Han var virkelig et forbilde for mange. Selv Gud sa jo i starten av boken "Har du sett min tjener Job? Det finnes ingen som ham" Da Job fortalte hvordan han selv var en trøster for andre som hadde det tøft, da blir det enda mer sårt å se hvordan han selv ble "trøstet" 

12For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. 31:17,21. Sal 72:12. 13Den som var sin undergang nær, velsignet meg. Enkens hjerte fikk jeg til å juble. 14Jeg iførte meg rettferdighet som en kledning, rettsinn bar jeg som ytterkappe og lue. 15Øyne var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte. 16En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. 31:16 ff. 

Jeg har ofte tenkt at det er en trøst at jeg ikke får som fortjent, men da tenker jeg jo på at jeg har syndet og absolutt kommer til kort... og likevel elsker Han meg og gir meg nåde i JESUS Kristus. 
Men Job fikk heller ikke fortjent... men på en helt annen måte. Han hadde liksom fortjent bedre. Men til og med Job var avhengig av Guds nåde :-)

Jeg vil likevel si at Job med sitt liv var et forbilde. Som Jesus sa "Det du gjør mot en av mine minste - det har du gjort mot Meg" (Matt 25)

I dag vil jeg takke for Ditt vennskap Gud. Det at Du er med meg hver dag. Takk for Ditt lys gjennom mørke dager! Takk at Du lærer meg livet gjennom Ditt Ord. 

Gud er stor

 I dag leste jeg en velkjent historie i Joh 8 - om kvinnen som ble grepet i hor. Egentlig handler det vel så mye om mennene som kom med henne. Men aller mest handler det om hvem Gud ER. 

1Men Jesus gikk ut til Oljeberget. 2Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. v.20. 7:14. Matt 26:55. Luk 21:37,38. 3De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. 4Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? 3Mos 20:10. 5Mos 22:22-24. 6Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.

De kom for å anklage Ham - selv anklaget han ikke. Men jeg er ganske sikker på at det var Jesus som åpnet deres tanker og sinn, så de så seg selv. Han snudde hele situasjonen.

7Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! 5Mos 17:7. Matt 7:1. Rom 2:1,22. 8Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Jer 17:13 9Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. 10Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! 

For noen dager siden skrev jeg om mannen som var plaget av en hel legion demoner. Ingen mennesker og ingen lenker kunne rå med villskapen i ham. En hel legion "brølende løver"... som alle ville ødelegge den stakkars mannen. Men når Jesus kom (i våre øyne bare én mann - men vi vet at Han er Gud :-) da ble de livredde. Den brølende løven visste at Han som har all makt stod foran dem.

Jeg syntes det var så fantastisk å tenke på disse to historiene sammen. Vår Gud er STOR. Han har både makt, styrke og nåde og kjærlighet. 

Herre, i dag vil jeg takke Deg for den Far du er for meg. Med både styrke og omsorg. Det finnes ikke et bedre sted for meg å være, enn i Deg. Jeg vil også takke for at Du som kunne åpne fariseernes hjerter så de så seg selv - Du kan også åpne mitt hjerte så jeg ser det som trengs å endres i mitt liv. Det ber jeg om!

Størst av alt er kjærligheten

At kjærligheten er størst - det er et velkjent tema. Men jeg ble likevel overrasket over overskriften til dagens tekst. Kanskje mye fordi jeg de siste dagene har undret litt på dette med åndens gaver. Jeg velger å bare sitere hele teksten (1.Kor 13) i dag, både som refleksjon og en bønn om at kjærligheten må vokse - både i eget liv og i menigheten. 

Større enn alle Åndens gaver er kjærligheten

1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. Matt 7:22. 17:20. 21:21. 3Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting. Matt 6:2. 4Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Ord 10:12. 1Pet 4:8. 5Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 10:24,33. 6Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Sal 15:4. Rom 12:9. 3Joh 4. 7Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 9:12. 8Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. Matt 5:8. 2Kor 3:18. 5:7. Jak 1:23. 1Joh 3:2. Åp 22:4. 13Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Nådegavene

 I dag er det min tur til å be som David og Job i gårsdagens bloggpost... "Herre, hvor er Du?"

Jeg leser om nådegavene i 1.Kor 12
Jeg tror ikke jeg er alene over å undre meg over hvor alle nådegavene våre er...? Ikke bare i menigheten, men også i mitt eget liv.

1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.

 8For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, 9en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 

v.28. 2Kor 4:13. 10En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. Apg 2:4. 10:46. 1Tess 5:21. 1Joh 4:1. 11Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil. 

28Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. Apg 13:1. Rom 12:6. Ef 2:20. 4:11. 29Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? 30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? 31Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei. 

Jeg åpnet med "Hvor er Du Gud?" - for jeg lengter etter at Han skal bli både mer synlig og mer tydelig.
Men jeg tror det også er grunn til å spørre "Hvor er jeg? - Hvor er vi?" Kanskje til og med Gud spør etter mer av oss?

Kjente plutselig trøst i akkruat det. At Gud også søker oss. Tenkte plutselig på Moses, der Gud søkte ham gjennom den brennende tornebusken. Moses skjønte først ingenting, og trådte nærmere. Hvorpå Gud sier "Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig" (2.Mos 3)

Herre, jeg søker Deg i dag, og hviler i at Du er nær også når jeg ikke føler eller ser det. Takk at Du er min Underfulle Rådgiver. Åpne mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov! (salme 119)

Kjære Gud, hvor er du...?

Bare jeg visste å finne ham og kunne komme fram til hans trone! Jeg skulle legge min sak fram for hans åsyn og fylle min munn med beviser. Da skulle jeg få vite hva han ville svare meg, og forstå det han ville si meg. Ville han da med full kraft stride mot meg? Å nei, nettopp han ville høre på meg.

Men går jeg mot øst, så er han ikke der. Går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham. Er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke. Går han mot sør, så får jeg ikke øye på ham.

Det er Job som kjemper i kap 23. Kjenner jeg ble rørt over hans rop i dag. Han er fortvilet og roper, men kan verken se Gud, eller høre Ham. 

David hadde noe av den samme følelsen I salme 13

Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg?

Godt å vite og tro på at Guds øye alltid våker over meg - uansett hva jeg føler eller går igjennom. Det erfarte også Job og David.

En tid for trøst - og en tid for formaning

 Dagens Ord er Job 18 - det er ganske utrolig hva Bildad kan få seg til å si... harde, dømmende ord mot en som allerede ligger langt nede. 

Men de delte det de trodde var viktig, for å få Job til å omvende seg. De kunne ikke tro at Job var uskyldig. De tolket de de så gjennom de de hadde lært. Lurer på om de samtidig gransket seg selv? Var deres gode liv helt selvfortjent? Hadde de et helt liv uten synd? Kanskje de bare tenkte at Job måtte ha vært verre enn dem... 

"Ransak og kjenn mitt hjerte" - det viktigste ligger i å granske seg selv, framfor å granske andre. 
Men så leste jeg videre i 1.Kor 5 der Paulus skriver;

9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? 13 De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Ganske harde ord for oss som lever i en tid er ingen skal dømmes.

Kjenner jeg trenger hjelp her, til å se når det er tid for trøst og ren omsorg - og når det er tid for å si i fra og kanskje til og med ta avstand... Takk at Du Herre, er underfull rådgiver. En ting er i alle fall sikkert. Vi er først og fremst kalt til å elske. Uten den grunnleggende kjærligheten kan jeg ikke si noe som helst... 
Har du lagt merke til hvilken forskjell det er på kritikk som blir gitt av dømmende og negative mennesker, kontra kritikk fra en som elsker deg og ønsker deg det beste? Det er himmelforskjell. 

En annen viktig ting er å granske meg selv først! Jesus sier i Luk 6

41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Så jeg ber den nå velkjente bønnen fra salme 139

   23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

        prøv meg og kjenn mine tanker.

    24 Se om jeg er på den onde vei,

        og led meg på evighetens vei.

Hva er å være STOR?

 I går skrev jeg om en Allmektig Gud - og da så vi på virkelig styrke. Makt over alle onde ånder, makt til å helbrede alvorlige sykdommer i et sekund, makt over døden. 

I Joh 8 viser Jesus en helt annen type storhet. Fortsatt virkelig den Allmektige!

1Men Jesus gikk ut til Oljeberget. 2Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. v.20. 7:14. Matt 26:55. Luk 21:37,38. 3De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. 4Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? 3Mos 20:10. 5Mos 22:22-24. 6Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Jer 17:13. Matt 16:1. 19:3. 22:15,18,35. Mark 3:2. 8:11. 10:2. 12:15. Luk 6:7. 10:25. 11:16. 7Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! 5Mos 17:7. Matt 7:1. Rom 2:1,22. 8Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Jer 17:13 9Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. 10Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Her kom de som trodde de var store og mektige - og skulle liksom sette Jesus på prøve. Men en etter en måtte de gi tapt. Og til slutt satt Jesus igjen alene med henne. Han som faktisk kunne dømme henne. Han var jo uten synd. Jeg ser henne for meg i det sekundet Jesus sier "den av dere som er uten synd kan kaste den første sten" Jeg er sikker på at hun bøyde hodet og bare ventet på at steinene skulle hagle. Men ingen kom. Til og med mennene som hadde dømt henne begynte å forsvinne. Kanskje hun ikke helt turte å se etter? Siden Jesus spør "Kvinne, hvor er de?" Kanskje hun først da våget å åpne øynene og se etter? Kanskje hun så på Jesus med overraskende øyne der han møter henne med kjærlighet?

Vår Gud er ikke bare stor i forhold til makt. Ingen er større enn Ham i forhold til kjærlighet. Han som ga seg selv for deg og meg og sier "Heller ikke jeg fordømmer deg. Jeg har tatt straffen din på meg. Jeg bærer deg.

I går kjente jeg på at det var vanskelig å tenke på at jeg I DEG har autoritet og kraft. Jeg har mye å lære! Det samme gjelder her. Når jeg er I DEG, da lærer jeg å elske som Deg. Også her har jeg langt igjen å gå!

Men jeg vil gjerne lære Herre - jeg ber Herre, vis meg veien! 

Ef.1 ber Paulus;
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

AMEN

Han har all makt

I Luk 8 havner Jesus i en situasjon som ville skremt hvem som helst. Bare ikke Jesus.

27Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene. 28Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke! Matt 8:29. Mark 1:24. 5:7. 29For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen. 30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham. 

Tenk på det. De var mange og de var sterke. Så sterke at ingen mennesker kunne holde ham, ikke en gang sterke lenker. Men denne store gruppen onde ånder møtte denne ene mannen JESUS - da ble de livredde. De visste hvem Jesus var - Underfull rådgiver, VELDIG GUD, evig Far og Fredsfyrste. Alfa og Omega, Allmektig Gud.

35Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet. 36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. 37Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake. 

Det ble for mye for dem... det hele skremte dem. Jeg kan faktisk forstå det. Men likevel, tenk at de ba Jesus dra bort fra dem. I stede for å søke og finne ut hvem Han var? Han kunne da umulig være mer skremmende enn det den besatte mannen var?
Jeg vet ikke helt hvorfor de reagerte slik. Vi mennesker er så forskjellige. Det opplevde også Jesus - for det står videre i v.40

Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham, for alle ventet på ham. 
Jeg vil gjerne dele de to andre miraklene i dette kapitlet også. Et vitnesbyrd om at HAN HAR ALL MAKT.
45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo! 46 Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.  (En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år ble straks helbredet)
Og til sist;  52 Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover. 53 Og de lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!  55 Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise.
Hvilken Gud vi tror på! Åh Herre, vis oss veien. Hva hindrer oss i å se mer av Deg i dag? Men en ting er i alle fall sikkert; Du Herre, ER den Du ER - uansett hva jeg ser eller føler. Det er ikke jeg som avgjør hvor stor Du ER. Du den Allmektige! Jeg tilber Deg!

1:65

Jeg