Gå av sted så sterk som du er

 I dag skulle jeg egentlig fortsette med et nytt kapittel i 1.Mosebok - men så stoppet jeg opp ved et punkt fra i går (Kap 18) som plutselig ble stort for meg. Det var Abrahams bønn for Sodoma og Gomorra. Vi la vekt på hvilken betydning de rettferdige hadde for byen. Den kunne bli spart.

Men i dag undret jeg litt over hvorfor Gud ville spare byen for deres skyld, når den jo var så ille... Ville det da ikke vært bedre å redde disse ti ut av byen, for så å .... ja du vet? For tenk om byen ville klare å ødelegge disse 10 som jo var så få?

Jeg tror Gud så potensialet i hva disse 10 kunne utrette for byen! Han ville ikke bare redde byen for de 10 skyld. OM han hadde funnet de 10, tror jeg Han ville bruke dem til å virkelig redde byen. Ville det vært mulig?! JA - ellers ville jo ikke Gud ha reddet byen, da ville han bare reddet de ti som han reddet Lot.

Er det noe den onde ofte prøver på, så er det å gi oss en følelse av at vi er små. At oppgavene er for vanskelige. Og at ting er umulig. Åh Herre, minn meg på igjen og igjen hvem jeg er i Deg, og hvilken kraft Du ønsker å ikle meg med! Ingenting er umulig for den som tror. Ojoj - dette trenger jeg.

Tenker på Gideon i dag også, en mann som følte seg som en av de minste - også sier Gud i Dom 6;14

Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke Jeg sendt deg?

Åh Herre, takk for påminnelsen i dag, om at lille meg også kan utrette store ting - når DU sender meg. Hjelp meg å se Herre, og gripe anledningene om de ligger foran meg. Åh Herre, jeg trenger nok også hjelp til å vende blikket mer opp til Deg og ut til andre. Det er så lett å se på meg selv og alt lille meg ikke får til. "Har ikke Jeg sendt deg?" Tenk at DU både sender, fyller og bruker den som er villig.

Abrahams tro

 1.Mos 17 forteller om da Gud kom til Abraham som da var blitt nesten 100 år, og forteller at han skal bli far til en stor slekt. Abraham, som sammen med Sara hadde ventet lenge på dette... og nesten gitt opp. De hadde til slutt funnet en løsning ved at Sara ga Abraham sin trell til kone, og fikk sønnen Ismael.

Abraham trodde Gud, men samtidig undret han på hvordan dette kunne være mulig. Han delte sin løsning med Gud :-D i v. 17-18 "Kan vi som er gamle få barn? La Ismael leve for ditt ansikt"
I 1.Mos 18;14 korrigerer Gud Abraham på en kjærlig måte; "Er noe for vanskelig for Herren? Han sier også;
"Også din bønn for Ismael har jeg hørt"

Bibelleseplanen viser til Rom 4 som så sterkt beskriver Abrahams tro;

20 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig.

Videre skriver Rom 4, til stor glede og velsignelse for oss!

23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

1.Mos 18 forteller også om hvor viktig Abrahams tro var - ikke bare for ham selv, men for hele byen. Abraham gikk i forbønn for Sodoma og Gomorra, og Gud lovet at om det bare var 10 rettferdige der, så ville Gud spare den for deres skyld. Deres tro ville reddet byen. 
Våre bønner og vår tro har større betydning og mening enn vare vår egen. Tenk at vi er en del av noe stort!! Vi som er borgere av Guds rike.

Åh Jesus - som Abraham gikk i forbønn for sin familie, går vi også i forbønn for vår! Takk at Du hører bønn, og at ingenting er for vanskelig for Deg!

Velsignelse og gode valg

1.Mos 12 forteller om Abrahams kall. Kjenner meg glad når jeg ser at Gud tenkte på oss også, helt fra start;

1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.  3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Abraham starter reisen med nevøen sin. Og det går bra en stund. Men så finner de ut at det er best å skulle lag. Abraham har full tillit til Gud, og gir Lot valget. 

6 Og landet kunne ikke romme dem, så de kunne bo sammen, for eiendommen deres var for stor til at de kunne bo sammen. 7 Det ble trette mellom dem som gjette Abrams kveg og dem som gjette for Lot. Kana'aneerne og ferisittene bodde den gang i landet. 8 Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være trette mellom meg og deg, og mellom gjeterne mine og gjeterne dine! Vi er jo brødre. 9 Ligger ikke hele landet åpent for deg? Jeg ber deg, skill deg fra meg! Hvis du tar til venstre, vil jeg dra til høyre. Hvis du tar til høyre, vil jeg dra til venstre. 10 Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra.

11 Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot dro østover, og de skiltes fra hverandre. 

Det Lot så, var problemfritt og vakkert. Men medaljen hadde en tragisk bakside...

Lot tok bolig i byene på sletten og han flyttet teltene sine så langt som til Sodoma. 13 Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.

Og som om dette ikke var nok, gikk kongene der til krig mot hverandre, og Lot ble tatt til fange. Heldigvis hadde han en fantastisk onkel Abraham som kom å reddet ham.

14 Da nå Abram fikk høre at hans slektning var bortført som fange, mønstret han sine våpentrente menn som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, og satte etter dem like til Dan. 15 Han og hans folk delte seg og overfalt dem om natten, og han slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16 Så brakte han alt godset med tilbake. Også sin slektning Lot og hans eiendom førte han tilbake, likeså kvinnene og folket.

Tenk, så var det altså ikke første gang Lot ble reddet - den gangen Abrahams bønner sendte engler til Sodoma for å berge ut Lot og hans familie. Tenk at Lot valgte å fortsette å bo på dette stedet, etter at han hadde sett hva byen kunne finne på? Kanskje han valgte å ikke se det? Eller trodde at det ikke var så ... farlig?
Våre valg får konsekvenser. 

Kom til å tenke på da Jesus sa om Maria "Hun har valgt den gode del"
Både Maria og Abraham hadde helt sikkert sine feil - men de hadde i alle fall tatt noen gode valg som hjalp dem gjennom livet. Abraham trodde på Gud og tilba Ham. Maria satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til Ordet. 

I dag har jeg lært
- at ikke alt er så bra som det først kan se ut. 
- at det gjelder å ta gode, gjennomtenkte valg
- og vise barmhjertighet som Abraham gjorde!

I dag vil jeg takke for at jeg har lært min Gud å kjenne som Underfull Rådgiver. Det trenger jeg når jeg skal ta mine valg. Gud er god!
Jeg ber for min familie, som Abraham ba for Lot. At Du også skal være Underfull Rådgiver for dem, så de kan ta imot frelsen av nåde.