Om å bære frukt

Joh 15;8 sier "Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere mine disipler."

Min første tanke da jeg leste dette i dag, var "Hvilke frukter har egentlig jeg i mitt liv? Har jeg noen...? Hvordan får jeg det til? Hva bør jeg gjøre?

Jeg har visst allerede glemt hva jeg leste rett før dette verset;

4Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 6,56 5Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. 2 Kor 3,5

Hva gjør et epletre for å få frukt? Det bare ER :-) Nå er det et synlig tegn da, om det bærer frukt eller ikke. Men treet i seg selv gjør ikke så mye annet enn å hente næring der det står. 

Min næring er i JESUS. I Ordet. I livet med Ham.

Likevel må jeg spørre meg selv "Hvor synlig er frukten i mitt liv?" 

Herre, jeg våger å be om at Du skal beskjære og rense meg, slik at jeg i større grad kan bære frukt. 

Som Joh startet med å skrive; "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer."

Det blir min bønn i dag.

Matt 3,10

Plan B

 Det er spennende å lese om da Moses ble kalt av Gud. 

2.Mos 4 forteller om et møte med Gud som er så tydelig at han kan høre Ham tale. Så overrasket er Moses, at han er i tvil om andre faktisk kommer til å tro ham om han forteller det...

1Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.» 2Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han. 7,9f 3«Kast den på jorden!» sa Herren. Så kastet Moses staven på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. 4Men Herren sa: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep slangen. Da ble den til en stav i hånden hans. 5«Nå må de vel tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg,» sa Herren. 

Men  Moses er fortsatt usikker, og Gud viser ham flere undere. 

Jeg sitter og er overrasket over at denne tydelige samtalen og mektige nærværet ikke er nok til å styrke Moses sin tro. Men jeg antar at Moses var en fornuftig mann. Han så ikke bare tegnene. Han så også hva den store oppgaven og kallet innebar. Og han våger faktisk ikke.

11Da sa Herren: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!»Matt 10,19

13Men han sa: «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!» 14Da ble Herren harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad. 15Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både deg og ham når dere taler, og lære dere hva dere skal gjøre. 

Det er fantastisk å se hvordan Gud gjennomfører sin plan - ikke ved å tvinge Moses, men ved å oppmuntre, lære og tilogmed med ha en plan B ❤️ Gud er god!

Det har vært både plan b, c og d i mitt liv, men Gud er trofast. De Han lengter etter, er at vi søker Ham, uansett hvordan vi har det! Han som er Underfull Rådgiver, veldig Gud, evig Far og Fredsfyrste.

Herren er mitt lys og min frelse

 Dagens salme av David gjorde sterkt inntrykk på meg. Først ble jeg rørt over hans sterke tro og hvile i Gud - uansett omstendighet. Men så oppdaget jeg etter hvert at han også hadde en indre uro og roper til Gud om hjelp. Den første delen er rett og slett en trosbønn! David leser høyt for seg selv hva han tror på, for å finne styrke. Uansett hva han måtte føle - dette er hva han tror på! Jeg leser salmen med ham, og kjenner at troen styrkes og trøstes. Dette blir min takkebønn i dag!

        Herren er mitt lys og min frelse,
        hvem skal jeg da frykte?
        Herren er et vern om mitt liv,
        hvem skal jeg da skjelve for?
     2 Når ugjerningsmenn går løs på meg
        og vil sluke meg,
        da snubler de og faller selv,
        fiendene som står meg imot.
     3 Om en hær vil kringsette meg,
        er det ikke frykt i min sjel.
        Går de til strid imot meg,
        er jeg likevel trygg.
     4 Én ting ber jeg Herren om,
        og det ønsker jeg inderlig:
        at jeg får bo i Herrens hus
        alle mine levedager,
        så jeg kan se hans velvilje
        og grunne i hans tempel.
     5 På den onde dagen
        gjemmer han meg i sin hytte.
        Han skjuler meg i sitt skjermende telt
        og tar meg opp på klippen.
     6 Nå løfter jeg mitt hode høyt
        over fiendene omkring meg.
        Med jubel vil jeg bære fram
        takkoffer i Herrens telt
        og synge og spille for ham.
        *
     7 Hør meg, Herre, når jeg roper,
        vær meg nådig og svar meg!
     8 Jeg minnes at du har sagt:
        «Dere skal søke mitt åsyn!»
        Herre, nå søker jeg ditt åsyn.
     9 Skjul ikke ditt ansikt for meg!
        Vis ikke din tjener bort i harme,
        du som har hjulpet meg.
        Slipp meg ikke og forlat meg ikke,
        du Gud som er min frelser.
    10 Om far og mor forlater meg,
        vil Herren ta imot meg.
    11 Herre, lær meg dine veier,
        og før meg på den rette sti;
        for jeg er omgitt av fiender.
    12 Overgi meg ikke til grådige fiender!
        Falske vitner står opp imot meg,
        de fnyser og truer med vold.
    13 Jeg er viss på at jeg skal få se
        Herrens godhet her i de levendes land.
    14 Vent på Herren, vær frimodig og sterk!
        Ja, vent på Herren!

Sannelig, Gud var på dette sted

 I går snakket jeg litt om hvor forskjellige vi mennesker er, hvor ulikt vi velger. Også våre reaksjoner og våre tolkninger går helt ulike veier. Det samme hendte på den tiden Jesus gikk her på jorden. Noen tok imot ham med glede og forventning, mens andre var skeptisk og tvilende. Ikke minst fariseerne. 

En gang Jesus helbredet en som var besatt av onde ånder, oppstod det en diskusjon mellom dem.

I Matt 12 leser vi;

 24Men da fariseerne hørte det, sa de: «Når han driver ut de onde ånder, er det med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder.» 10,25+ 25Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. 26Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående? 27Og dersom det er med Beelsebuls hjelp jeg driver ut de onde ånder, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. Apg 19,13ff 28Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere. 

Det er som om Jesus prøver å åpne deres øyne. SE hva som står rett foran dere! Men de valgte å ikke tro. Guds rike sto der rett foran dem - og de visste det ikke. 

Husker du Jakob? I første Mos 28 legger han seg for å sove med hodet på en stein, og gjennom den natten får han et sterkt møte med Gud;

 16Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 

Jakob så det - de fleste fariseerne så det ikke.

Flere med meg har fått oppleve Guds nærvær og frydet seg over det. Men jeg tror også at vi i blant har stått på hellig grunn - uten å merke det. Ja kanskje også som Jakob, oppdaget det i ettertid?

Jesus, i dag vil jeg takke for troens gave! Som Ef 2;8 forteller

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Apg 10,38

Herre, hjelp meg i dag så jeg i sterkere grad kan både se og tro at Du er her - på dette sted. Takk for din nåde, for din trofasthet og ikke minst - for din kjærlighet!

Hva velger du...?

 I 2.Krøn 31 står det om kong Hiskia; Slik gikk Hiskia fram i hele Juda. Han gjorde det som Herren hans Gud holdt for godt og rett og sant. 21 I alt han tok seg fore, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus eller loven og budene, la han vinn på å tjene sin Gud av hele sitt hjerte, og det lyktes for ham.

Så dør Hiskia, og hans sønn Manasse blir konge etter ham. Det overrasket meg stort at dette står om Manasse;

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter all den styggedommen de drev med hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.  3 Offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, bygde han opp igjen. Han reiste altere for Ba’al-gudene og laget Asjera-pæler, og han tilbad og dyrket hele himmelhæren.  4 Selv i Herrens hus bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid.»  

Han gjorde det stikk motsatte som sin far... og det fikk meg til å undre "Hva er det som gjør at vi mennesker velger så forskjellig? Hvorfor velger vi som vi gjør?

Vi mennesker er så forskjellige. Ikke bare i våre valg, men også i personligheter. Tankene mine gikk plutselig til lignelsen Jesus sa, om såmannen i Luk 8;

 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.  6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.  7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.  8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

Det er trist men sant - ikke alle er like mottagelige. Likevel er det håp! To ting i Ordet som beviser dette;

Matt 19; 25 Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» 26 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

Og Esekiel 36 som sier "Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.

Herre, det at du har skapt oss så forskjellige er spennende. Men det er også en utfordring... Takk at Du er GUD, og at ingenting er umulig for Deg. Derfor ber jeg for min familie - både de som tror på deg, og de som ennå ikke tror. Du som kan forvandle - Du som kaller, og oppsøker det som er fortapt. Herre, vi roper til Deg for dem, og ber om ditt under. Du som ER UNDERfull Rådgiver, veldig Gud, evig Far og Fredsfyrste!

Tenn på ny den nådegaven som er i deg!

 For en tid tilbake hørte jeg en predikant snakke om våre holdninger i bl.a forhold til helbredelser. Hvordan vi snakker om dette, har betydning for menigheten - rett og slett. Han fortalte at mange som ser helbredelser sier "Er det nå sikkert at dette er ekte? Kanskje de bare later som? Var de egentlig syke i virkeligheten?"
Predikanten innrømmet at dette selvsagt skjer i blant, men når vi snakker slik så bygger vi ikke tro. Tvert imot er vi med å river. Hva så, om noen slike sniker seg inn i blant? Pris Herren! Takk Ham for hva Han gjør! Være med å bygge tro, i stedet for å rive den. La Gud være den som dømmer.

For et par dager siden snakket jeg med en som hadde litt av denne holdningen i forhold til tungetale. "Tenk om de bare bablet noen ord, for å bli godtatt liksom, også er det ikke ekte." Den samme personen opplevde selv denne gaven tungetalen er. Men i frykt for ikke å være ekte, brukte ikke denne person gaven sin..."

Da tenkte jeg igjen på det denne predikanten hadde snakket om. For ikke bare var personen selv stille med sin gave, men så også på andre med tvil. Det er i alle fall ikke med å bygge, i verste fall er det heller med å rive ned...

Min oppfordring i dag er rett og slett; vær frimodig! Om du skulle være i tvil så legg det i Guds hånd. Han ser din ekte lengsel. Og Den Hellige Ånd er et løfte Gud har gitt oss. Vi er avhengige av det. 

 Paulus sier til Timoteus i 2.Tim 1;6 "Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!" Den som er i deg! Og i 1.Tim 4;14 står det "Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg."

1.Kor 14,2 "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, han taler hemmeligheter ved Ånden. "  Jeg tror dette er viktig. Så viktig at den onde vil prøve å hindre oss. Så min oppmuntring er; Framelsk dette, både hos deg selv og andre.

TIl sist 

Rom 8;26-27 "På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. 27 Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje."

Herre, i dag ber jeg for alle de troende. Takk for løftet om Den Hellige Ånd. Hjelp oss Herre, så vi vokser i tro. Hjelp oss til å være en som bygger, og ikke en som river. 

Skal vi godta alt da? Nei, selvsagt ikke. Dette handler kanskje mer om å vokte oss for hva vi sier til oss selv og til andre. Og det handler om å tenne på ny, og ikke forsømme, det som Gud har gitt oss.

Gud kjemper for deg og meg.

 Jeg leser i Åpenbaringen disse dagene, det er ingen enkel bok. Og den har et stort spenn vil jeg si. Formaning og trøst, vrede og oppgjør, nåde og himmel. Det er mye jeg ikke forstår, men jeg leser og stoler på at Han viser meg det jeg trenger - i rette tid.

I dagens kapittel åpner med dette;

Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullbyrdet. 

Det er skremmende og ikke helt enkelt å forstå den blandingen av en Gud som er vred, og en Gud som er full av nåde og kjærlighet. 
Men i dag tenkte jeg plutselig "Hvilken Gud ville han vært, om han bare snudde ryggen til all ondskapen vi ser rundt oss? Hvilken Gud ville han vært, om han bare tok meg i favn og trøstet meg, og sa at jeg ikke skulle bry meg om alt det onde. i stedet er Han er Gud og Far som reiser seg og kjemper - ikke bare for deg og meg, men I MOT all ondskapen. Og en dag skal Han stå som den eneste, sterke sanne Gud. Da har Han overvunnet ALT.

Store og underfulle er dine gjerninger,
           Herre Gud, du Allmektige.
           Rettferdige og sanne er dine veier,
           du konge over folkeslagene.
          
     4  Hvem skulle ikke frykte deg, Herre,
           og ære ditt navn?
          For du alene er hellig.
           Alle folkeslag skal komme
           og tilbe for ditt ansikt,
          fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.

Åh Herre, jeg ber om at min familie skal se Deg før - lenge før - du henter oss hjem. Kall på dem og dra dem til Deg Herre, jeg ber!

Fornyelse og helliggjørelse.

 2.Krøn 29 forteller om en fornyelse i Herrens hus. Jeg syntes det var både spennende og rørende, og det fikk meg til å tenke på vår egen menighet som lengter etter fornyelse og vekst. 

 2 Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.  3 I det første året han regjerte, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og satte dem i stand.  4 Så lot han prestene og levittene komme, og han samlet dem på den åpne plassen mot øst.  5 Han sa til dem:
        «Hør på meg, levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige huset til Herren, deres fedres Gud, og få urenheten ut av helligdommen! 

Det nye testamentet snakker også om helliggjørelse. 
1.Kor 1;2 skriver "hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget i Kristus Jesus og kalt til å være hellige"
Rom 6;19 "Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige."
Rom 12;1-2 "Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.  2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne."
Og sist men ikke minst :-) Heb 12;14 "Uten helliggjørelse skal ingen se Herren"  Jeg ble gjort oppmerksom på at dette høyst sannsynlig handler om at jeg ved å leve helliggjort gjør Gud synlig for andre.   

Krønikerkapitlet fortsetter;

11 Mine sønner, vær nå ikke likegyldige! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans ansikt og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse.»

 25 Så lot han levittene stille seg opp i Herrens hus med symbaler, harper og lyrer, slik David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde bestemt. For det var Herren selv som hadde gitt dette påbudet gjennom profetene sine. 26 Levittene sto der med musikkinstrumentene til David, og prestene med trompeter. 27 Da bød Hiskia at brennofferet skulle bæres fram på alteret. Og samtidig som ofringen tok til, begynte sangen for Herren og trompetene å lyde, sammen med instrumentene til David, Israels konge.
    28 Hele forsamlingen bøyde seg og tilba mens sangen lød og trompetene klang, og det varte til ofringen var slutt. 29 Da de var ferdige med ofringen, falt kongen og alle som var sammen med ham, på kne og tilba. 30 Så bød kong Hiskia og stormennene at levittene skulle lovsynge Herren med ord av David og seeren Asaf. Og de sang lovsanger med stor glede og bøyde seg ned i tilbedelse.
  
Snakk om lovsangsfest :-) 

 34 Men det var for få prester til å flå alle brennofferdyrene. Derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var fullført og alle prestene hadde helliget seg. For levittene hadde helliget seg av et oppriktig hjerte, mer enn prestene.

Levittenes oppriktighet var blitt lagt merke til. 

Herre, i dag vil jeg først og fremst be for menigheten vår. Takk for lengselen jeg møter hos flere i vår menighet. Jeg ber for hver enkelt av dem. Herre, Du ser deres hjerter. Jeg ber om fornyelse i hjertene våre! For det vil jo påvirke oss som menighet. Herre, vis oss veien!

Bønn for barna våre

Jeg leser om alle kongene i krønikerboken. Konger som gjør det som er godt i Herrens øyne, og konger som gjør det som er ondt. Og hvordan Gud rettleder dem, enten med velsignelse og hjelp, eller med vrede og dom... Det kan se hardt ut, men det er Guds kjærlighet som ligger bak også dette. For Han lengter etter at de skal omvende seg til Ham som er LIVET. 

Samtidig leser jeg i Joh åpenbaring. Også her ser vi en Gud som lengter etter å opprette en ny himmel og jord der bare godhet rår. Men før der kommer en dom... oppgjørets time. Jeg syntes det er både tøft og vanskelig å forstå. Men jeg forstår i alle fall at Gud ikke er en likegyldig Gud! Han er rettferdig, og Han har makt. All ondskap vil få sin dom.

Når jeg leser dette, kjenner jeg selvsagt en nød for familien som ennå ikke tror. For en dag skal ALLE se Ham og møte Ham. Jeg ber, som Abraham gjorde for Lot. Da Gud sendte sine engler til å redde Lots familie. Ja, til og med når Lot stod der og var i tvil, så tok englene tak i Lots hender og dro ham ut av byen. Med Abrahams bønner kunne de ikke gjøre noen ting før Lot var ute av byen. 

Det er en annen viktig ting jeg trenger å be. Herre, hva kan jeg gjøre her og nå? For min familie? Hvordan kan jeg formidle Deg til de som allerede har hørt, men ikke tror? Herre, jeg ber, vis meg veien. Måtte ditt lys skinne sterkere gjennom meg, så de kan se Deg gjennom meg. Jeg vet - det er fortsatt mye i meg som ikke er lik Deg... 

Vandre med Gud

I 2.Krøn 27 leser vi om kong Jotam;

Og Jotam ble mektig, for han vandret stadig for Herrens, sin Guds åsyn. 

Kanskje ikke helt det samme, men det minnet meg om hva Salomo skrev i Ord 10;22

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til.

Også tenker jeg på det Jesus sa; "Uten meg kan dere intet gjøre"  (Joh 5;5-8)

Det i I HAM, og med Ham at livet blir rikt - rett og slett :-) 

24Herren velsigne deg og bevare deg! 25Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! 27Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem. (4.Mos 6) AMEN