En kamp å kjempe...

 I 2.Kor 10;4-5 finner vi noen spennende Ord;

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 

 
For noen år siden leste jeg en bok som het "Kampen om ditt sinn" av Joyce Meyer. Og som tittelen sier, er det rett og slett en kamp i tankelivet vårt. Som Paulus beskriver det her; festningsverk, tankebygninger og  høyder. Tanker som i blant tårner seg opp og vokser seg til store problem... 
Så Paulus sitt råd om å ta hver tanke til fange, det er et godt råd! Noen tanker trenger rett og slett å forkastes eller byttes ut med noe som er bedre. Og det beste av alt; dette både kan og vil Gud hjelpe oss med! Men det krever også at jeg er lydig... mot Kristus Jesus.

En viktig detalj til dette er å lytte til tankene sine - bli oppmerksomme på dem. Det er nemlig fort gjort å bli lurt av tanker som virker sanne, men som i virkeligheten bare vil ødelegge. 
Et eksempel er tanker som bare vil gi opp fordi alt er håpløst. Sannheten er at ting kan være vanskelige, men ALT er ikke håpløst. Om vi bærer på slike tanker lenge nok, vil det som Salomo sier "tære på marg og bein" 

Det neste kapitlet (2.Kor 11) forteller om en helt annen type kamp som vi ikke opplever her i vårt frie land. Men tenk hva Paulus møtte og likevel sto trofast gjennom tjenesten? Tenk hvilken velsignelse vi har i dag, fordi han holdt ut og ikke ga opp. 
Også i dag er det mennesker som lider på kroppen for navnet Jesus skyld. Be for dem! Be for de som utholder alt, og fortsetter å forkynne Ordet.

Paulus forteller korinterne; "Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser - i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet." (v.23-27)

Kjære Far, takk for at jeg har det så godt her i dette frie landet. Jeg har ikke en kamp på kroppen som Paulus opplevde, eller som mange troende bl.a. i Burma opplever. Jeg har likevel en kamp å kjempe. Kanskje en kamp for å holde meg åndelig våken.. En kamp i tankelivet hvor det er lett å bli ført på ville veier.. 
Også i dag vil jeg be bønnen kong David lærte meg gjennom salme 139 "Ransak og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei"

Herrens salvede

 Så er kong David igjen på flukt da, i 2.Sam 16. Denne gangen fra sin egen sønn som har lurt til seg kongemakten. David er i sorg. Det så vi veldig tydelig i forrige kapittel; "30 Men David gikk gråtende oppetter Oljeberget med dekket hode og barfotet."

Under denne flukten kommer det en mann av Sauls slekt og roper forbannelser over David og sier dette har hendt for alt han har gjort mot Saul. Noen vil ta kongen i forsvar, men David svarer;

 Når han forbanner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det? 11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham bare forbanne, for Herren har befalt ham det. 12Kanskje Herren ser til meg i min nød, så Herren gir meg lykke til gjengjeld for den forbannelsen som har rammet meg i dag. 13Så gikk David og mennene hans fram etter veien mens Sjime’i gikk oppe i lien jevnsides med ham. Han gikk og bannet, og han kastet stein og sand mens han gikk der jevnsides med ham.

Han hadde det ikke akkurat godt... Men tenk at han faktisk fortsatt var Guds salvede!! Selv om han verken trodde eller følte det her. Han hadde likevel fortsatt håp til Gud, og satte ikke i gang noe eget.

Du og jeg er frelst av nåde, uansett hva vi måtte møte eller føle! Vi er Guds barn pga det JESUS har gjort, ikke pga hva vi har fortjent eller oppnådd. "For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave" Ef.2;8

En annen ting jeg la merke til, var det siste verset i dagens kapittel fra Samuelsboken.

I den tid gjaldt et råd som Akitofel ga, like så mye som om en hadde spurt Guds ord til råds. Så mye gjaldt hvert råd av Akitofel både hos David og hos Absalom.

Jeg googlet litt på dette navnet, og fant ut at det på hebraisk betydde "Bror av flauhet" eller "ugudelighet" Ganske interessant... Det er viktig for oss å ha noen forbilder, noen som leder oss. Men vi må hele tiden være på vakt så de ikke blir "guder" for oss. Det er bare EN Gud.

Jeg ber for dagen i dag. Spesielt for de som opplever tunge dager, og som kjenner seg knust og fortvilet. Takk at Du Herre, kan lyse opp i mørket, Du som er vår frelser og far, Du hører når vi ber.

Kongenes Konge kan!

 I dagens kapittel lurer Absalom mange - veldig mange. Til og med sin egen far... 

Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av veien til porten. Når det så kom en mann som hadde en sak han ville føre fram for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer, 3da sa Absalom til ham: Saken din er god og rett! Men hos kongen er det ingen som hører på deg. 4Så sa Absalom: Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da skulle hver mann som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe ham til sin rett. 5Når noen gikk fram og ville bøye seg for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham. 6Slik gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom. Og Absalom stjal Israels menns hjerte.

Det er faktisk fort gjort å la seg lure... selv om jeg også undrer meg over at de ga opp så fort. De prøvde jo ikke en gang. Kjente de kongen så dårlig?

Dette minnet meg om alle de som bærer på både tunge byrder og trøbler i livet. De tror det ikke er håp... at det ikke er noen vits i å gå til kongenes Konge. Men de kjenner Ham ikke. Også stopper de før de har prøvd... I blant er det den onde som pøser på med tanker om at det er nytteløst. Ja, han kan til og med komme med råd som bare gjør alt verre. 

Herre, vi vet at du er LYS i mørket. Hjelp oss så vi kan være motvekten i dette. "Absalom" får ikke stå ved porten alene. Vi vil være med å rope at kongenes Konge kan mer enn hjelpe!

(2.Kor 5) 17Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 18Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. 19Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.  

Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg være våken og se når andre trenger å høre sannheten om Deg.

Bevar ditt hjerte

 2.Sam 13 er et vondt kapittel. Amnon er så oppslukt av et begjær han vet er feil... likevel gir han det fritt spillerom. Uten tanke for hva dette vil gjøre med andre. Til og med hans egen søster.

Dette lærer oss i alle fall hvor viktig det er å ta tak i feil tankemønster, lenge før det tar overtaket på oss....

Amnon ga disse feil tankene næring ved å fortsette å grunne på dem. Ja, han ble til og med "oppmuntret" av de han var sammen med, til å gi det fullt rom. Hvem vi er sammen med, hvem som er våre nærmeste venner - det er lurt å velge rett allerede her.

En annen ting jeg tenker på, er David. Jeg skrev at Salomo var beviset på Guds fullstendige nåde. Og det er det!! Men det var også noe annet som kom fram gjennom profetien til Natanael. Davids valg ville få konsekvenser, bl.a. i hans familie.

Jeg skal ikke si at dette var Davids skyld. Amnon tok sine egne valg. Det er likevel viktig å tenke på at selv om Guds nåde er stor, og Han tilgir gjerne - så får våre valg konsekvenser på en eller annen måte.

Davids bønn fra salme 139 blir viktig "Ransak og kjenn mitt hjerte. Se om jeg er på den onde veil, og led meg på evighetens vei" Å gå til Ham FØR det går galt er utvilsomt det beste...

Til slutt vil jeg ta med et vers fra 2.Kor 7;10 

For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død. 

Dette verset minnet meg om en undervisning jeg fikk en gang, om forskjellen på fordømmelse og formaning. For djevelen vil gjerne undertrykke oss med å peke på alt som er galt, og samtidig minne oss om at vi bare kan gi opp.... (verdens bedrøvelse virker til død) Slike tanker er ren fordømmelse, og det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus (Rom 8)
Formaning derimot, er når Gud peker på hva som er feil. Han vil aldri trykke ned eller få oss til gi opp. Nei, Gud har alltid en løsning. Han vil peke på en vei ut av det (Guds sinn virker omvendelse til frelse)

Kjære Gud, i dag vil jeg igjen takke for din underfulle nåde! Takk at den gjelder, uansett hva jeg har møtt i livet. Jeg kan nok måtte bære på noen konsekvenser, men du svikter ikke. 

Jeg kom til å tenke på en annen ting også. Rom 8 forteller også at alle ting tjener til gode for den som elsker Gud. Og det har vi sett. Mennesker som bærer konsekvenser etter feil valg, men som Gud bruker til det gode for den som elsker Gud. De kan bl.a. være til trøst og hjelp for andre som møter det samme som de en gang møtte. Og ble frelst. Gud er god!

Matt 5:4. 26:75. 27:3-5.

Balanse mellom rettledning og nåde

 I dagens kapittel 2.Sam 12 kommer profeten Natan til David (som jeg nevnte i går) Han forteller en historie om en rik mann som hadde mye, og likevel tok en annen manns eneste lam...

David blir sint og sier "Denne mannen skal dø, og han skal betale firedobbelt tilbake" Han ser tydelig den andres feil, men ikke sin egen - enda.

7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde deg ut av Sauls hånd. 1Sam 16:1,13.

8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, så ville jeg ha gitt deg enda mer, både det ene og det andre. 9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne?

Når Natan frimodig forteller sitt budskap, blir han ikke sint eller fornærmet. Tvert imot innser han plutselig hva han har gjort, og og ber Gud om nåde.

Om jeg hadde våget meg på noe lignende som Natan gjorde, hvordan ville det bli mottatt? Sjansen for at jeg ville blitt satt på plass som dømmende er stor. I dagens budskap er hovedtyngden "Du skal ikke dømme, det er nåden som gjelder"

Det ER nåden som gjelder. Men vi har blitt så redd for å peke på synd, eller hva som er rett. Vet folk i dag hva de trenger nåden til..? Vet folk at de faktisk trenger nåde?
Og når noen farer vill - hvem tør å si i fra?

Tilbake til historien om David. Sønnen Batseba fødte døde. Da står det;

24 David trøstet Batseba, sin kone, og han gikk inn til henne og lå hos henne. Hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham. 

Dette er så absolutt et bevis på at Guds nåde virkelig er NÅDE. Tenkt at det var gjennom nettopp Batseba at den neste kongen skulle komme. En som var elsket av Gud. 

Fikk lyst til å legge ved en video med en israelsk lovsang hvor den yngste sangeren bare er 12 år. Vi kan jo leke med tanken på at det er David og sønnen Salomo som synger :-D 

Skatt i leirkar

 Først så tenkte jeg at dagens to kapitler var to helt forskjellige temaer. Men etter hvert så jeg at de faktisk henger litt sammen.

Det første kapitlet (2.Sam 11) er om David og Batseba. Et velkjent feiltrinn....
For en tid tilbake hørte jeg en preken rundt denne historien, som gjorde inntrykk på meg. "Tell the Time Traveler to Keep on Traveling" Han bygger på historien Natanael forteller David, da han innser hva han har gjort...

Underlig at han ikke så det før? Eller kanskje han så det, men skjøv det unna med "gode" unnskyldninger? 
Nå er det en god stund siden jeg hørte denne prekna :-) men et par detaljer gjorde så inntrykk at jeg tenker på dem rett som det er. Det ene var at David som vanligvis var med under kampene og ledet det hele an - han slappet av og gikk omkring på taket av kongens hus. Og der så han denne kvinnen. Poenget ble å holde seg nær til Gud og være aktiv - ikke sløvne hen.
Det andre og kanskje viktigste, var historien til Natan. Han forteller om en reisende som kom og ble ønsket inn for å gi mat og rom. Nå skulle man tro at det var en bra handling. Men i denne sammenheng er den reisende et bilde på fristelse. Og DEN reisende skal vi bare sende videre på reise, uten å invitere inn i hjertet. For fristelser kommer, vi behøver bare ikke varte dem opp ;-)
Lettere sagt enn gjort kanskje? Men det var her Jentezen Franklin oppmuntret til å si "Keep on travling"
En setning jeg tenker når tunge tanker kommer også... Keep on travling :-D

I det neste kapitlet (2.Kor 4) er det Paulus som oppmuntrer. Han sier bl.a.

For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. 1Mos 1:3. Jes 9:1,2. Heb 11:6.

7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den rike kraften skal være av Gud og ikke fra oss selv. 

Det var da jeg leste v.7 at jeg kjente disse to kapitlene hang sammen. David var en mektig mann som gjorde mye bra. En mann etter Guds hjerte. Men her viser David at også han er et leirkar... som trenger Guds nåde. Guds kraft. 
David fortalte mye om dette også, gjennom livet han levde. Hans avhengighet av Guds nærvær.

16Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 

Takk Herre, at Du kan fornye mitt sinn! Dag for dag. Takk for skatten det er å tilhøre Deg!
v.1. Ef 3:16. 4:23,24.

Tillit eller mistenksomhet...

 I 2.Sam 10 leser vi om David som mente godt da han sendte noen av sine menn for å trøste en konge som nettopp hadde mistet sin far. Men det gikk ikke helt som han hadde tenkt...

1En tid etter skjedde det at Ammons barns konge døde, og Hanun, sønnen hans, ble konge i hans sted. 1Krøn 19:1-5. 2Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, likesom hans far viste meg vennskap. Og David sendte noen av tjenerne sine for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land. 3Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun, sin herre: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Mon det ikke heller er for å utforske byen at David har sendt sine tjenere til deg, for å utspeide den og så ødelegge den.

Den stakkars kongen hadde ikke så gode rådgivere? Jeg mener... Det hadde jo tydeligvis vært et godt forhold mellom hans far og kong David. Så hvor kom mistenksomheten fra?
Kanskje fra Davids historie? Han var jo kjent som en kriger... tross alt. 

Det triste her er altså at David mente godt, men det ble ikke mottatt som det. Og det hele endte altså med krig...

Det er en historie å kjenne seg igjen i. Ting som blir sagt på ett vis, men som blir oppfattet som noe helt annet. Ting som ble gjort i god tro, men som resulterte i noe helt uventet. 
Det skjer andre veien også. At man tror det beste, også viser det seg å være bare elendighet...

Selv i menigheten kan vi streve i blant. Vi er bare mennesker, og det er det mange som har fått erfare. Selv Paulus erfarte det i de aller første menighetene.

Gud visste dette, og likevel utvalgte han oss. Skjøre mennesker. Han elsker oss, og ønsker noe mer for oss. Han som kan forvandle. Han som kan frelse. Det er ikke alltid så lett å ha tillit til mennesker, men vi kan alltid ha tillit til Gud! 

Salme 9;11 sier
De som kjenner ditt navn, har tillit til deg,
for du svikter ikke dem som søker deg, Herre.

Salme 56;4-5 
Når jeg er redd, vil jeg stole på deg, med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?

Ef.3;11-12
Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.

Herre, i dag ber jeg for de som bærer på skuffelser. Det kan være så mange grunner til det. 

Takk for at vi alltid kan komme til Deg, med frimodig tillit. Du forstår.  

Bønn for de som lider

 I dagens kapittel (2.Kor 1) forteller Paulus om en stor fare de nettopp har vært gjennom. Måten han beskriver det på, forteller meg at Gud er med dem gjennom det de møtte (han snakker om trøst i trengsel) Og det trengte de virkelig... for dette ble tøft;

For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi måtte gjennomgå i Asia. Den var over all måte tung, tyngre enn vi var i stand til å bære, så vi til og med tvilte på at livet sto til å redde. Apg 19:23. 1Kor 15:32. 9Vi regnet oss alt som dødsdømte, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, han som reiser opp de døde. Jer 17:5,7. Rom 4:17. 10Han fridde oss og frir oss fra så svær en dødsfare, og vi har det håpet til ham at han også heretter vil fri oss. 2Tim 4:18. 11Også dere må komme oss til hjelp med bønn, slik at det fra manges munn kan lyde rikelig takk for oss, for den nåde som er oss gitt. 

Også dere må komme oss til hjelp med bønn

Det er så mange som lider, så mange som trenger våre bønner. Veldig mange flere enn jeg kjenner til - men jeg kan i alle fall be for de som Gud minner meg om, eller som jeg har hørt om.

Urolighetene på grensa mot Ukraina har fått meg til å tenke på menigheten jeg en gang fikk være med å besøke. Ja, be for de troende i Ukraina.
Jeg har også hørt om forfølgelsen av kristne i Burma, og mange som er på flukt.

Har du noen du tenker ekstra på, som trenger våre bønner?

Herre, jeg ber for dagen i dag. Og jeg ber for de som Du har lagt på mitt hjerte. Fortsett å minne meg på dem gjennom dagen - jeg vil løfte dem opp til Deg Herre, og be for dem!

Paulus

 I 1.Kor 16 skriver Paulus "For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere" 
En spennende kommentar. Tenk at se den store og virksomme døra, på tross av mange motstandere? Jeg tenker det er Gud som hjelper ham å se noe andre ikke ser...

Noen ganger trenger vi hjelp til det å se. Som da Elia ba for tjeneren sin i 2Kong 6;17

Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja.

Og da Paulus ba for sine venner i Ef.1;18-19

Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. 

Andre ganger må vi rett og slett bare stole på Gud. Jeg tenker på hva Jesus sa til disippelen Thomas, der han fikk kjenne på Jesu sår i hendene og i siden

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»  (Joh 20;29)

Et annet vers jeg stoppet litt opp ved i dagens kapittel (1.Kor 16) var dette;

17 Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet hit. De har utfylt savnet av dere. 18 De har styrket både min og deres ånd. Slike som dem skal dere vite å verdsette! 

Paulus var den sterke lederen, med så utrolig mye kunnskap. Men også han trengte støtte og oppmuntring i blant! La oss be for våre forkynnere og våre ledere. Ja, la oss være en støttespiller der vi kan!

Herre, i dag ber jeg for lederteamet i vår menighet. Ja, jeg ber til og med for de jeg ikke ser.... for vi trenger flere folk i teamet. Jeg ber for de som forkynner Ditt Ord. Hjelp oss Herre, til enda mer å elske hverandre og være gode støttespillere. Ikke bare i menigheten, men i familien, blant venner, blant naboer og på arbeidsplassen. 

Av Guds nåde

 I dag er det Paulus som rører hjertet mitt. 

9For jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet. 9:1. Apg 8:3. 9:1,3-5.Gal 1:13. Ef 3:8. 1Tim 1:13,15. 10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. (1.Kor 15)

Tenk hva Paulus ble, av Guds nåde! Paulus hadde gitt alt, og var en stor leder. Likevel visste han at det hele bygde på Guds nåde.

Tenker det også er en oppmuntring til ikke å gi opp når ting ser mørkt, vanskelig eller smått ut. For Gud er en mester i å bygge fra ingenting. Han som er skaperen av alt. 

Også David fortsetter å røre hjertet mitt. I dagens kapittel danser han av glede fordi Herrens paktkiste er kommet tilbake til Jerusalem. Hans kone Mikal skammet seg over ham og mente han ikke viste sin verdighet. Han som var konge... Svaret til David er nydelig syntes jeg. Det viser hvem som betydde mest i Davids liv - uten tvil. 

20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag - han som i dag har blottet seg for øynene på tjenestejentene til tjenerne sine, slik som simple folk pleier å gjøre!

21Da sa David til Mikal: For Herrens åsyn, han som utvalgte meg fremfor din far og fremfor hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel - for Herrens åsyn har jeg danset. 5:2. 7:8. 1Sam 13:14. 15:28. 22Og jeg vil gjøre meg enda ringere enn så og bli liten i mine egne øyne. Og de tjenestepikene du talte om, sammen med dem vil jeg æres.  (2.Sam.6)

Å Herre, måtte det alltid være Du som er det viktigste for meg også. Uansett hva jeg måtte møte! Takk for din nåde som virker i meg. I DEG kan jeg vokse og bli den jeg var ment å bli. 

Du er hellig, hellig, ingen er lik Deg Gud
   Du er hellig, hellig, ære til Deg Guds lam

Alltid skal jeg gi Deg ære, elske Deg mer og mer

Her i Din nærhet hvor jeg hører til

fylles jeg med Din fred