søndag 1. august 2021

Salme 129-132

 Fra dagens salmer velger jeg ut dette;

129

så skal Israel si.
   
  2 Hardt har de stridd mot meg helt fra min ungdom,
        men de har ikke vunnet over meg.
   
  3 På min rygg har plogmenn pløyd
        og trukket lange furer.
   
  4 Men Herren er rettferdig;
        de gudløses rep har han hogd av.

Dette minnet meg om noe Paulus skrev i 2.Kor 4

 7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv.  8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet,  9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. 

Gud har ikke lovet et probleløst liv, men Han har lovet å være med og gi styrke og mot.

16 Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. (også 2.Kor 4)

130

2 Herre, hør min røst!
        Vend øret til og lytt
        når jeg trygler og ber.
   
  3 Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre,
        hvem kan da bli stående?
   
  4 Men hos deg er tilgivelsen;
        derfor må vi frykte deg.
   
  5 Jeg venter, ja håper på Herren,
        jeg venter på hans ord.
   
  6 Jeg stunder etter Herren
        mer enn vaktmenn etter morgenen,
        vaktmenn etter morgenen.
   
  7 Vent på Herren, Israel!
        For hos Herren er miskunn,
        hos ham er full forløsning.
   
  8 Herren vil forløse Israel
        fra alle deres synder.

131

 jeg har brakt min sjel til ro
        og gjort den ganske stille,
        som et lite barn hos sin mor
        når det har stilt sin tørst;
        slik er min sjel i meg.


Salmisten gjorde et bevisst valg. Roen og stillheten var ikke noe som bare kom av seg selv. Salmen hadde også overskriften "Ydmyk tillit til Herren" Noe å lære :-)

132

 11 Herren har sverget David en ed,
        et pålitelig ord, som han ikke går fra:
        «Menn som er av din ætt,
        vil jeg sette på din trone.

Jeg ser Davids tillit og tro til Gud i dette verset, og i siste del av denne salmen ser jeg for meg at det er en profeti om Jesus, og samtidig Guds bekreftelse til David.

 13 For Herren har utvalgt Sion,
        som han vil ha til bolig:
   
 14 «Dette skal være mitt hvilested for alltid,
        her vil jeg bo, det er mitt ønske.
   
 15 Maten på Sion vil jeg velsigne,
        og de fattige vil jeg mette med brød.
   
 16 Sions prester kler jeg med frelse,
        og de fromme skal rope av fryd.
   
 17 Der lar jeg Davids-ætten få makt,
        jeg gjør en lampe i stand for min salvede.
   
 18 Hans fiender vil jeg kle med skam,
        men på hans hode skal kronen stråle.»

Herre, i dag vil jeg takke for den DU ER. Jeg ser bare en liten del, men bare dette lille er STORT for meg. Du er min frelser. En trofast Gud som holder det Han lover. En som gir styrke og håp når jeg trenger det. En som svarer på bønn når jeg roper. En som elsker - ja også en som jubler over barna sine. 

 17 Herren din Gud er hos deg,
        en helt som har makt til å frelse.
        Han gleder og fryder seg over deg
        og gir deg på ny sin kjærlighet.
        Han jubler over deg med fryd
   
(Sef.3;17)




lørdag 31. juli 2021

Neh 7

 I dagens kapittel er byggingen av muren rundt Jerusalem ferdig. Men byen selv er ikke helt ferdig enda;


4 Byen var nå stor i utstrekning, men hadde få innbyggere, og husene var ennå ikke bygd opp igjen.  5 Da gav Gud meg den tanken at jeg skulle samle stormennene og forstanderne og hele folket, så de kunne føres inn i ættelister. Jeg fant boken med listene over dem som først var kommet tilbake, og der stod det skrevet: 

Og så ramses det opp mange navn. Ikke bare hvem de er, men hvem deres forfedre er. Hvem de nedstammer fra. Det med identitet har stor betydning. I v.61-64 møter vi noen som ikke kunne finne navnet på sine forfedre. Grunnen ser ut til å være at de hadde valgt andre navn, navnet på sine koner og nye slektninger. Dette navnebyttet resulterte nå i at de ble funnet uverdige til prestetjeneste...  

Jeg reflekterte litt over dette og tenkte på navnet JESUS som nå er min åndelige identitet. I himmelriket er dette det eneste navnet som kan gjøre meg verdig. Jeg er veldig stolt av min pappa her på jorden, og har ofte sagt at jeg er takknemlig for den arven han har gitt meg, ikke minst i forhold til min tro. Likevel er det ikke pappas navn som kan frelse meg. Det er bare ett navn som gir frelse; JESUS

Identitet handler både om arv og om valg. Og valg, det møter vi mange av hver dag. Herre, i dag ber jeg for alle valgene jeg må ta. Måtte jeg velge de gode! Jeg ber for mine søsken i troen i dag, og valgene de står over. Vi trenger deg som vår gode veileder! Også i dag ber jeg for mine barn og valgene de står overfor. 

fredag 30. juli 2021

Josva 12-14

 Dagens tre kapitler ble slått sammen, da de alle tre omhandler fordelingen løfteslandet. Mest historie i dag, og ikke så mye å kommentere. Men kap 14 skiller seg ut, da det forteller om Kaleb. Josva og Kaleb - hvilken historie de etterlot seg?! Ingen tvil om at Josva var den største av de to, som den fantastiske lederen han var. Men også Kaleb ble rikelig velsignet for sin tro, og sin trofasthet mot Gud.

6 Da kom Juda-sønnene til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea.  7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Og jeg brakte ham melding tilbake etter beste skjønn.  8 Mine frender som fulgte meg dit opp, tok rent motet fra folket. Men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud.  9 Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10 Nå ser du at Herren har holdt sitt løfte. Han har latt meg leve de førtifem årene som er gått siden han talte dette til Moses, hele den tiden Israel vandret i ørkenen. Og nå er jeg, som du ser, en mann på åttifem år. 11 Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning. 12 Så la meg nå få denne fjellbygden som Herren talte om den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store befestede byer. Men Herren vil vel være med meg, som han har sagt, så jeg får drevet dem bort.
   
 13 Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og gav ham Hebron til odel og eie. 14 Slik gikk det til at Kaleb, Jefunnes sønn, av Kenas-ætten fikk Hebron, som tilhører hans ætt den dag i dag, fordi han holdt seg trofast til Herren, Israels Gud.

Tillit til Deg Gud - uansett hva andre måtte si eller mene. Det var hva Kaleb lærte oss. Av 12 speidere, var det 10 motløse. 10 menn som var motløse, og bare én som støttet ham. Jeg tror Kaleb hadde stått like sterkt om han så hadde stått alene. Men det var sikkert godt å ha støtten fra Josva :-)

Herre, det er godt å finne støtte hos andre. Vi trenger det. Men det viktigste uansett, er å holde seg til Deg og finne støtte hos Deg. Hjelp meg Herre, å hele tiden søke å finne den rette vei. Ikke bare følge strømmen (det gjorde nemlig Israel den gangen - fulgte strømmen de 10 pesimistene skapte... og da mistet de alt) Reis opp flere som Kaleb Herre - som holder seg nær Deg og kan være med å bygge Ditt rike!

torsdag 29. juli 2021

Apgj 17

 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge,  2 og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.  3 Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Det er Jesus, han jeg forkynner for dere, som er Messias.» 

Paulus gikk dit han pleide. Men selv var han ikke den han pleide å være - han var en helt ny skapning i Kristus Jesus. Tenk hvilken frimodighet han hadde! Det han underviste var radikalt, og absolutt ikke hva de pleide å høre. Og selv om mange kom til tro, vekket det også sterk motstand. 

Kjenner jeg trenger å be om veiledning og hjelp til å balansere rett mellom frimodighet og det å være vis... Eller forskjellen på det å være feig, og det å være klokt frimodig (leer) Jeg er veldig redd for å støte noen, eller for at andre skal tenke at jeg er sprø. 
Paulus var helt klart tøffere enn meg, men så hadde han også den kraft og veiledning han trengte. Han var åpen for det. 
Takk for ditt løfte Herre, om at vi skal få kraft! Jeg ber om kraft og visdom i høsten som ligger foran.

26 Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

Herre, takk at Du er nær dem som søker Deg!

Paulus var som sagt frimodig i sin tale, og det ble ikke alltid like godt mottatt...

 32 Men da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi hører deg gjerne tale mer om dette en annen gang.» 33 Så gikk Paulus fra dem. 34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som hette Damaris og noen andre.

Herre, måtte jeg våge å være mer frimodig til å dele hva jeg står for, uten å tenke på hva andre måtte tenke og mene. Det er jo noe DU kan ta deg av. Måtte jeg være åpen for "den rette tid" og at "Du gir meg Ord"


tirsdag 27. juli 2021

Sef 1-3

  12 På den tid skal det skje
        at jeg gjennomsøker Jerusalem med lys og lykt
        og krever mennene der til regnskap,
        de som sitter stive
        over bermen av sin vin
        og sier med seg selv:
        «Herren gjør verken godt eller ondt.»

En tid av likegyldighet... 

I Sef 3:7 leser vi også;

 7 Jeg sa: «Bare du ville frykte meg
        og ta imot lærdom!»
        Så skulle byens boliger ikke bli ødelagt,
        og aldri skulle den rammes av min straff.
        Men de syndet sent og tidlig
        og gjorde bare ondt.

Herrens vrede og dom gjør vondt å lese, selv om den er fortjent. 
Likevel kjenner jeg også en annen tone i hjertet, fra Jesaja "Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom" 


Som flere av profetene har også Sefanja et håp i slutten av sin tordentale. 

    17 Herren din Gud er hos deg,
        en helt som har makt til å frelse.
        Han gleder og fryder seg over deg
        og gir deg på ny sin kjærlighet.
        Han jubler over deg med fryd
   
 18 som på en høytidsdag.


Herre, hvordan ville din dom vært i dag? For landet vårt? For menigheten vår? For meg..? 

Jeg hører din lengsel i Ordene "Bare du ville frykte meg og ta imot lærdom..." Herre, måtte du åpne mine øyne, ører og hjerte - så jeg kan lære av Deg!"



        

søndag 25. juli 2021

Salme 125.128

 Fra dagens salmer velger jeg ut dette;

125

     De som stoler på Herren,
        er lik Sion-fjellet;
        det rokkes ikke, men står for evig.
   
  2 Som fjellene omgir Jerusalem,
        slik hegner Herren om sitt folk
        fra nå og til evig tid.

126

 3 Ja, store ting har Herren gjort
        mot oss, og vi ble glade.
   
  4 Vend vår lagnad, Herre,
        som bekkene i Negev!
   
  5 De som sår med tårer,
        skal høste med jubelrop.
   
  6 Gråtende går de og sår sitt korn,
        med jubel skal de komme og bære sine kornband.

127

 Hvis ikke Herren bygger huset,
        arbeider bygningsmennene forgjeves.
        Hvis ikke Herren vokter byen,
        våker vaktmannen forgjeves.

  3 Se, barn er en gave fra Herren,
        livsfrukt er en lønn fra ham.

128

Salig er hver den som frykter Herren
        og vandrer på hans veier.
   
  2 Du får nyte frukten av ditt strev.
        Salig er du, det skal gå deg vel.
   
  3 Din kone er som et fruktbart vintre
        der inne i ditt hus,
        og dine sønner rundt ditt bord
        er som unge oliventrær.
   
  4 Ja, slik blir han velsignet,
        den mann som frykter Herren.

I dag vil jeg takke deg Herre, for min familie! En velsignelse og gave fra Deg :-) Og samtidig vil jeg be for dem, at Du skal bevare og velsigne dem videre. Måtte de få smake og se at Du er Gud!

lørdag 24. juli 2021

Nehemjal 4-6

 Nehemia oppmuntrer til og leder gjenoppbyggingen av muren rundt Jerusalem. Og det er ikke uten motstand. 

Da Sanballat fikk høre at vi bygde på muren, ble han arg og sint. Han spottet jødene  2 og sa til sine frender og til stridsmennene i Samaria: «Hva er det disse usle jødene driver på med? Skal de få gjenreise muren?

Men Nehemia står ikke alene, han vet hvem han kan gå til

«Hør, vår Gud, hvordan vi blir spottet! La spotten komme tilbake på dem selv! 

 13 Da lot jeg folket stille seg opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte dem opp ætt for ætt med sverd og spyd og buer. 14 Da jeg så dem stå der, trådte jeg fram og sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren, han som er stor og fryktinngytende, og strid for brødre, sønner og døtre, koner og hjem!»
  
17 ... Når bærerne tok sin bør, arbeidet de med den ene hånden og holdt våpenet med den andre. 

20 Når dere hører lyden av hornene, hvor dere så er, skal dere samle dere omkring oss. Så vil Gud stride for oss.» 

I det 4 kap hørte vi om motstanden utenfra. Og Nehemja oppmuntrer ved Guds hjelp, til å kjempe.
Men i blant kommer det også kamper innenfra... Det beskrives i det neste kapitlet;

På den tiden kom mange menn og konene deres med sterke klagemål mot sine jødiske landsmenn. 

 6 Da jeg hørte deres klagemål og det de fortalte, ble jeg brennende harm.  7 Etter å ha tenkt saken igjennom, irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: «Dere legger byrder på deres landsmenn!» 

Også denne gangen får Nehemja Guds hjelp til å lede dem rett. 

I det sjette kapitlet blir muren fullført.

Sanballat, Tobia, araberen Gesjem og de andre fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd opp igjen muren, og at det ikke var noen sprekk i den lenger, bortsett fra at jeg ennå ikke hadde satt inn dører i portene.  2 Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og bad meg komme til et møte med dem i Hakkefirim i Ono-dalen. Men de tenkte bare på å skade meg.  3 Jeg sendte noen menn til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og drog ned til dere.»

Muren er fullført, og motstanden fortsetter. Men Gud er med Nehemja og hjelper og veileder ham gjennom alt.

 15 Femtito dager etter at vi begynte med arbeidet, stod muren ferdig, den tjuefemte dagen i måneden elul. 16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkene omkring oss fikk se det, mistet de mye av aktelsen for seg selv og skjønte at det var med vår Guds hjelp dette verket var utført.


Herre, i dag vil jeg først og fremst takke for at DU er med, at vi alltid kan søke Deg. Både når vi strever, og når vi arbeider. Når vi trenger hjelp og når vi har det bra.
Jeg ber for vår menighet i dag, og arbeidet vi skal starte opp igjen i september. Vi bygger kanskje ikke ødelagte murer... men vi bygger i alle fall kirke. En kirke som har ligget nede et helt år pga pandemi. Herre, hjelp oss å bygge rett! Hjelp oss å stå sammen! Tenn en ny gnist og brann i de som tror!


onsdag 21. juli 2021

Josva 11

 Dagens kapittel handler om krig... sånn sett er det et både tøft og vanskelig kapittel. Men jeg antar også at det var slik kongene vant sine områder den gangen. De dro på tokt...

Gud hadde lovet dem dette landet, men det var ikke et ferdigkjempet og ledig område. De måtte ta opp kampen og vinne det. 
Jeg tenker at det er på samme måte med vår frelse. Gud har lovet oss den, men den daler ikke bare ned i fanget. Det er også en kamp. "Mer land å innta" Men slik Gud var med Josva, er han også med oss! Hver dag.

Kampen Josva møtte var ikke liten. Men det var heller ikke hjelpen og styrken fra Gud :-D

Da Jabin, kongen i Hasor, fikk høre om dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, til kongene i Sjimron og Aksjaf  2 og til de andre kongene i nord, både i fjellbygdene og i Jordan-dalen sør for Kinneret, i lavlandet og i høylandet ved Dor ut mot havet.  3 Han sendte bud til kanaaneerne både i øst og vest, til amorittene, hetittene og perisittene, til jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av Hermon, i Mispa-landet.  4 De drog ut med hærene sine, en flokk så tallrik som sanden på havets strand, med hester og vogner i stor mengde.  5 Alle disse kongene kom sammen. De drog til Merom-elven og slo leir der for å gå til kamp mot Israel.
   
  6 Da sa Herren til Josva: «Vær ikke redd for dem! I morgen på denne tid skal jeg sørge for at de ligger falne foran israelittene. 

5.Mos 33;25 sier "Som dagen er skal din styrke være" og i Matt 28;20 sier Jesus "Å se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende"

Herre, takk for frelsen, og for ditt løfte om å være med hver dag! 

tirsdag 20. juli 2021

Apg 16

 I dagens kapittel forundrer jeg meg over disse versene;

 6 Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom Frygia og Galatialandet.  7 Da de var i nærheten av Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov.  8 De drog da gjennom Mysia og kom ned til Troas.  9 Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10 Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

Vi har jo vokst opp med de viktige versene Jesus sa "Gå derfor ut og forkynn evangeliet" Må innrømme at jeg rett som det er har hatt dårlig samvittighet på at jeg ikke har fått dette helt til... Så mange unnskyldninger kommer i veien. De vanligste for meg er at "alle vet jo om det" Her i Norge er vi jo et "kristent land" og mange har tatt et valg for eller imot. 
Men sannheten er nok at mange tror at de vet hva de sier nei til. 
Husker Leiv Holstad snakket om det en gang, at mange har et "vrengebilde" av Gud, og det er denne guden de ikke vil tro på. Om vi (JEG) hadde vært flinkere til å vitne om den sanne Gud, ville nok flere vendt om.

Men så til dagens Ord da, der Den Hellige Ånd hindret dem? Var det fordi Gud visste at de ikke var mottagelig? Eller handlet det hele tiden om å lede dem til Makedonia? Det vet jeg ikke, men det jeg i alle fall ble minnet om, er at vi ikke bare skal be Gud sende ut arbeidere - vi må også be for stedet vårt, at menneskene her skal være mottagelige for hva Gud har å si dem.

14 En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa.

Nå skulle man tro at det var stor framgang i arbeidet, siden Gud virkelig hadde ledet dem til Makedonia? Men hva skjer?

 22 Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og embetsmennene lot klærne rive av dem og befalte at de skulle piskes. 23 De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. 24 Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokken.

Det er ikke alltid ytre omstendigheter viser hva som er rett eller ikke... Også har var de under Guds ledelse! Fangevokteren og hans familie ble frelst!

 30 Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» 32 Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie. 33 I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 


Herre, i dag ber vi får vårt hjemsted! Både for de som tror, og de som ennå ikke har tatt imot deg. Hjelp oss som menighet å være levende arbeidere for ditt rike!

mandag 19. juli 2021

Habakuk 1-3

 Dagens profet åpner med en ærlig og fortvilet bønn til Gud.

 2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
        uten at du gir meg svar,
        klage og skrike til deg om vold
        uten at du frelser?
   
  3 Hvorfor lar du meg se urett
        og være vitne til ulykke?
        Jeg ser bare ødeleggelse og vold,
        det kommer til strid og trette.
   
  4 Derfor er loven maktesløs,
        og retten vinner ikke fram.
        For gudløse omringer de rettvise,
        og dermed blir retten forvrengt.

Jeg tror vi er mange som iblant har hatt behov for bare å rope ut våre fortvilte spørsmål til Gud... 
I dag tenker jeg også på alle de som er rammet av naturkatastrofer rundt om... og som har mistet både familie og eiendom og kanskje også helse. Kjære Gud - i dag er det nok mange som roper til deg, slik profeten gjorde her.

Selv om profeten hadde sin ærlige bønn, hadde han ikke gitt opp. Det neste kapitlet åpner slik;

Nå vil jeg stå på vakt,
        stille meg på min post og speide
        for å se hva han vil tale til meg,
        hva han vil svare på min klage.

Og det ga resultater :-) 

     2 Da gav Herren meg dette svar:
        Skriv synet opp,
        riss det inn på tavler,
        så folk kan lese det lett!

Så kommer det bl.a masse domsord over de som har undertrykket andre og gjort mye vondt. Men midt mellom disse ordene finner vi også dette;

 14 For jorden skal fylles
        med kunnskap om Herrens herlighet,
        likesom vannet dekker havbunnen.

20 Herren er i sitt hellige tempel;
        vær stille for ham, all jorden!

Det siste kapitlet er en stor lovsang til Gud. Når vi ser hvilken fortvilet situasjon profeten må ha vært i, er det både stort og lærerikt å lese. Mellom fortvilte ord om situasjonen gir han likevel Gud ære.

Hans herlighet dekker himmelen,
        jorden er full av hans pris.
   
  4 Glansen fra ham er som lyset,
        stråler går ut fra hans hånd.
        Hans makt er skjult i dem.

  18 Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud.
   
 19 Herren Gud er min styrke.
        Han gir meg føtter som en hind
        og lar meg ferdes på høydene.

Jeg ønsker å prise Deg Herre, og gi deg ære. Må innrømme at det er litt vanskelig å finne ord. Selv har jeg det så utrolig godt, men jeg tenker på de som lider stort i dag pga ekstremvær og naturkatastrofer... 
Tenker litt på en gammel salme av Petter Dass

Herre Gud, ditt dyre navn og ære 
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle,
de skal fortelle din ære. 

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler - blant stjernestimler i høye himler
utallig vrimler Guds grøde. 

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne,
som solen skinne, Guds rike!