2.Krøn 32

 I dagens kapittel blir kong Hiskia truet av krig fra en mektig og overmodig konge. Men det skremmer ikke Hiskia som vet råd :-) og han oppmuntrer folket til å stole på Gud.

 7 «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. For den som er med oss, er større enn den som er med ham.  8 Bare menneskelig styrke er med ham, men Herren vår Gud er med oss. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket ble styrket av ordene til Juda-kongen Hiskia.

Kong Sanherib av Assur lar seg ikke skremme. Han stoler på sine tidligere seire, og sin egen makt... og håper Israel for troen de har.

 13 Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med folkene i alle andre land? Kunne disse folkeslagenes guder redde landene sine fra min hånd? 14 Hvem av alle gudene til disse folkeslagene som fedrene mine slo med bann og utryddet, har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd? Og så skulle guden deres kunne redde dere! 

Men vet du hva kong Hiskia gjorde med disse hånende ordene? Han kunne ropt tilbake og sagt hva han mente om kong Sanheribs hån, eller om gudene denne kongen trodde på. 
Men han vendte seg ikke mot kong Sanherib. Han vendte seg til Gud!

 20 Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. 

Hiskia gjorde utrolig mye bra! Og han ble rikelig velsignet. Så mye at han til slutt ble hovmodig...

24 På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da ba han til Herren, og han svarte ham og gjorde et under. 25 Men Hiskia var ikke takknemlig for den velgjerningen som var gjort mot ham; hans hjerte ble hovmodig. Da kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 26 Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde de som bodde i Jerusalem. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem så lenge Hiskia levde.

Så bra at han kunne omvende seg, enda så hovmodig han var :-D

Livet med Gud er "ferskvare". Om jeg skulle være sterkt og frimodig i dag, er det ingen garanti for at jeg er det i neste uke. Jeg er avhengig av å være i Guds nærhet hele tiden. 
Det beste av alt, er at Guds nåde er ny hver morgen. Klag 3 skriver;

 21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
          og dette gir meg håp:
          
    22 ח Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
          Hans barmhjertighet tar ikke slutt,
          
    23 den er ny hver morgen.
          Din trofasthet er stor.
          
    24 Jeg sier: Herren er min del,
          jeg setter mitt håp til ham.
          
    25 ט Herren er god mot dem
          som venter på ham og søker ham.
          
    26 Det er godt å være stille
          og vente på hjelp fra Herren.

Det blir min takkebønn i dag. Takk Herre, at din nåde er ny hver morgen. Og takk for den styrke jeg har i deg! 

I Rom 8 spør Paulus; "Er Gud for oss, hvem er da mot oss?" også svarer han;

37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Fantastisk. Visst gir det stor takknemlighet i hjertet?!

5.Mos 26 og 27

 Det handler om tiende i dagens kapittel, og vinklingen er fantastisk syntes jeg. Tienden handler ikke bare om hva jeg må gi av plikt liksom. Det handler om takknemlighet over hva Gud har gjort for meg, og hva jeg har fått.

7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var.  8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under.  9 Han førte oss til dette stedet, han ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning. 10 Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, Herre.» Du skal sette den ned for Herren din Guds ansikt, og du skal tilbe Herren din Gud.11 Så skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både du og levitten og innflytteren som bor hos deg. 

Pakten som beskrives i siste del av kapitlet minner meg på at det faktisk handler om en gjensidig pakt. Det handler ikke bare om hva Gud har gjort for meg. Det handler også om hva jeg vil gi tilbake. Selv om den gamle pakt var streng i sine krav, så viser den Guds hjerte og ønske for sitt folk. 

16 Denne dagen pålegger Herren din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! 17 Du har i dag gitt Herren ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. 18 Og Herren har i dag gitt deg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. 19 Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.

Det viser hvem Gud er. Og når han i sin kjærlighet så at dette var vanskelig - ja umulig - for oss, så sendte han Jesus. Og slik fikk vi en bedre pakt. Men fortsatt er det en gjensidig pakt. Vi må ta imot og aktivt tro på ham.

 6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter (Heb.8)

Mens jeg satt og skrev og reflekterte over teksten, hørte jeg på litt lovsang. Helt tilfeldig valgt av spotify. Og da dukket denne lovsangen opp. Har faktisk ikke hørt den før, og en helt annen stil enn jeg vanligvis hører. Men den rørte meg, og jeg stemmer i med ham i akkurat dette ordet; ER SÅ TAKKNEMLIG :-D

Det neste kapitlet forteller om Moses som nå har brukt lang tid (syntes nå jeg da...) på å lese opp loven for folket. Så den var ikke liten. Og den ble ikke mindre når de nå får i oppgave å skrive den ned. Det gikk nemlig ikke like fort den gangen som i dag 

 8 På steinene skal du klart og tydelig skrive alle ordene i denne loven.... 

Men midt i dette med loven, som i dagens kapittel blir både arbeidet med og øvet inn, så kommer disse ordene som også forteller mye;

 7 Så skal du ofre fredsoffer og spise der og glede deg for Herren din Guds ansikt.  

Herre, i dag takker jeg for Ordet ditt som jeg får fryde meg i. Jeg får kjenne "glede for ditt ansikt". Det er ikke alltid jeg forstår det jeg leser. Ikke alltid jeg ser glede der heller skal jeg innrømme. Men ofte, veldig ofte gjør jeg det. Og jeg er alltid glad for at jeg får lov til å spise av ditt Ord. Det er virkelig en velsignelse. Der kan jeg mer og mer få lære deg å kjenne. Få være nær deg - "for ditt ansikt"

Ap gj 2

 Dagens kapittel handler om pinse - for en dag det var?!

Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.  2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.  3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

I Joh 14 sier Jesus " 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Når Jesus var her, kunne han bare være på ett sted av gangen. Men når Den Hellige Ånd kom, delte den seg og var hos hver enkelt. Som mange uttrykker det "Gud er alle steds nærværende"

Og denne dagen var ikke bare for disse som var samlet og fikk Den Hellige Ånd - Gud kom for alle;

 7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?  8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?  9 Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, 11 jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» 

her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
          
    17 I de siste dager skal det skje, sier Gud,
           at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
           Deres sønner og døtre skal profetere,
           de unge skal se syn,
           og de gamle skal drømme drømmer.
          
    18  Selv over mine slaver og slavekvinner
           vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
          og de skal tale profetisk.

36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.»
    37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. 39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»

Helt til slutt vil jeg ta med historien der Jesus møtte den samaritanske kvinnen ved brønnen. Her er slutten på denne samtalen;

 21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Jeg tenker på dette at Gud, som nå er over alt, gjør det mulig for oss å nå Ham, uansett hvor vi er. Er det ikke fantastisk, hvordan Gud kommer oss i møte?! Hver enkelt som søker Ham.
Herre, i dag vil jeg takke deg for Den Hellige Ånd. Takk at Du er nær meg gjennom hele dagen. Jeg ber for dagen i dag.

Åp 7 og 8

  3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.»

Dette minner meg om prøvelsene i Egypt. Alle jødene skulle male blod fra lammet som var slaktet, over dørstokken. Det skulle være merket på at de skulle bli bevart. Det skremmende som hendte, skulle ikke ramme dem.

     4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

 9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. 10 Og de ropte med høy røst:
          Seieren kommer fra vår Gud,
          han som sitter på tronen, og fra Lammet.
11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa:
          Amen.
          All lov og pris og visdom,
          takk og ære, makt og velde
          tilhører vår Gud i all evighet.
          Amen.

 «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.
          
    15 Derfor står de for Guds trone

Er det ikke godt å se at det var Gud selv som hadde gjort dem rene?! Det var ikke de selv som var gode nok. Det var de som hadde tatt imot Ham, og blitt renset i Hans blod.

  17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
           og vise dem vei til kilder med livets vann,
           og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Det neste kapitlet forteller om store ødeleggelser som kommer over jorden... åpenbaringen er en skremmende bok i så måte..
Men samtidig har den sine oppmuntringer og gode utfordringer. En av dem kommer her;

 3 En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.  4 Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner. 

Så la oss be, kanskje først og fremst for de hellige? For deres bønner er så viktige. La oss be for oss selv og våre familier. Vårt hjemsted. Vårt land. Vår regjering... BE, for det har stor betydning.
Herre, fortsett å lær meg å be!

Kapitlet avslutter slik;

13 Og jeg så en ørn som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: «Ve! Ve! Ve over dem som bor på jorden, når de tre siste englene lar sine basuner lyde!»

Herre, takk at Du er med oss gjennom alle dager - også de som måtte skremme... Kom til å tenke på hvor redde disiplene var da det stormet rundt båten. De var redd for å gå under - men Du viste dem at også vind og bølger måtte lyde Deg. Du er HERRE!
Jeg ber for mine barn, barnebarn, svigerbarn og bonusbarnebarn. 
Jeg ber for meg selv. Ikke bare at Du skal bevare meg, men at jeg skal vokse i tro og tjeneste.

Joel 2

 Blås i horn på Sion

          og løft hærrop på mitt hellige fjell
          så alle i landet skjelver!
          For Herrens dag kommer, den er nær,

Slik åpner dagens kapittel. Det er alvor..
Jeg tror profeten her snakker om en dom som kom over Israel. Men jeg tenker også på den "Herrens dag" da Jesus kommer igjen. Da skal alle se Ham, står det i Ordet (Åp 1;7 og Fillip 2;10) Og for noen vil det være for sent. Visst er det alvor? 
Men ennå er det tid. Herre, jeg ber for mine som enda ikke tror - at de skal få smake og se at du er en god Gud her og nå! At de skal få ta imot Deg mens det ennå er tid.

12 Men selv nå, sier Herren,
          vend om til meg av hele deres hjerte,
          med faste og gråt og klage.
          
    13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne!
          Vend om til Herren deres Gud!
          For han er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn,

Herre, takk at vi ennå kan vende om til Deg. Takk at du hører bønn!

  15 Blås i horn på Sion,
          rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          
    16 Kall folket sammen,
          hellige forsamlingen!
          La de gamle samle seg,
          og la småbarn og spedbarn komme sammen.
          La brudgommen gå ut fra sitt rom
          og bruden fra sitt kammer!

Ja, Herren hører bønn! Så vær frimodig og be!

18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land,
          han fikk medlidenhet med folket sitt.
          
    19 Og Herren svarte sitt folk:
          Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje
          så dere kan bli mette.

  23 Fryd dere, Sions barn,
          gled dere i Herren deres Gud!
          For han gir dere regn i rett tid,
          han lar regnet falle som før,
          både høst og vår.

Dagens salme

 Dagens salme er en av de virkelig vakre. Burde lære meg den utenat egentlig :-D Denne gangen tar jeg med hele salmen, og lar den være dagens bønn og lovsang.

Av David.
        
          Velsign Herren, min sjel!
          Alt som i meg er,
          velsign hans hellige navn.
          
     2 Velsign Herren, min sjel!
          Glem ikke alt det gode han gjør.
          
     3 Han tilgir all din skyld
          og leger alle dine sykdommer.
          
     4 Han frir ditt liv fra graven
          og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
          
     5 Han metter ditt liv med det gode,
          du blir ung igjen som ørnen.
          
     6 Herren skaper rettferd,
          han lar alle undertrykte få sin rett.
          
     7 Han kunngjorde sine veier for Moses,
          sine gjerninger for Israels folk.
          
     8 Barmhjertig og nådig er Herren,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
     9 Han anklager ikke for alltid
          og er ikke for evig harm.
          
    10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,
          han lønner oss ikke etter vår skyld.
          
    11 Så høy som himmelen er over jorden,
          så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.
          
    12 Så langt som øst er fra vest,
          tar han syndene våre bort fra oss.
          
    13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
          er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
          
    14 For han vet hvordan vi er skapt,
          han husker at vi er støv.
          
    15 Dagene mennesket får, er som gress,
          det blomstrer som blomsten på marken.
          
    16 Når vinden farer over den, er den borte,
          stedet den sto på, vet ikke lenger av den.
          
    17 Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet
          over dem som frykter ham.
          Hans rettferd når til barnebarn,
          
    18 til dem som holder hans pakt
          og husker hans bud,
          så de følger dem.
          
    19 Herren har reist sin trone i himmelen,
          han rår som konge over alt.
          
    20 Velsign Herren, dere hans engler,
          dere sterke helter som lydige setter hans ord i verk.
          
    21 Velsign Herren, alle hans hærskarer,
          dere tjenere som setter hans vilje i verk.
          
    22 Velsign Herren, alle hans skapninger,
          overalt hvor han rår.
          Velsign Herren, min sjel!

2.Krøn 30 og31

 Hiskia fortsetter sitt sterke engasjement for templet, og kaller inn hele Israel til påskefeiring.

I starten ble det en blandet mottagelse;

10 Ilbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og hånte dem. 11 Likevel var det noen fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda var Guds hånd virksom, slik at folket helhjertet gjorde som kongen og stormennene hadde påbudt etter Herrens ord.

Spennende at det står "Guds hånd var virksom" For meg er det en oppmuntring til å be om vekkelse. Og vekkelse opplevde de her!

 24 Kong Hiskia av Juda ga forsamlingen tusen okser og sju tusen sauer, og stormennene ga tusen okser og ti tusen sauer. Svært mange prester helliget seg. 25 Hele Judas forsamling gledet seg sammen med prestene og levittene og alle dem som var kommet sammen fra Israel. Det samme gjorde innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. 26 Gleden var stor i Jerusalem, for noe slikt hadde ikke hendt i Jerusalem siden den tid da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til himmelen, til hans hellige bolig.

I det neste kapitlet ser vi noen av resultatene denne vekkelsen ga;

Da de var ferdige med alt dette, dro alle de israelittene som var til stede, ut til byene i Juda. De slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-stolpene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin, i Efraim og Manasse, til det ikke var noe igjen av dem. Så vendte alle israelittene hjem til byene sine, hver til sin eiendom.

5 Så snart dette påbudet ble kjent, kom israelittene med en stor mengde av førstegrøden, av korn og ny vin, fin olje og honning og av alt de ellers dyrket på marken. De kom også med rikelig tiende av alt.

9 Hiskia spurte seg for hos prestene og levittene om disse haugene. 10 Øverstepresten Asarja, som var av Sadoks hus, svarte ham: «Helt siden det begynte å komme offergaver til Herrens hus, har vi spist oss mette og enda hatt mye til overs. For Herren har velsignet sitt folk. Derfor har vi alt dette igjen.»
    11 Da sa Hiskia at de skulle gjøre i stand rom i Herrens hus, og det gjorde de. 12 Folket kom da trofast med offergavene, tienden og de hellige gavene. 

Til slutt står det om Hiskia;

 20 Slik gjorde Hiskia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren sin Gud. 21 I alt han tok fatt på, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus eller loven og budene, søkte han sin Gud av hele sitt hjerte. Og han lyktes i det han gjorde.

Tenk å få en et slikt ettermæle? En virkelig helhjertet konge. 
Tenker igjen på budet Jesus sa, om å "elske Herren av hele ditt hjerte og hele ditt sinn og av all din forstand" Jeg vil si at Hiskia også gjorde det av all sin kraft - for han brukte mye energi i dette arbeidet. Det var mer enn tanker og ord. Han virkelig handlet med kropp og sjel. Ja, han brukte også mye av det han selv eide.

Herre, jeg ser at jeg trenger å vokse mer i dette.. Gi meg enda mer helhjertet til Deg og i arbeidet for ditt rike. Jeg ber for dagen i dag, og for arbeidsplassen min. Og jeg ber for Salem Åros og alle som hører til der. En berøring av Din hånd - Din Ånd, det ber vi om!

5.Mos 24 og 25

 Moses fortsetter å undervise i moselovens mange regler. Mange av reglene kan virke både rare og underlige for oss. De er jo både fra en helt annen tid og en helt annen kultur. 
Men det er også flere av reglene som virkelig bærer preg av Guds omsorg. 

 5 Om en mann er nygift, skal han ikke dra ut i krig og ikke bli pålagt andre plikter. I ett år skal han være fri til å være hjemme og være til glede for kvinnen som han har giftet seg med.

12 Men dersom han er en fattig mann, skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt. 13 Nei, du skal la ham få pantet tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.
    14 Du skal ikke gjøre urett mot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter som bor i en av byene i landet ditt. 15 Du skal gi ham lønn samme dagen, før solen går ned, for han er fattig og lengter etter den. Ellers kan han rope til Herren og klage på deg, og du blir skyldig i synd.

 21 Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det. 22 Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.

OMSORG - det er Guds plan nr 1

Har du hørt om "Barfot-slekten"? (Kap 25) Her er det en regel som helt klart er relatert til annen tid og kultur. Litt artig for meg å lese i dag, men jeg antar at de som ble rammet satt med helt andre følelser... 

 5 Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en utenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone.  6 Den første sønnen hun føder, skal bære videre den avdøde brorens navn, så navnet ikke blir utslettet i Israel.
     7 Men dersom mannen ikke har lyst til å ta sin svigerinne til ekte, skal hun gå til de eldste i byporten og si: «Min svoger nekter å oppfylle svogerplikten og videreføre sin brors navn i Israel. Han er ikke villig til å ta meg til kone.»  8 Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale ham til rette. Står han på sitt og sier at han ikke vil ta henne til kone,  9 skal svigerinnen gå bort til ham i nærvær av de eldste, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og svare ham: «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.» 10 Og siden skal slekten hans kalles «Barfot-slekten» i Israel.

Midt i alle disse moselover, bud og regler har jeg lyst til å ta opp noe Jesus sa (Matt 22) da han ble spurt om hvilket bud som var det største blant alle disse bud og regler som Moses underviste i. 

 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Kjærlighet og omsorg - jeg kjenner meg så takknemlig!
Herre, måtte mitt liv bære preg av dette. La dette vokse fram i meg. Takk at du minner meg på det når jeg glemmer meg bort... eller trår feil. For jeg ønsker at du rettleder og veileder meg. Jeg ønsker at dette skal få større plass i meg.