Herre, led meg på evighetens vei

Jer 8 var et tungt kapittel, om Herrens dom...

4Du skal tale til dem: Så sier Herren:

Hvem er det som faller og ikke står opp,

går bort og ikke vender tilbake?

5Hvorfor skal dette folket i Jerusalem

stadig falle fra?

De holder fast ved sitt svik

og vil slett ikke vende om. 5,23

6Jeg har lyttet og hørt etter.

Det er ikke sant, det de sier.

Ingen angrer sin ondskap

og sier: «Hva har jeg gjort!»

Alle løper vilt av sted

som en hest stormer fram i strid.

7Selv storken under himmelen

kjenner sine faste tider;

turtelduen, svalen og trosten

passer tiden da de skal komme.

Men folket mitt kjenner ikke

den rett som Herren krever. 

8Hvordan kan dere si: «Vi er vise,

vi har Herrens lov hos oss»?

Skriverne har jo forfalsket den

med sin løgngriffel.

11Lettvint vil de lege

skaden i mitt folk

når de sier: «Fred, fred!»

– og så er det ingen fred.

Det er ikke bare jeg som syntes dette var tungt stoff. Profeten selv bærer også på sorg i dette budskapet;

18Jeg er tynget av ulegelig sorg,

mitt hjerte er sykt.

19Hør nødropet fra mitt folk

rundt omkring i landet!

Er ikke Herren på Sion,

er ikke byens konge der?

Hvorfor har de krenket meg

med sine gudebilder,

med fremmede guder som ingenting er? 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til denne teksten. Jeg ville likevel dele den - for også dette er en del av Ordet. En del av hvem Gud er. Og en del av vår historie. Noe vi trenger å lære av. For også i dag lar vi oss absolutt påvirke av samfunnet rundt oss. Av tanker og holdninger, meninger og tradisjoner. Og mye mer. Hvem og hva preger oss mest? 
Jeg syntes kanskje det vanskeligste er når det fortelles om at de trodde alt var i orden - også er tilstanden egentlig helt på bonn.. (v.8) Lettvinte ord løsninger som vi velger å tro på, men som egentlig ikke holder mål (v.11)

Åpenbaringen 3 tar også opp dette tema. Men heldigvis gir den også håp om at endring er mulig. Da gjelder det å søke på rette sted! Og være åpen for dette;

Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se! 

Herre, i dag ber jeg også med salme 139;
  23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.
Takk Herre, at jeg kan bli rik I DEG, renset og ren I DEG, salve til mine øyne så jeg ser DEG.

Guds hender

 I Matt 21 finner vi denne hendelsen;

18Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. 19Han fikk se et fikentre like ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet. Luk 13,6ff; Jer 8,13 20Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så plutselig?» 21Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. 17,20+ 22Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.»

Det første jeg tenker på når jeg leser v.22 er mine erfaringer. Foreløpig roper de høyere enn Jesu Ord. Jeg hører likevel Ordet, og det skaper en lengsel. For jeg har stor tro på HAM. Bare ikke meg...

Jeg har vært på en fantastisk konferanse denne helgen, med fokus på hva Gud kan gjøre. Han er mektig. Mens vi ba sammen, sier predikanten. Om du har tro på at Gud kan gjøre store ting, så rekk hendene i været. 
Jeg gjorde det - strakte mine hender mot himmelens Gud. Predikanten fortsatte "Han skal bruke disse hendene"
Det store motet jeg hadde i min lovsang til Gud, stoppet plutselig opp litt. "Disse hendene? Til mektige ting?" Kjære Gud... Han har rett. Det er jo vi som er Kristi legeme på jord. Det er vi som er Guds hender og føtter. Så når vi roper til Gud, roper vi samtidig "Bruk oss!"

Kjære Far, hva gjør jeg med mine manglende erfaringer? Det er som om Gud sier "Du må begynne å trene, samle inn erfaringer og bruke dem" Våger jeg å ta noen nye steg? Jeg vet jeg vil feile, men jeg vet også at det er eneste måten å få nye erfaringer på. Ved å gjøre ingenting, skjer det jo ingenting.

Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg være åpen for Deg gjennom hele dagen. I møte med både store og små. Takk at Du er trofast med meg - både når jeg feiler og bommer, og når jeg seirer i DEG.

Guds vei

Denne helgen er jeg med på en konferanse i Oslo kalt "Breaking The Chains" (Bryte lenker) Mange mennesker er bunnet av ulike typer "lenker" de lengter etter å bli fri fra. Og samtidig kjenne på at de er verdifulle. Uansett.

Det er en spennende konferanse, og nå som jeg har vært med en stund kjenner jeg virkelig større og større glede av å være med. At jeg har blitt velsignet er det absolutt ingen tvil om! Men så innrømmer jeg også at kulturen her er så totalt annerledes enn jeg er vant med. Og i blant blir det litt for mye for ei staut "ola nordmann" (leer) Her er det nemlig mennesker fra mange ulike steder i verden som er vant fargerike måter å være på, synge på, danse på, dele ting på osv. Også har jeg i blant ikke klart å la være å kommentere "Er det nødvendig å... de høres jo helt... nei guri malla" Men så må jeg altså innrømme at jeg bare elsker dem mer og mer.

Så hvorfor deler jeg dette da? Jo, for disse møtene som jeg har vært med på siste to årene har fått meg til å reflektere en del over våre tradisjoner og måter å tenke på. Tenk om de er litt ... fastkjørte? Vi roper til Gud om vekkelse, og ser for oss hvordan det skal foregå. Men hva om Gud har en helt annen måte Han ønsker å gjøre det på? Er jeg klar for det?

Lurer på hva disse på øvresalen forventet seg? Alt de hadde fått beskjed om, var å vente på kraft. Så noe som styrket dem skulle i alle fall komme. Tenk at de ventet i 10 dager før det skjedde. Snakk om langt bønnemøte da?! Kanskje de også spurte seg, det vi i blant spør "Hvorfor skjer det ikke noe?" Men plutselig.. Kjære Gud, takk for din nåde. Takk at du ser min hjertedør som bare er så vidt åpen... bekymret for å slippe inn noe jeg ikke burde. Samtidig bekymret for å ikke være åpen nok for Deg.

Kanskje det er fordi jeg ser på alle mennesker rundt meg? Alle med ulike meninger? Og lurer på hvor jeg skal gå? Åh jeg vil løfte blikket å se på DEG GUD. Takk for Den Hellige Ånd som er min rådgiver. Det er DEG jeg skal være åpen for. Det er her det starter tenker jeg - samtidig er det viktig å være en del av et felleskap. For det er SAMMEN vi utgjør Kristi Legeme. Det er SAMMEN vi skal oppleve vekkelse. Og det er SAMMEN vi er kalt til å arbeide i Guds rike.

6 Salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til templet. 7 Når de drar igjennom den tørre dal, gjør de den til en kildevang; høstregnet dekker den med signing. 8 De går fra kraft til kraft, til de trer fram for Gud på Sion. 9 Hør min bønn, Herre, Allhærs Gud, lytt til den, du Jakobs Gud! Sela 10 Gud, vårt skjold, vend blikket hit, og se på din salvedes ansikt! 11 Ja, én dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse. 12 For Herren vår Gud er sol og skjold; Herren gir nåde og ære. Den som er redelig i sin ferd, nekter han ikke noe godt. 13 Herre, Allhærs Gud, salig er den som stoler på deg. (Salme 84)

Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet! Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn! (Salme 86;4)

Åpne øynene til mitt hjerte, Herre
Åpne øynene til mitt hjerte
Jeg vil se deg
Jeg vil se deg
Å se deg høyt og løftet opp
Skinner i lyset av Din herlighet
Hell ut din kraft og kjærlighet
Mens vi synger hellig, hellig, hellig
Vi ønsker å se Deg

Velsigne hverandre

Ved veien satt to blinde, og da de fikk høre at Jesus gikk forbi, ropte de: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!» 15,2229 De drog ut av Jeriko, og mye folk fulgte ham. 9,27ff 30Ved veien satt to blinde, og da de fikk høre at Jesus gikk forbi, ropte de: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!» 31 Folk skjente på dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!» 32 Da stanset Jesus, bad dem komme og spurte dem: «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» 33 De svarte: «Herre, la oss få synet!» 34 Jesus syntes inderlig synd på dem, og han rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham.

Det ser ut til å ha vært et tilfeldig møte. Disse blinde som satt ved veien, opplevde at Han de hadde hørt om, plutselig kom forbi. Det er ikke ut til at de hadde oppsøkt Ham en gang - men plutselig hørte de Ham og begynte å rope. For de visste tydeligvis hvem Han var og hva Han kunne gjøre.
Så skjer det noe spennende. De som var rundt dem prøvde å stoppe dem og hysje på dem. Men Jesus var tydeligvis mer enn et rykte for dem. De visste at dette var deres sjanse, så ingenting i verden kunne stoppe dem. Uten å bry seg om hva andre måtte tenke og mene, så ropte de bare enda høyere - og Jesus svarte på deres bønner.

Nesten så jeg blir nysgjerrig på hva disse menneskene rundt Jesus tenkte på? Hvorfor prøvde de å stoppe dem? Visste de ikke hva Jesus kunne gjøre? Eller var de så opptatt av hva de selv skulle få høre - at de ikke brydde seg om hva Han kunne gjøre for andre?

Å sette andre høyere enn seg selv - det er noe av alt det Jesus lærte oss. Støtte, hjelpe og oppmuntre andre til å få oppfylt deres drømmer og bli velsignet. For gjennom det blir også vi velsignet.

For å si det på godt norsk "Den største glede man kan ha, er å gjøre andre glad" Eller som kong Salomo sa; "Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv." (Ord 11;25)

Herre, takk for en ny dag. Takk at Du har velsignet meg. Måtte jeg selv få være med å velsigne mange i dag. Jeg ber for konferansen i Oslo, spesielt de som skal dele Ditt Ord.

Den som vil være stor...

 25Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Luk 22,25ff 26Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, 23,11; Mark 9,35; Joh 13,14f 27og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. 28Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»  (Matt 20)

Jeg har snakket om det flere ganger, og likevel blir jeg like rørt hver gang det dukker opp. Dette med at Guds rike er så annerledes enn menneskelig tankegang. Og som vi ser fra dagens Ord, går Jesus foran som et stort, godt eksempel. 
Å være stor i Guds rike har ingenting med status og høy rang og gjøre. Selvsagt har også vi i kristne rekker folk med både status og rang - med det er rett og slett menneskelig. Gud ser annerledes på det. Så den som kjenner seg som ingenting verdt, har like stor verdi i Guds øyne som den som står øverst på rangstigen. Vi er alle avhengig av Guds nåde, og vi er alle kalt til å tjene hverandre.

Og Jesus, som jo er den største av alle, Han var villig til å lide og dø for vår skyld. 
Hva er jeg villig til å gjøre for andre? Hvilken verdi setter jeg på andre. 
Jeg har også lyst til å legge til "Hvilken verdi setter du på deg selv?" Det er også verdt å reflektere over, enten du er trygg og føler deg stor - eller du er engstelig og føler deg ingenting verdt.. I Guds øyne var du verdt å lide og dø for. Han elsker deg.

Herre jeg ber for dagen i dag. Måtte de jeg møter i dag, kjenne seg velsignet :-)

Lignelsen om arbeiderne i vingården

 1For himmelriket kan lignes med en husbond som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. 2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. 3Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen stå ledige på torget. 4Han sa til dem: Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er. 5Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde likedan. 6Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han ennå noen som stod der, og han spurte dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide? 7Fordi ingen har leid oss, svarte de. Han sa til dem: Gå bort i vingården, dere også.

8Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første. 5 Mos 24,14f 9De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. 11De tok imot den, men gav seg til å klage på husbonden 12og sa: De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete. 13Han vendte seg til en av dem og sa: Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? Rom 9,19ff 16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»

Jeg valgte å skrive hele lignelsen i dag. For denne syntes jeg er spennende. Den bekrefter to ting - Guds rike er så annerledes enn våre menneskelige tankebaner. Og nåden er ufortjent og stor for oss alle. Uansett!
En annen artig ting å legge merke til, er jo at de første i denne lignelsen, hadde gjort en avtale de var fornøyd med. Men da de så at de som hadde gjort lite, fikk like mye... så ble de misfornøyd. Det er forståelig! Og i våre øyne urettferdig. Eller kanskje jeg bare skulle si det som det er - urettferdig. 

Men Guds godhet - så godt at den er der, også i 11.time! 

Men tilbake til disse som først var fornøyd. Deres misnøye var ikke lønnen i seg selv - men at de som ikke fortjente det, fikk like mye. Å måle både oss selv og andre etter hva vi fortjener - det er så menneskelig. Den sitter godt...
Men i Guds rike er det viktigste av alt, å være 100% avhengig av Gud. Paulus sier til og med at det er når han er svak at han er sterk. Helt ulogisk for oss mennesker, men i Guds rike er det motsatt. Det er når jeg stoler på, og er avhengig av, Guds styrke, at jeg virkelig er sterk. (2.Kor 12;9-10)

Jeg innrømmer at dette til tider er lettere teoretisk enn praktisk... Jeg øver :-D

I dag vil jeg takke for at Du Herre, har bruk for alle i ditt rike! De som har vært med hele livet, og de som kommer inn i 11.time. De som syntes de fortjener mye, og de som føler det stikk motsatte... 
Vil jeg glede meg med den som blir rikelig velsignet, uten å ha fortjent det - om jeg selv har kjempet og syntes jeg fortjente det også? Jeg håper det, for Du er Far for oss begge. Det viktigste av alt.
Plutselig kom jeg til å tenke på den fortapte sønn og broren hans. Så artig at Jesus tok med den biten i historien? For selv om broren opplevde det urettferdig, så tapte han jo ikke på dette? Far sa fortsatt "Alt mitt er ditt" (Luk 15)

Måtte jeg alltid stole på Deg Herre, i både medgang og motgang, i rike velsignelser og i trøbbel. Jeg er barn av Deg, det viktigste av alt.

...som sko på føttene...

 I dag var det faktisk en liten artikkel som gjorde stort inntrykk på meg. Et helt spesielt øyeblikk beskrevet med ord og bilder.

I 2005 dro Kevin Berthia til Golden Gate Bridge for å avslutte livet sitt.

Han endte opp med å snakke om livet sitt med offiser Kevin Briggs i 92 minutter mens han var på kanten av broen.

10 år senere møtes de på samme brua under mye bedre omstendigheter.

Gode ord og gode mennesker kan endre alt

Dette skapte en lengsel i meg. Åh Herre, måtte mine ord være til hjelp, oppbyggelse og trøst for andre! Måtte mitt mot vokse så jeg våger mer og mer - for jeg har nok alt for lengte brukt min "introvert" rolle som god unnskyldning for å holde meg tilbake. 

Sist jeg reflekterte litt over dette, kom jeg fram til at det var viktig å ikke bruke det som unnskyldning - men heller som en god forklaring på hvorfor det kan være litt ... krevende :-)
Nå tror jeg selvsagt at vi er forskjellige, og har ulike roller. Men å spre godhet og kjærlighet - det er noe vi alle kan være med på.

Jes 50;4 er min bønn og mitt motto

Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.
Herre, er det noen spesielle du har i tankene i dag? Noen jeg trenger spesielt å være der for?

Du er viktig!

Da jeg leste første vers i Jer 5, stoppet jeg opp og sa "wow" 

1  Gå omkring i gatene i Jerusalem og se etter og gi akt. Let på torgene om dere finner noen, om det er noen som gjør rett, som legger vekt på redelighet! Så vil jeg tilgi byen. 
Hele byen ville blitt tilgitt, om de bare fant noen. Det samme lovet Gud Abraham, da han ba for Sodoma og Gomorra.
Tenk da hvor viktig vår tro er, og ikke minst våre bønner for området vårt. For familien vår. For landet vårt. 
Det er ikke bare våre bønner som er viktig. Det var det noen som gjorde meg oppmerksom på i går. Han sa;
Vi ber om at Gud skal sende vekkelse, og vi sier bl.a. "La ditt rike komme, din vilje skje" - også venter vi. Men Guds rike har jo allerede kommet, og hvem er det som er kalt til å gjøre Guds vilje, er det ikke du og jeg?
Så mens vi venter på vekkelsen, hvor mye innsats er vi villige til å investere? 
Når Jesus sa "Høsten er stor" - hva var det som manglet? Høstarbeidere.Derfor tror jeg det er viktig, når vi ber om vekkelse, å be først og fremst for de troende. Det høres kanskje rart ut, for det er jo de ufrelse vi vil nå! Men uten at de troende er klare for arbeidet, kan vi jo ikke ta imot dem..
Herre, først vil jeg takke for din kjærlighet og nåde. Den du lengter etter å dele med flere! Jeg ber for oss som tror på deg. Fortsett å forme oss, vi trenger Deg - så vi kan være dine hender og føtter her!
Jeg syntes ofte det er vanskelig. Derfor ber jeg Herre, om hjelp til å se anledninger og våge å handle på dem. Jeg er ikke flink til å se... Tror liksom jeg allerede vet at de ikke vil ha. Men Du Herre, som kjenner alle hjerter. Takk at Du kan være min rådgiver - og gi meg noen hint :-D

Den minste er størst

 Matt 18 åpner med å fortelle om disiplene som kommer til Jesus med et spørsmål. Jeg ser for meg at de på forhånd har diskutert og gjettet på hva svaret kunne være. Tror de ble ganske overrasket over svaret :-D

1I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Mark 9:33 ff. Luk 9:46 ff. 2Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: 3Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. 19:14. 4Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. 1Pet 5:6. 5Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. 

Bare blant oss mennesker kan vi i blant bli overrasket hvor forskjellige de ulike kulturene er. Og innen for hver kultur er det også forskjeller. 
Men den himmelske kulturen er jo noe helt for seg selv :-) Der den minste er den største, og den som vil være stor må være den andres tjener, og elsk dine fiender. 

At den minste var den største var bare første overraskelsen i dagens kapittel. De hadde nok også snakket sammen om ett tema til denne dagen "Hvor mange ganger skal jeg tilgi?" De hadde kommet fram til at 7, som er et hellig tall, måtte være mer enn bra nok? Hva mente Jesus?

21Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger? Luk 17:4.

22Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!

Det der er ikke enkelt... Da trenger jeg Han på laget som KAN! Tenkt, dette viser jo hvem Gud ER! Han som tar imot oss igjen og igjen.

Jesus forteller videre en lignelse som understreker nettopp dette. Guds raushet, og vår ofte mangel på dette.. (Lignelsen om han som ble ettergitt gjeld, men som selv ikke kunne ettergi sin nestes gjeld)

Dette fikk meg til å tenke på min egen manglende tålmodighet.. Også her trenger jeg å minnes Guds tålmodighet med meg! Nå er jeg forholdsvis god på å gi nye sjanser. Det har jeg også lært av min Far - og øver videre på. Men når jeg står midt oppi det vanskelige og krevende... Jeg øver :-D

Herre, i dag takker jeg for Din nåde og raushet. Takk for at Du Er Underfull Rådgiver, veldig Gud, evig Far og Fredsfyrste. Jeg elsker dette navnet, for det forteller så mye! Jeg trenger alt dette, i møte med andre.

Omvendelse

 De siste dagene har jeg lest og skrevet om en lengtende Gud - og Han er fremdeles den samme. Men Han er også ren og hellig. Det er bare EN vei til Ham, og det er å vende om og bli renset i Jesu blod. Vi må ta et valg.. Også Israel måtte det på Jeremias tid. Ropet i dagens kapittel er mer desperat. Selv Jeremia kjemper fortvilet 

10 Da sa jeg: Å, Herre Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folket og Jerusalem, da du sa: Dere skal få fred! Og nå er sverdet trengt inn i sjelen. 

13Se, som skyer drar han* opp, og som stormvind er hans vogner. Hans hester er lettere enn ørner. Ve oss, vi er ødelagt. Jes 5:28. Klag 4:19. Hab 1:8. *fienden. 14Rens ondskapen ut av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre?

Fortsatt hører jeg lengselen, men må også innse at Israel måtte velge...

Vi er så opptatt av å ikke støte noen, ikke skremme bort noen. Jeg tenker det selv, det innrømmer jeg. Men har vi blitt for redde for andres reaksjon? Blir våre liv, møter og menigheter formet av våre egne tanker, eller er hjertene våre åpne for hvordan Gud vil lede det hele? 

Tenk på hvor frimodig Jeremia var. Eller disiplene på pinsedag som forkynte så det "stakk dem i hjertet" og folket ropte ut "Hva skal vi gjøre for å bli frelst?"

Åh Herre, jeg trenger å formes på nytt igjen. Jeg trenger Den Hellige Ånd som veiviser og læremester. Både om hvem Du er, hvem jeg er i Deg og hvordan jeg skal leve og forkynne.
Jeg ber også med salme 42 i dag
  2 Likesom hjorten stunder
        etter bekker med rennende vann,
        slik stunder også min sjel
        etter deg, min Gud.
     3 Min sjel tørster etter Gud,
        etter den levende Gud.
  6 Hvorfor er du full av uro, min sjel,
        hvorfor stormer det i meg?
        Vent på Gud! For enda en gang
        skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.
  9 Måtte Herren vise sin miskunn om dagen
        og jeg få synge hans pris om natten;
        jeg ber til mitt livs Gud.
12 ... Vent på Gud! For enda en gang
skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.