fredag 17. september 2021

Salme 145-146

 Dagens salmer er en lovsang og hyllest til en trofast Gud. Fra salme 145 velger jeg ut dette;

Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge,
          og velsigne navnet ditt til evig tid.

2 Jeg vil velsigne deg hver dag
          og lovsynge navnet ditt til evig tid.
          
   
  3 Stor er Herren og verdig lov og pris,
          hans storhet kan ingen granske.
          
   
  4 Slekt etter slekt priser dine gjerninger
          og forteller om dine storverk.
          
   
  5 Jeg grunner på din høye herlighet og ære
          og på dine underfulle ord.

 13 Du er konge gjennom alle tider,
          du hersker fra slekt til slekt.
        
          Herren er pålitelig i alt han sier,
          trofast i alt han gjør.
          
   
 14 Herren støtter alle som faller,
          og reiser alle nedbøyde opp.

21 Min munn skal lovprise Herren,
          alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.


Jeg velger å skrive hele salme 146. Det blir min takkebønn og lovsang i dag :-D  Jeg har også lyst til å legge merke til v.3 og 4. I blant er vi nødt til å stole på mennesker. Men det kan være en sjanse å ta.... noe salmisten og mange andre også har erfart. Å ha vår forankring i Gud er viktigere enn alt. Og HAN er TROFAST.

Halleluja!
          Lovsyng Herren, min sjel!
          
   
  2 Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv,
          synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   
  3 Stol ikke på fyrster,
          mennesker som ikke kan hjelpe.
          
   
  4 De utånder og blir til jord igjen,
          den dagen faller planene i grus.
          
   
  5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper
          og setter sitt håp til Herren sin Gud.
          
   
  6 Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem,
          han er trofast til evig tid.
          
   
  7 Han hjelper de undertrykte til deres rett,
          han gir mat til dem som sulter.
           Herren setter fri dem som er bundet.
          
   
  8 Herren gir de blinde syn.
           Herren reiser de nedbøyde opp.
           Herren elsker de rettferdige.
          
   
  9 Herren verner innflyttere.
          Han holder enker og farløse oppe,
          men gjør veien kroket for dem som gjør urett.
          
   
 10 Herren er konge til evig tid,
          din Gud, Sion, fra slekt til slekt.
          Halleluja!



torsdag 16. september 2021

Nehemja 13

 Siste kapittel i denne spennende boken er en oppsummering av hva Nehamja har gjort, og det er ikke lite. Skal si han har kjempet trofast for Guds sak, og det blant nokså troløse folk. Hvor hentet han sitt mot og styrke fra? Jo, jeg er sikker på at han hadde den eneste og riktige kilden; Gud selv! Han bygde sin tro på Ordet, ikke på menneskene rundt seg. Vi trenger virkelig hverandre, og bygge hverandre opp. Men det er så viktig at vårt anker er hos Ham! For vi mennesker er dessverre nokså variable...

Nehemja var en sterk og trofast leder. Og ikke minst ivrig på å leve slik Gud hadde lært Moses. Men ikke alle var like ivrig... Mens Nehemja var på en lang reise, sløvnet presten helt hen og tok ikke vare på verken templet eller oppgavene. Han til og med lånte bort et hellig rom til en venn... Da Nehemja kom hjem står det;

 8 Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet.  9 Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen.

 10 Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste. 11 Jeg irettesatte stormennene og spurte: «Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?» Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine. 12 Så førte hele Juda tienden av korn, ny vin og fin olje til lagrene. 13 Jeg satte presten Sjelemja, Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene, og Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, skulle gå dem til hånde, for de ble regnet for å være pålitelige. Nå skulle de sørge for at brødrene deres fikk sin del. 14 Husk meg, min Gud, for dette! Stryk ikke ut det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.

Og slik fortsetter det. Nehemja hadde øyne for hva som var rett, og sa tydelig i fra hvordan ting skulle være. En gang var han så tydelig at jeg nesten måtte både gispe og le. Men det fikk meg også til å tenke på hvordan Jesus var i templet, der de hadde gjort bønnens hus om til en røverhule...

 25 Jeg irettesatte mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud. Jeg sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slikt at Salomo, Israels konge, syndet?

Jeg vil selvsagt ikke anbefale Nehemjas metoder, men av og til trengs det noe ekstra for at vi skal våkne opp og se hva som faktisk skjer. Det kan gjøre vondt, men når det fører til LIV er det vel verdt det?

Trist med kong Salomo som var viden kjent for sin visdom, at han ikke tok vare på det og sløvnet hen. Vi kan ikke leve på gamle opplevelser og åpenbaringer. Vi må stadig holde oss nær til Gud.

I dag vil jeg synge bønnen "Åpne o Herre, øynene våre. Vi vil se Jesus, røre ved Ham. Lær oss å lytte, høre Hans stemme. Åpne o Herre, øynene våre"

Måtte vi være lydhøre og villige som Nehemja!



onsdag 15. september 2021

Josva 22

 Ting er ikke alltid hva man ser eller tror. Det fikk Israel oppleve i dagens kapittel. Det de så gjorde dem sinte og klare for krig til og med (v.12) Men heldigvis sendte de noen for å snakke om hva de så, og motparten fikk komme med sin forklaring.

Nå så de fortsatt det samme, men innstillingen endret seg totalt :-D  (v.33)

Dette fikk meg til å tenke på konfliktene som av og til oppstår oss i mellom. Det vi ser, og det vi hører - det er ikke alltid hva vi tror. Tenk om de enda oftere kunne løses til det gode - slik som her!

Herre, i dag ber jeg spesielt for de som sliter i konflikter. Herre, hjelp dem! Vis dem veien gjennom, så de kan løse det som er vanskelig.

mandag 13. september 2021

ApGj 23

 "Rettsaken" fortsetter i dagens kapittel, og Paulus er tross alt en frimodig mann. Veldig frimodig. Ja, modig også vil jeg si, for mennene han står foran ham, har stor makt. Men redd er han likevel ikke.


Paulus så rett på rådsmedlemmene og sa: «Brødre, det er med helt god samvittighet for Gud jeg har levd mitt liv like til i dag.»  2 Øverstepresten Ananias gav da ordre til dem som stod nærmest om å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått.»

Var noen som fikk store øyne av det frimodige svaret :-D Til og med jeg (leer) Nå fortalte jeg at han var både modig og frimodig. Men har var også smart! Han visste hvordan han skulle skape splid mellom anklagerne (v.6-10) Plutselig var de mer opptatt av hverandre enn av Paulus.

Uroen vokser likevel, og Paulus blir satt tilbake i fengsel. Da opplever Paulus noe stort;
 11 Natten etter stod Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.»

Jeg må innrømme at da jeg leste dette, sa jeg til Gud "Åh, du var så tydelig for ham!" ....jeg lengtet litt etter det samme. Da var det som om Den Hellige Ånd svarte "Det var også Paulus" Ja, han var virkelig tydelig på hva han stod for, og hvem han trodde på. Han stod frimodig fram, uansett hvem han hadde foran seg.

I siste del av kapitlet får Paulus høre at noen vil lure ham inn i en felle. Guds løfte holder, og Paulus blir reddet. Også denne gangen er det hans statsborgerskap som blir redningen. Da tenkte jeg "Ja, Gud, du visste hvem du kalte til å spre ditt evangelie! At han var både en jøde og en romer, var et bevisst valg :-D Det er jeg sikker på! Gud vet hva han gjør.

Kjære Gud, i dag vil jeg be om større frimodighet. Hjelp meg å se hvor jeg kan vokse på dette område. Hva jeg kanskje trenger å ta et oppgjør med? Eller hvilke tankemønstre jeg trenger å endre på?
Paulus hadde sin bestemte oppgave, jeg har min. En oppgave du har for meg. Herre, jeg føler jeg kommer til kort. Takk for at du viser meg veien underveis. Måtte jeg ta tak i det du viser meg, å gjøre noe med det. Herre, jeg takker å priser deg for at DU er med meg. DU gjør meg sterk. DU fyller meg med kjærlighet. Jeg skulle ønske jeg var enda bedre på å gi den videre!! Det er også min bønn i dag.

søndag 12. september 2021

Åp 22

 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone.   2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.  3 Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham.  4 De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner.  5 Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet.

Vi har kommet fram til bibelens siste kapittel. Bibelen starter med skapelsen av vår jord og himmel, og avslutter med Guds nye jord og himmel :-D

Vi mennesker prøvde å ta vare på "vår egen" jord, men det ser vi jo allerede at vi ikke klarer. Men når Guds nye jord og himmel kommer, da skal all ondskap ha fått sin dom (v.12)

Det er stort syntes jeg, å tenke på at Johannes som så på seg selv som den disippel Jesus hadde kjær, var den som fikk oppleve denne åpenbaringen. Så stort det må ha vært for ham? 

8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til den engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham.  9 Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!» 

Jeg kan forstå at denne engelen var stor i hans øyne - tenk at denne engelen så på Johannes som likeverdig :-D I både jord og himmel er det bare én vi skal tilbe - Gud alene!

Jeg velger å avslutte med Ordene som avslutter hele bibelen. Heldigvis er det ikke bare slutten - men begynnelsen på det nye.

13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.
   
 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» 17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører dette, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet.
   
 18 Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; 19 og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.
   
 20 Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!
   
 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!



lørdag 11. september 2021

Sak 9 og 10

I dagens første kapittel, som virkelig er et STORT kapittel, profeterer Sakarja om en omsorgsfull Gud som frelser. Det er en profeti om JESUS. 

Den åpner med dom, som vi jo ha møtt noen ganger gjennom gamle testamentet. Men jeg har også lagt merke til at Gud sørger når han gjør det. For hans lengsel er jo noe mer enn å dømme, han lengter etter sitt folk, og å være hos dem. I Jesus åpner han en stor mulighet for dette. Det vi ikke klarte selv, det tok Han på seg.

9 Rop høyt av glede, Sions datter,
        bryt ut i jubel, Jerusalem!
        Se, din konge kommer til deg.
        Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
        ydmyk er han og rir på et esel,
        på den unge eselfolen.


 16 Den dagen skal Herren deres Gud
        berge sitt folk som en saueflokk.
        Som steiner i et diadem
        skal de funkle i hans land.


I dag vil jeg takke Gud for akkurat dette - det største av alt - frelsen i JESUS, og det håp dette gir for alle. Herre, jeg ber også for de som enda ikke har sett det, eller tatt imot dett livet fra deg. Spesielt ber jeg for mine nærmeste. Legger dem i dine hender i dag! Din nåde og velsignelse er over dem.

Be Herren om regn
        når tiden for vårregnet er inne.
        Det er Herren som skaper uværsskyer
        og gir menneskene regnskyll,
        så de får vekster på marken.


Slik åpner det neste kapitlet, og jeg tenker med en gang på vår egen kirke og ber om et åndelig regnskyll som bare Gud kan gi, et åndelig regn som får kirken til å vokse.

Videre leser vi igjen om Guds kjærlighet til sitt folk. Selv om folket sviktet gang på gang, så er Gud trofast. Han glemmer aldri sitt folk. Å det tror jeg fortsatt på. "Herre, jeg ber for ditt folk her i Åros!"

6 Jeg vil gjøre Juda-ætten sterk,
        og Josefs ætt gir jeg seier.
        Jeg lar dem bosette seg igjen,
        for jeg er barmhjertig mot dem.
        Ja, det skal gå dem
        som om jeg aldri hadde forstøtt dem,
        for jeg er Herren deres Gud,
        og jeg vil bønnhøre dem.

7 Efraims menn skal bli som helter,
        de skal være glade til sinns
        som når en drikker vin.
        Deres barn skal glede seg ved synet
        og deres hjerter fryde seg i Herren.


  12 Jeg vil gjøre dem sterke i Herren,
        og de skal ferdes i hans navn,
        lyder ordet fra Herren.


        AMEN

torsdag 9. september 2021

Salme 144

 Av David.

        Lovet være Herren, min klippe,
        som lærer opp mine hender til strid
        og mine fingrer til krig!
   
  2 Herre, min miskunn og min borg,
        min festning og min redningsmann,
        mitt skjold, som jeg setter min lit til


Slik åpner dagens kapittel. Jeg legger merke til at Gud, som er hans redningsmann, også er en som lærer ham opp til strid. Han gir David styrke til å kjempe sine kamper, og vinne dem. 

Også vi har våre kamper, ting vi kjemper og strever med. Gud er MER enn vår redningsmann. Han vil veilede, hjelpe og gi oss styrke så vi kan vinne disse kampene. Han kjemper sammen med oss. 

Herre, i dag vil jeg takke deg for at jeg slipper å kjempe alene. DU er med meg og kjemper sammen med meg. Jeg legger alle mine tanker, alle mine bekymringer over på deg, og stoler på deg. 

 9 Gud, jeg vil synge en ny sang
        og spille for deg på tistrenget harpe,
   
 10 du som gir konger seier,
        og utfrir David, din tjener.

Salme 143

 Dagens salme er helt fantastisk. Anbefales på det varmeste å lese den i sin helhet. Gjerne høyt :-D Jeg tror mange vil kjenne seg igjen. Livet går jo som en berg og dalbane, mellom gode og vonde dager.


Jeg starter med overskriften, som absolutt er dagens håp og bønn; "Din gode Ånd skal lede meg"

David som får skussmålet "Mannen etter Guds hjerte" (Ap.gj.13;22) Men også han kjente på at han kom til kort...
 2 Stevn ikke meg, din tjener, for retten!
        For ingen som lever, er rettferdig for deg.


Og denne dagens kjente han seg ekstra kraftløs, og han setter ord på dette i flere av versene. Men han gjør mer enn å synge ut sin klage. Han velger bevisst å tenke på det gode Gud har gjort, og det tror jeg er nøkkelen til ny styrke. Det gir håp i det å minnes hvem Gud er, og hva han har gjort og kan gjøre.

 5 Jeg minnes gamle dager,
        jeg tenker på alle dine gjerninger
        og grunner på det verk du har gjort.
   
  6 Jeg rekker hendene ut mot deg,
        jeg lengter etter deg
        som jorden tørster etter vann. 
                                                      Sela


Jeg ber med David i dag, for jeg har samme lengsel;

 8 La meg høre om din miskunn om morgenen,
        for jeg setter min lit til deg!
        Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå,
        for jeg løfter min sjel til deg.
   
  9 Fri meg fra mine fiender, Herre,
        jeg søker tilflukt hos deg!
   
 10 Lær meg å gjøre din vilje,
        for du er min Gud!
        Din gode Ånd skal lede meg
        på de jevne stier.

onsdag 8. september 2021

Neh 12

 Sist søndag startet vi opp igjen på Salem Åros etter en lang pause pga pandemi. I dag skal vi ha vårt første bønnemøte. Det var litt spennende å lese dagens kapittel og sammenligne litt. Israel har heller ikke hatt gudstjeneste på lang tid, men nå er Jerusalems murer gjenreist og tjenestene gjeninnsatt. Det er en stor dag som beskrives i dagens kapittel.

 30 Da prestene og levittene hadde renset seg selv og så hadde renset folket, portene og muren, 31 lot jeg stormennene i Judea stige opp på muren. Så stilte jeg opp to store lovsangskor. Det ene gikk til høyre nedover muren mot Askeporten. 32 Etter dem fulgte Hosjaja og halvparten av stormennene i Judea, 33 Asarja, Esra, Mesjullam, 34 Juda, Benjamin, Sjemaja og Jeremia. 35 Så kom noen av prestene med trompeter. Det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, Asafs sønn, 36 og hans brødre, Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Ma’ai, Netanel, Juda og Hanani. De bar de musikkinstrumentene som gudsmannen David hadde bestemt, og Esra, den skriftlærde, gikk foran dem. 37 De gikk forbi Kildeporten og videre rett opp trappen til Davids-byen. Så gikk de ned den trappen som fører til muren ved Davids slott, og fram til Vannporten i øst.
   
 38 Det andre koret gikk til venstre, og jeg fulgte etter med den andre halvparten av folket. Vi gikk oppe på muren, forbi Ovnstårnet, bort til Den brede muren, 39 så over Efraim-porten, Gamleporten og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, fram til Saueporten, og stanset ved Fengselsporten.
   
 40 Så stilte de to korene seg opp ved Guds hus. Det samme gjorde jeg og halvparten av forstanderne med meg, 41 videre prestene Eljakim, Ma’aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med sine trompeter, 42 og så Ma’aseja, Sjemaja, Elasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Så stemte sangerne i under ledelse av Jisrakja. 43 Den dagen bar de fram store offer, og de var glade; for Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og jubelropene i Jerusalem kunne høres lang vei.

46 Allerede i gamle dager, i Davids tid, ble Asaf leder for sangerne og hadde ansvaret for lov-og takkesangene til Gud. 

Måtte ta med dette verset også, som forteller hvor viktig lovsangen også er. Jeg har ofte bedt "Herre, lær meg å be!" Jeg syntes det er så godt å lese, og gjør det daglig. Føler jo samværet med Gud gjennom det, og ser det som en del av bønnen. Men det er ikke nok for meg. Jeg trenger også bønn. Og i dag ble jeg minnet om "Herre, lær meg å lovsynge og tilbe Deg" Bønn er et stort tema!

Jeg ber for Salem Åros i dag! Takk for at det har startet opp igjen! Måtte det være et sted hvor mennesker kan finne Deg først og fremst, men også et sted hvor felleskapet er preget av Deg!



tirsdag 7. september 2021

Josva 20-21

Herren talte til Josva og sa:  2 Si til israelittene at de skal avstå de tilfluktsbyene som jeg talte til dem om gjennom Moses.  3 Dit skal en drapsmann kunne rømme når han har slått noen i hjel av vanvare, uten forsett. Når noen av dere søker tilflukt fra den som vil ta blodhevn,  4 kan han rømme til en av disse byene. Så skal han gå til byporten, stille seg ved inngangen og tale sin sak for de eldste der i byen. Og de skal ta imot ham i byen og gi ham et sted hvor han kan bo.  5 Når så blodhevneren kommer etter drapsmannen, skal de ikke utlevere ham. For det er jo uten forsett han har slått sin landsmann i hjel; han har ikke båret nag til ham før.  6 Han skal få bo der i byen til han har stått til rette for menigheten der og fått sin dom, eller til han som på den tid var øversteprest, er død. Da kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by som han rømte ifra, og til sitt hus.

Slik åpner dagens første kapittel. Siden Israel hadde en lov som sa "øye for øye og tann for tann" kunne det fort bli texas... som vi sier. Så bra at Gud tenke på et fristed, så den uheldige i det minste kunne få en rettferdig dom først?
Jeg måtte smile litt også, for dette minnet meg om en lek vi ofte lekte som barn. Vi skulle løpe etter hverandre og fange hverandre. Men noen områder kalte vi friområde. Om vi rakk å komme oss innenfor dette området, kunne vi rope "fritt" og ingen kunne ta oss der. 

Også i dag har vi et friområde; JESUS Kol.3;3 sier "deres liv er skjult i Kristus" Men heldigvis er vi mer enn det - vi er arving (Ef.1;11) og borger av Guds rike

Det neste kapitlet avslutter slik;

Guds løfter går i oppfyllelse
43 Således gav Herren Israel hele det landet som han med ed hadde lovt å gi deres fedre. De inntok landet og bosatte seg der. 44 Herren gav dem fred på alle kanter, slik som han hadde lovt fedrene. Ingen av deres fiender kunne stå seg mot dem; for Herren gav alle fiendene i deres hånd. 45 Av alt det gode Herren hadde sagt til Israels ætt, var det ingen ting som slo feil. Alt ble oppfylt.

To sanger jeg tenker på er "Du er mitt skjulested" og "Løftene kan ikke svikte"

Herre, i dag takker jeg for hva jeg har i Deg! Jeg ber med Paulus gjennom Ef.1;

17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere (og jeg) få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så vi lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi vårt hjertes øye lys, så vi forstår hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

AMEN