Amos 8 og 9

 Amos har et vanskelig budskap å bringe. Guds dom over et troløst folk. Det kan ikke ha vært lett å rope ut dette? Jeg antar at han selv kjente sorg over det han måtte bringe.

I kap 8 viser noen av grunnene til at dommen kom;

 4 Hør dette, dere som tråkker fattige ned
          og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
          
     5 Dere sier: «Når er nymånefesten over,
          så vi kan selge korn,
          og sabbaten,
          så vi kan åpne kornsalget?
          Da gjør vi målet for lite
          og prisen for høy
          og fusker med falske vekter.
          
     6 Da kjøper vi småkårsfolk for penger,
          en fattig for et par sandaler,
          og selger avfallskorn!»
          
     7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet:
          Aldri vil jeg glemme
          noe av det de har gjort!

Kjære Gud - jeg forstår at vi mennesker virkelig har både godt og ondt i oss... Hva kommer det av at det er så lett å velge det onde..? Heb.12 snakker bl.a. om synden som henger så fast ved oss. 

Gud er hellig og ren, og Hans lengsel er at vi skal bli det samme. Derfor sendte han JESUS. 

Det neste kapitlet forteller noe om Guds lengsel til tross for et troløst folk;

 11 Den dagen reiser jeg opp igjen
          Davids falne hytte.
          Revnene murer jeg igjen,
          og det som ligger i grus, gjenreiser jeg.
          Jeg bygger den som i gamle dager,
          
    12 så de kan ta resten av Edom i eie
          og alle andre folkeslag
          som navnet mitt er nevnt over,
          sier Herren, som gjør dette.

Jeg vil til slutt, som min bønn, ta med hele verset jeg nevnte litt fra, Heb.12;1

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. 

Salme 110 - 112

Den første av disse tre salmene (110) sies å være en profeti om JESUS

En Davids-salme.
        Herren sier til min herre:
        «Sett deg ved min høyre hånd
        til jeg får lagt dine fiender
        som skammel for dine føtter!»
     2 Fra Sion rekker Herren ut
        din mektige kongestav.
        Du skal herske blant dine fiender!
     3 Ditt folk møter villig fram
        den dagen du mønstrer din hær.
        I hellig skrud kommer din ungdom til deg
        som dugg ut av morgenrødens skjød.
     4 Herren har sverget og tar det ikke tilbake:
        «Du skal være prest til evig tid
        på Melkisedeks vis.»  

(Melkisedek var både konge og prest, og han velsignet Abraham (1.Mos.14;18) Heb.7;2 beskriver også Melkisedek som rettferdighetens og fredens konge. Heb.7 beskriver dette enda tydligere i v.11-18)

Fra de neste to salmene velger jeg ut dette;

Han ga folket frihet
og fastsatte sin pakt for evig.
Navnet hans er hellig, det vekker frykt.
10 Å frykte Herren er opphav til visdom,
alle som gjør det, har god forstand.
Hans lovsang varer til evig tid.  (Salme 111)

Halleluja!
Salig er den som frykter Herren
og har glede i hans bud.  (Denne delen minner meg om Ordene Jesus sa "Dersom dere blir i meg, og mine Ord blir i dere - da be om hva dere vil, og dere skal få det" Joh 15;7)

 6 Han skal aldri i evighet vakle,
   den rettferdige blir alltid husket.
7 Han er ikke redd for onde rykter,
  hans hjerte er rolig og trygt i Herren.
8 Hans hjerte er grunnfestet, uten frykt.
 Til slutt får han se at fienden faller.  (Salme 112)

I dag vil jeg takke for Ordet ditt. Takk for at jeg hver dag kan nyte dem, og finne både liv, kraft og styrke i dem!

Esra 1 og 2

 I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:  

 2 «Så sier Kyros, kongen av Persia:
         Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.  3 Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem.  4 Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»

Åpningen av Esras bok er sterk. Om jeg husker historien riktig nå, så har Israel levd i fangenskap i 70 år - akkurat slik Gud sa de kom til å gjøre. Han har ikke glemt sitt folk, og gir denne Perserkongen en tanke :-) Kongen selv er til og med klar over at tanken kommer fra Gud, og han handler på det med respekt.

Må jo si at jeg kjenner meg oppmuntret til å be for mine. Gud send dem en tanke! Måtte de smake og se at du er Gud!

Og Gud legger det til rette for Israel, så folket får godvilje for dem, og hjelper dem tilbake til Jerusalem for å bygge opp igjen Herrens tempel.

Det neste kapittel forteller om alle slektene som dette berørte.

Jeg kjenner også takknemlighet til at Gud har kontroll. Jeg antar at det var vanskelig for Israel å se dette, i løpet av de 70 år de var i fangenskap. Det er ikke alltid lett å se og forstå ut fra det vi ser her og nå. Men Gud er der, han vet hva han gjør. Og han har ikke glemt sine løfter!

Herre, hjelp meg å lytte! Måtte jeg være klar og i stand til å høre, om Du Herre, skulle gi meg en tanke :-)

5.Mos 33 pg 34

 Moses har nå fullført sin oppgave, og vet at han snart skal dø. Det siste han gjør, er å velsigne hver stamme. Her er en smakebit av velsignelsen;

 3 Ja, han elsker sitt folk.
Alle hans hellige er i hans hånd.
De setter seg ved dine føtter
og tar imot av dine ord.

Naftali er mettet med Herrens velvilje
          og fylt av hans velsignelse.

Som dine dager er, skal din styrke være.

26 Ingen er som Jesjuruns Gud.
          Han rir fram over himmelen
          for å komme deg til hjelp,
          rir på skyene i sin velde.
          
    27 En bolig er den eldgamle Gud,
          her nede er hans evige armer.
          Han drev fienden bort for deg
          og sa: «Rydd ut!»

 29 Salig er du, Israel. Hvem er som du?
          Du er et folk som er frelst av Herren,

I det neste kapitlet blir Moses ført fram og får se det lovede landet. Selv om han ikke får komme inn i landet, har han med sterk hånd fra Gud, ført folket helt til målet. 

 4 Herren sa til ham: «Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres etterkommere. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme over dit.»
  
    10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Husk alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel.

Mens Moses nevnte den ene stammen etter den andre, navnene til Jakobs sønner, så tenkte jeg på mine egne barn. Jeg vil velsigne dem!

Også takker jeg for den fantastiske velsignelsen vi har fått av Gud, med løfte om at når den leses, så vil han velsigne oss.

Helt til slutt vil jeg takke for det store forbildet Moses var, og be for våre åndelige ledere!

Ap.gj 8

 Jeg sitter her og funderte litt over hva som er forskjellen på rettferdig og rettferdig-gjort. Jeg tror det ene virkelig er rettferdig - mens det andre er gjort rettferdig, helt ufortjent. Den urettferdige har fått rettferdighet av nåde.

 Tankene kom, etter å ha lest dagens kapittel. For her møter vi kristne som opplever totalt ulike situasjoner. Og min første, spontane tanker var at dette var urettferdig. Og det var det virkelig også - på tross av at Gud hadde rettferdiggjort dem alle.

Men det som er rettferdig for Gud, er ikke alltid helt det samme som vi mennesker ser det. 
Rettferdiggjørelse handler om tilgivelse for syndene, frelse av nåde. Uten dette kunne jeg ikke komme til Gud. Men livet her og nå må vi møte, og det er sjeldent rettferdig...

Slik var det også for de første kristne. Ikke lett å forstå! Mange måtte lide martyrdøden, mens andre opplevde å virkelig bli brukt av Gud på mirakuløst vis.

Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.  2 Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham.  3 Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

På den andre siden finner vi Fillip som både før høre oppgaver fra Gud, og til og med blir rykket opp fra det ene stedet til det andre... 

26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann

Fillip får delt Guds Ord med denne mannen, som også lar seg døpe. Og etter dette står det om Fillip;

 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40 Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.

Men midt i dette urettferdige virrvarret (framgang og forfølgelse), har Gud likevel kontroll. Han har en plan, og det med en mann som var i ferd med å ødelegge Guds rike. Saulus. Det tror jeg ingen hadde kunnet tro eller forutse der og da?!

Jeg lurer på hvilke planer Gud har for stedet der jeg bor? Ting er ikke alltid slik det ser ut. 

Herre, en av utfordringene jeg fikk i går, var å be for de hellige. Når jeg leser dagens kapittel, blir jeg minnet om hvor viktig det er. Jeg ber spesielt for de som opplever forfølgelse. Jeg ber også for de som i dag kjenner seg sterke og har framgang i ditt rike. Jeg ber for våre ledere. Gi dem visdom, mot og kraft, som holder både i medgang og motgang!

Åp 12-14

 Beskrivelsene er mange og sterke i denne boken, og det er mye jeg ikke forstår. Men versene fra kap 12 viser i alle fall at hele himmelen kjemper for oss :-)

 7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine,  8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen.  9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:
          «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,
          nå har hans Salvede herredømmet.
          For anklageren er styrtet,
          han som dag og natt anklaget våre søsken
          for vår Guds ansikt.
          
    11 De har seiret over ham ved Lammets blod
          og ved det ordet de vitnet,
          og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden.

Ja, himmelens hær kjemper for oss, og gir oss den styrken vi trenger. For også vi har vår del å gjøre.. 

Minner om ordene til Paulus i Ef.6

 Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Det neste kapitlet forteller også om en kamp mot de hellige, og oppfordringen er klar;

Her gjelder det at de hellige har utholdenhet og tro. 

Jeg vet ikke hva som kommer, men jeg takker for at jeg ikke behøver å kjempe alene, og jeg ber om styrket tro og utholdenhet. 

Kap 13 snakker også om det velkjente temaet om dyrets merke på hånd og panne, og tallet 666. Det har vært gjort mange tolkninger av dette, men selv forstår jeg det ikke. Jeg stoler på at Gud vil vise meg det når jeg trenger det. Det har i alle fall ingen hensikt å gruble seg fram til noe jeg tror det kanskje kan være... Jeg tror på JESUS, og det vil jeg holde fast ved.

Kap 14 sier bl.a

6 Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.  7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»

Også kap 14 minner om at vi må være utholdende i troen, for det blir en kamp..

 12 Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.
    13 Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»

Herre, det er ganske mye av disse ordene jeg ikke forstår, men jeg har tro på at de blir i meg og åpenbarer seg når jeg trenger det. Det er i alle fall min bønn. Takk at vi som tror på deg, ikke kjemper alene! DU er med oss. 

Når disiplene gikk sammen med Jesus, visste Jesus også at deres kamp ville bli hard. Han snakket med dem om det i bl.a. Luk 21

12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, overgi dere til domstolen i synagogene og kaste dere i fengsel; dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Matt 24,9+ 13Da skal dere få vitne for dem. 14Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. 12,11 15For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Apg 6,10 16Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Matt 10,21f 17Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; 18men dere skal ikke miste et hår på hodet. 

12,7; Apg 27,3419Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.

Takket være deres tro og utholdenhet, har også vi fått del i troen på Jesus. I Luk 21 sier Jesus også;

Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

Amos 6 og 7

 Domsordene fortsetter gjennom profeten Amos, for de dårlige valgene Israel har gjort. De har vendt seg bort fra Herren og glemt at det er Han som har gitt dem styrke og kraft - ikke de selv..

 13 Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:
          «Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»
    14 Se, nå reiser jeg et folk
          mot deg, Israels hus,
          sier Herren, hærskarenes Gud.

De fikk erfare hvilken styrke de manglet uten Ham..

I det neste kapitlet fortsetter dommen, men her ser det ut til at profeten går i forbønn for Israel, og Gud bønnhører ham;

Dette viste Herren Gud meg:
          Se, han skapte gresshopper
          da gresset begynte å vokse etter slåtten.
          Se, det var etterveksten etter kongens slåttonn.
          
     2 Da de hadde fortært alt gresset i landet,
          sa jeg: «Tilgi, Herre Gud!
          Hvordan kan Jakob bli stående,
          han som er så liten?»
          
     3 Da angret Herren på dette.
          «Det skal ikke skje», sa Herren.

Tre ulike syn om dom får han, og han ber sammen bønn og får svar.

Men Israel ser ikke ut til å vende om, de vil ikke høre profetordene;

10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle ordene hans. 11 For Amos sier:
          «Jeroboam skal dø for sverd
          og Israel drives i eksil,
          bort fra sitt land.»
12 Siden sa Amasja til Amos:
          Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda!
          Der kan du spise ditt brød,
          der kan du profetere.

De får til slutt sin dom..

Enda en gang leser vi om dine dommer Gud.. men vi leser også om at du ønsker å frelse! Det er hva du vil aller mest, at menneskene skal velge deg. Noe annet vi også lærer gjennom dagens tekst er at vi kan BE! 
Herre, jeg ber for min familie, for mitt hjemsted, for min menighet. Jeg ber for barnehagen vår. Jeg ber for landet vårt, og for vår regjering. 

Salme 108 - 109

 2 Mitt hjerte er rolig, Gud,
jeg vil synge og spille av hele min sjel.
 3 Våkn opp, harpe og lyre!
Jeg vil vekke morgenrøden.
4 Herre, jeg vil prise deg blant folkene,
 lovsynge deg blant folkeslag.
 5 For høyere enn himmelen er din miskunn,
din troskap når til skyene.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over hele jorden!

Nydelig morgensang :-) så godt å starte dagen slik!

Den neste salmen er formet som en bønn, og jeg forstår ut fra det jeg leser at David har en tøff periode. 

Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus!
           2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg.
          De taler til meg med løgn på tungen,
           3 omringer meg med hatefulle ord
          og strider mot meg uten grunn.

Men så ber han en bønn jeg ikke hadde turt å be selv... Men om jeg er ærlig (og det var jo nettopp det David var) så er følelsene han beskriver helt menneskelig i den situasjonen han var.

V.2-5 beskriver motstanden David opplever

v.6-15 ber David om flere onde ønsker mot fienden....

v.16-18 beskriver hva den onde fienden hadde gjort

David gjør mer enn å be forbannelse over fienden. Han søker Herren sin Gud om hjelp, og det gjør han i både ord og handling;

    22 For jeg er hjelpeløs og fattig,
          mitt hjerte er såret. 

    24 Knærne svikter fordi jeg faster,
          jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen.

    26 Hjelp meg, Herre, min Gud,
          frels meg i din miskunn

Og som alltid, uansett situasjon, lovsynger han Herrens sin Gud

30 Jeg vil prise Herren med høy røst,
          midt i skaren vil jeg lovsynge ham.
    31 For han står ved den fattiges høyre side
          og hjelper ham mot dem som dømmer.

Måtte jeg alltid gjøre det samme Herre, lovsynge Deg av hjerte, uansett hvilken situasjon jeg måtte være i, eller hvilke følelser som måtte regjere akkurat da.. Du er Gud hele tiden. Underfull Rådgiver, veldig Gud, evig Fader og Fredsfyrste.

2.Krøn 36

 Siste kapittel i 2.Krøniker bok avsluttes med de siste kongene som alle gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Om kong Sidkia står det;

12 Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. Og han ydmyket seg ikke for Jeremia, profeten som talte ord fra Herrens munn.

 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil Herrens harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes.

Her ser vi tydelig at Gud er mer en straff og dom... hans lengsel er å redde dem. Men de ville ikke... og ender med et liv i fangenskap.

Men også nå holder Gud øye med dem og lengter etter dem. Han har allerede en plan.

 22 I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig: 23 «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Må Herren hans Gud være med ham. La ham dra opp!»

En god avslutning på boken :-)
Tenk at Gud hele tiden også hadde en frelsesplan for deg og meg!

Herre, først vil jeg takke deg for akkurat det, at jeg er frelst av nåde!
Likevel har jeg har vært litt bekymret i det siste, for framtiden. Men det er godt å vite at du også har en plan for den. Jeg stoler på Deg.

5.Mos 32

 Dagens kapittel starter med en lovsang

 2 La min lære risle som regn,
          min tale dryppe som dugg,
          som regnskurer på grønne enger,
          som regndråper over alt som gror.
     3 Herrens navn vil jeg forkynne,
          gi vår Gud ære!
     4 Klippen, fullkomment er hans verk,
          for hans veier er alltid de rette.
          En trofast Gud, uten svik,
          rettferdig og rettskaffen er han.

Lovsangen forteller videre om hva Gud har gjort for sitt folk (fra v.10) og om hvordan de sviktet og vendte seg bort fra Gud.

18 Klippen som fødte deg, brydde du deg ikke om,
          du glemte Gud, som fødte deg i smerte.
    19 Da Herren så det, støtte han dem bort,
          for sønnene og døtrene hans hadde krenket ham.

Så de møter Guds dom, konsekvenser for sine valg..
Men Gud som elsker dem, kjenner sorg og medfølelse med dem

36 Men Herren vil skaffe sitt folk rett
          og ha medfølelse med sine tjenere,
          for han ser at deres makt er borte,
          det er ute med både fange og fri.
    37 Så spør han: Hvor er nå deres guder,
          klippen som de søkte tilflukt hos,
    38 de som spiste fettet av deres slaktoffer
          og drakk vinen fra drikkofferet?
          La dem reise seg og hjelpe dere,
          la dem gi dere ly og vern!
    39 Se nå, jeg er Han!
          Det finnes ingen annen gud enn jeg.

Moses er nå ferdig med sitt kall. De står foran løfteslandet, og hele loven er lest opp. Josva står klar for å lede dem videre. Moses sier til slutt;

«Legg dere nå på hjertet alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde hvert ord i denne loven og leve etter dem. 47 For dette er ikke tomme ord for dere, men selve livet. 

Det er ikke alt jeg forstår av ditt Ord, Herre, men jeg har erfart og tror på at de er selve livet! I dag vil jeg takke for Ordet!