Gud er god

 Dagens herlige vers er dette;

18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet. 
Jødene hadde vokst opp med at de var et særegent og utvalgt folk. Å gå inn til fremmede og spise med dem var utenkelig. Da ble de urene... 
Derfor ble det viktig for Gud å vise Peter synet som gjorde Peter frimodig. Ikke bare for Peters skyld - men for de kristne jødene også. For det ble sterke reaksjoner på det Peter hadde gjort. 
Det er så godt å tenke på, at når Gud virkelig vil noe, så er Han tydelig.
Tenk at Han tenkte på oss alle - ikke bare "sin øyensten" Israel.
I dag vil jeg først og fremst takke for frelsen. Takk for at Du kan være tydelig Gud. Jeg ber for mine barn og barnebarn, at Du også skal være tydelig overfor dem! De trenger å smake og se at Du er god.

Bønn utretter noe

 I dagens kapittel er det to menn som får helt spesielle bønnesvar. Den første er Kornelius.

1I Cæsarea* var det en mann som hette Kornelius. Han var høvedsmann ved den hæravdelingen som ble kalt den italiske. *Cæsarea ved havet, den romerskelandshøvdingens bosted. 2Han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud. 3En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius! 4Kornelius stirret forferdet på ham og sa: Hva er det, herre? Engelen svarte ham: Dine bønner og almisser er steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg.

Spennende å lese om ham at han alltid ba til Gud, og at han ikke bare gjorde det alene, men fikk med seg hele sitt hus. Så da Kornelius fikk dette mektige bønnesvaret, var det ikke etter en enkelt bønn - det var etter et kontinuerlig bønneliv. En absolutt god vane :-D

Den neste som får et mektig bønnesvar som først var vanskelig å forstå, er Peter. Også han hadde denne gode vanen.
Svaret han fikk var vanskelig å forstå, men han skulle få åpenbaringen senere. Det var Gud som forberedte Peter. 

28Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 11:3,9. 2Mos 23:32,33. 5Mos 7:2. Dom 2:2. Joh 4:9. 29Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt.

I dag ble jeg ekstra rørt av dette;
44 Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.Ikke bare forberedte Gud ham, Gud jobber sammen med ham. Våger jeg å be om dette? At mine bønner skal være så virksomme som disse to sine bønner? Og at ordene jeg taler skal ha slik kraft, fordi Gud og jeg jobber sammen?
Jeg trenger den samme gode vanen som disse to. Ikke bare vanen til å lese og skrive med Guds Ord, men også stadig - som en livsstil - være i bønn til Gud. Så ja, jeg våger å be denne bønnen i dag. Herre, måtte jeg komme mer og mer inn i den vanen som disse karene hadde! Stadig søke Deg - det beste stedet å være! Åh Herre, jeg ber om vekkelse bland dine som tror. En bønnens vekkelse, og en vekkelse der det er kraft i ordene våre, nettopp fordi vi er i Deg!
Herre, veiled meg i dag! Jeg trenger Deg i møte med barna. I møte med kollegaer. I møte med familie og venner. I bønnemøtene. 

Frimodige forkynnere

 Fra Apgj 8 leser vi;

3Men Saulus herjet menigheten. Han trengte inn i hus etter hus og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel. 4De som nå var blitt spredt, dro omkring og forkynte evangeliets ord. 

Jeg må si det med skam... men jeg syntes det i blant er vanskelig å dele evangeliet med andre som ikke tror. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal presentere det, eller hvordan det evnt vil bli mottatt. Jeg er ikke redd for å fortelle at jeg selv tror, men det vanskelig å forkynne. 

Men tenk på de første kristen?! For det første var det fare for deres eget liv, og de som de forkynte til, måtte også vite at dette budskapet kan koste dem livet... og likevel hadde de frimodighet!

Apgj forteller videre;

 Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Mark 16:17. 8Og det ble stor glede der i byen.

For noen år siden hørte jeg noen undervise om den første kristne menigheten som ble så forfulgt. Forfølgelsen, som kanskje var den ondes plan om å ødelegge menigheten - der ble resultatet i stedet at den ble spredd. For de første kristne måtte jo flykte. Men til tross for forfølgelsen var de jo fortsatt like frimodig!

Gud hadde en større plan som den onde ikke kunne se. Paulus :-D

4Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 22:7. 26:14. 5Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 22:8. 26:15. 1Kor 15:9. 6Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! 

Noen gjorde meg oppmerksom på det sterke i det Jesus sier til Paulus "Hvorfor forfølger du MEG?" Det var jo den første menigheten som ble forfulgt. Men Jesus identifiserer seg sterkt med oss. Han ER menigheten. Vi er Kristi legeme :-) som han elsker høyt.

OG for en forvandling! 

22 Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene som bodde i Damaskus, til taushet ved å bevise at Jesus er Messias. 
Jesus, i dag vil jeg grunne på dette med frimodighet. Den var ikke bare viktig for de som opplevde forfølgelse. Den er viktig i dag også. 
I luk 12 sier Jesus;11 Men når de fører dere fram i synagogene og for øvrigheter og myndigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si. 12 For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva som bør sies.
Riktignok var oppmuntringen til de som ble forfulgt - men også vi har fått løfte om Den Hellige Ånd. 

Herre, jeg trenger å lære hvordan jeg mer og mer kan la meg lede av Deg. Du som vet hva jeg trenger å si, og trenger å dele. Jeg vil gjerne være med å bygge ditt rike! Herre, åpne mine øyne så jeg ser hva jeg skal gjøre. Åpne mitt hjerte så jeg er mottagelig for din ledelse. 

Åpne mine øyne så jeg ser ...

I dag leste jeg om Stefanus, en sterkt historie. Tenk hva de var villige til å gjennomgå for evangeliet! Og hvor sterke de sto, selv med fare hengende over seg?

Det var noe Stefanus sa om Moses, som gjorde inntrykk på meg i dag. Moses, som selv hadde vokst opp på slottet, hadde medynk med sine brødre som levde i fangenskap. Han ville hjelpe dem.

 22Moses fikk opplæring i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger. 23Da han hadde fylt førti år, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn. 2Mos 2:11 ff. 24Da han så en som led urett, hjalp han ham. Han hevnet den som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel. 25Han tenkte da at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke.

Det gikk ikke helt som Moses hadde tenkt heller... og endte med at han flyktet ut i ørkenen og ble der i 40 år! Antar han kjente seg mislykket og stadig tenkte på sine brødre.
Mens brødrene derimot kanskje tenkte det var likegreit, at den bortskjemte Moses kunne mele sin egen kake...?

Lite visste de at nettopp denne karen var mektig kalt av Gud! Og for en mann det skulle vise seg å være?! Moses var inne på noe, der han hadde hjerte for sitt folk. Men det var ikke hans tid enda. 

Er det vår tid nå? Jeg tror det. Selv verden ser at det går mot slutten. Vi klarer ikke å ta vare på jorda vår. 

Herre, jeg ber om at Du må åpne mine øyne så jeg ser hva Du har kalt meg til. Nå tror jeg på at jeg hele tiden er i Ditt kall, slik Moses også var det helt fra starten av. Men hjelp meg å se når det er tid for å handle. Åh Herre, må jeg være åpen og klar for hva Du vil - i en tid som denne!

Jeg tenker også på hvordan Moses hadde det da han endelig forstod at Gud faktisk kalte ham til oppgaven han en gang hadde følt for - å hjelpe sitt folk. Men nå er det gått 40 år, og han hadde flyktet fra det hele. Og han visste hvordan folket så på ham.... Så egentlig er det ikke så rart at han starter en diskusjon med Gud (tenker jeg) og lurer på om Han virkelig mener at Moses er den rette? Og Gud gir seg ikke, for Moses ER den rette :-)

Jeg vet ikke helt hvordan du har det, men min bekymring er også ofte "Hva andre måtte tenke og mene" Jeg syntes ikke det er så lett å formidle det jeg tror på. Som om jeg allerede vet hva de tenker og mener om det. 

Men akkurat som Moses trengte Guds kraft for å gjennomføre kallet, så kan heller ikke vi gjøre noe uten å være I KRISTUS. Han som lovet at vi skulle få kraft. 

Vanskelig å forstå...

 I dag leste jeg noen velkjente, men også vanskelige vers fra 1.Kor 12

7Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. 8Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Matt 26:44. 9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. 

Mine tanker gikk til noen jeg kjenner, som har slitt med sykdom og smerter i mange år. Og vi er mange som har bedt sammen om både helbredelse og styrke. Det er så vanskelig å forstå hvorfor noen må lide så mye... 

Jeg tror Paulus syntes det var vanskelig også. For han skriver at han hadde bedt flere ganger om å få slippe. Men han fikk ikke det svaret han helst ville ha. Men han fikk i alle fall styrke og nåde. Og han fikk en slags forklaring. Kanskje han trengte det?

Det skulle nok jeg også gjerne ha :-) En forklaring. For det er ikke mulig å forstå. Men jeg finner i alle fall trøst i at Gud er trofast, og at Han har styrke og nåde å gi. 

Og hva er alternativet egentlig? Om jeg skulle gi opp, og gå bort fra Gud fordi jeg ikke forstår? Ville jeg fått flere svar da?

Kom til å tenke på et vers fra salme 139;

  17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
          summen av dem er ufattelig!
    18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,
          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

Det er summen som teller. Jeg håper at min venn som lider, også merker dette. At midt i lidelsene, så er Gud der med styrke og oppmuntring og trøst. Klag.3 skriver

21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
          og dette gir meg håp:
    22 Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
          Hans barmhjertighet tar ikke slutt.   
    23 den er ny hver morgen.
          Din trofasthet er stor.   
    24 Jeg sier: Herren er min del,
          jeg setter mitt håp til ham.  
    25 Herren er god mot dem
          som venter på ham og søker ham.
    26 Det er godt å være stille
          og vente på hjelp fra Herren.

Påvirkning

(Denne bloggposten er inspirert av min brors preken sist fredag) 

Å bli påvirket av det som skjer rundt oss er noe vi alle har merket. I større eller mindre grad. En undersøkelse gjort i USA viste at etter pandemien (covid) var det bare 37% av kirkegjengerne som kom tilbake. Hvor ble det av de andre? Nå vet jeg at noen dessverre mistet livet, men så absolutt ikke så mange som 63% Så hva hendte med dem? Jeg tror de forandret seg. De ble påvirket av livet uten kirke... De holdt ikke fast ved det de hadde.

Daniel møtte mer enn enn pandemi... Vi leser i Daniels bok;

7 Nå stormet ministrene og satrapene inn til kongen og sa til ham: «Lenge leve kong Dareios!  8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.  9 Utsted nå et slikt påbud, konge, og sett opp et skriv som ikke kan tilbakekalles, etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 10 I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt påbud.
    11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort. 12 Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.

Som mange kirker opplevde under pandemien, måtte altså "kirken stenges" pga denne loven. Ingen fikk møtes for å tilbe Gud. Alle skulle tilbe kongen. 
Men Daniel ble ikke påvirket av dette. Ikke en gang når livet stod på spill

En ting er å være modig når myndigheter og mennesker rundt meg ber meg stoppe. Men det er ikke bare myndigheter og andre mennesker som påvirker meg. Mine egne tanker og følelser kan også være med å forme meg. (Så her gjelder det å ta bevisste valg!)

Om jeg føler meg sliten og midt i en ørkenvandring - da er det fort gjort å legge bønnen til side... "orker ikke i kveld" 
Daniel ba ikke bare når han følte for det. Han hadde en vane som ikke lot seg påvirke av noe. 

"I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort."

Da David møtte Goliat var han også den eneste som ikke lot seg påvirke av kjempens trussel. Mens alle andre skalv av redsel, var David like modig og gikk imot kjempen i Guds navn. Og da han vant, ble folket igjen påvirket. Men denne gangen med nytt mot og kampvilje.

Herre, jeg vet at jeg alt for lett lar meg påvirke. I dag vil jeg be om at jeg først og fremst må bli påvirket av DEG. Hjelp meg å være sterk når den onde dag kommer, som Ef.6 forteller om

 Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige

(oversettelse;)
Gleden kommer om morgenen
Solen står opp
Og jeg venter på deg
Bekker renner i ørkenen
Det er en oase
Og jeg venter på deg

Uansett storm
Uansett hva som er tapt
Uansett hva som trengs
Uansett hva det koster
Jeg vil prise deg
Jeg vil prise deg

Tro, tro er substansen
Av ting vi håper på
Så jeg venter på deg
Håp, håp og fremtiden
Er dine planer for meg
Så jeg venter på deg

Jeg ser vannet stige
Jeg kjenner stormen som kommer
Når frykten er overveldende
Jeg hører, "Fred, vær stille"

Jeg ser vannet stige
Jeg kjenner stormen som kommer
Når frykten er overveldende
Jeg hører, "Fred, vær stille"
Deg, jeg vil prise Deg

Jeg vil prise deg
Uansett storm
Uansett hva som trengs
Jeg vil prise deg

Jeg vil prise deg

Ikke gi opp

 Historien om gjenoppbyggingen av Jerusalem fortsetter. På onsdag hørte vi om hvordan motstanderne klarte å få gjenoppbyggingen stanset. Og det på tross av at vi visste at Gud hadde kalt dem til å bygge. Det så mørkt ut i kap 4, men i dagens kap 5 har de startet opp igjen, og vi leser vi bl.a.

 5Men Guds øye våket over jødenes eldste, slik at de ikke hindret dem i å bygge. 

Kjente jeg ble glad, og tenkte "Det gjelder å ikke gi opp! Han som er med oss er sterkere enn han som er i mot"

Og at Gud kan beskytte når motstanden er sterk får vi bl.a bekreftet i Apgj 5 

17Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkjærhet, 4:1. Matt 3:7.

18og la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. 19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselets dører. Han førte dem ut og sa: 12:7,23. 20Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket!

Guds verk SKULLE gå fram. Og det skal det fortsatt! Herre, takk for styrken og beskyttelsen vi har i Deg! Vi ber for Din menighet i dag, som er spredt rundt i hele verden. Vi er mange, og vi er forskjellige... Åh måtte den Hellige Ånds vind blåse igjen, så vi finner den rette veien! 

Frimodighet

 I går snakket jeg litt om å være kalt - selv om det ikke helt syntes. Jeg hadde nettopp lest i Esras bok, om Israel som var kalt av Gud til å gjenoppbygge Jerusalem - men som likevel møtte så stor motstand at all bygging ble stanset. Man kunne jo undre, var de egentlig kalt? Og vi VET at de var det.

I dag leste jeg i Apgj om Peter og Johannes som nettopp hadde opplevd et mektig helbredelsesunder. Det hele endte med at de ble kastet i fengsel. Så på tross av mektige bevis på at de var kalt av Gud, så havnet de altså i trøbbel. 

Men Peter hadde noe som motstanderne ikke hadde. Han var helt åpen for Guds kraft! Og tydelig på at underet som skjedde var ene og alene i kraft JESU NAVN. Så på tross av motstanden Peter møtte, fortsatte han å proklamere;

8Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: Folkets rådsherrer og Israels eldste! 13:9. Luk 12:11,12. 9Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved, Joh 10:32,38. 10så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde - ved ham står denne mannen helbredet for øynene deres. 3:6,16. 11Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Sal 118:22. Matt 21:42. Mark 9:12. 1Pet 2:4,6,7. 12Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved. Matt 1:21. Joh 1:12. 1Tim 2:5. 13Men da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.

14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå ved deres side, kunne de ikke si imot. 

Absolutt sterkt å lese!
Herre, jeg ber for menigheten vår! I dag vil jeg spesielt be for de som ber. For vi trenger mange åpne hjerter. Så vi kan være mottagelig for denne kraften. Uten Deg kan vi intet gjøre. Jeg ber for alle som tilhører menigheten. Og for alle gjester som kjenner seg hjemme her :-) Jeg ber for hele området! Åh Herre, måtte de få smake og se at Du er god!

Når Gud har kalt

 Jeg har vokst opp med dette temaet fra tid til annen. Det med å kjenne Guds kall, og ha et spesielt kall. Mange drømte om å finne dette. Og mange har nok også kjent på skuffelse og frustrasjon over å ikke helt finne det... 

Jeg tror nok at hovedgrunnen til at kallet ikke blir funnet, antagelig handler om å ha bestemte meninger om hvordan et kall ser ut, eller fungerer. Hva tenker du?
Jeg tror nok jeg i blant har tenkt at beviset på at jeg er i Guds kall, er at ting fungerer. At jeg ser synlige resultater på det jeg gjør, og har det bra. Jeg mener... hører vi ikke at det er på fruktene det skal kjennes?

Historien fra Esras bok gjør noe med denne tankegangen. Den startet nemlig veldig sterkt i første kapittel med dette;

I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:    
 2 «Så sier Kyros, kongen av Persia:
         Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.  3 Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. 

Så var det altså helt etter Guds plan at de skulle gjenoppbygge Jerusalem. De som dro, var kalt av Gud - for at Ordet skulle oppfylles. 

Men hva skjer? Jo, i kap 3 leste vi bl.a 

3 De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til Herren, både morgenoffer og kveldsoffer. 

Selv med kongens velsignelse møtte de trøbbel... Nå var de likevel sterke, kanskje nettopp pga kallet. Men lett var det ikke, og de var redde også. Med god grunn også. Det ser vi i kap 4

 4 Folket i landet tok da motet fra Judas folk og skremte dem fra å bygge.  5 De betalte kongens rådgivere for å motarbeide byggeplanene 

Og det stoppet ikke der. Motstanderne sendte et brev til kongen for å få han til å stoppe hele byggeprosessen og får dette svaret fra kongen;

21 Gi nå påbud om å stanse disse mennene, så byen ikke blir bygd opp igjen før det kommer ordre fra meg. 24 Da ble arbeidet på Guds hus i Jerusalem avbrutt, og det lå nede til det andre året av perserkongen Dareios' regjeringstid.

Det ble stanset pga all motstanden. Lurer på hva israelittene tenkte da? Kanskje de tenkte "Men, var det ikke Gud som kalte oss? Var det ikke Han som sa at Ordet skulle bli oppfylt? Er vi kalt av Gud...?" JA, det var de!

Det er ikke alltid vi ser resultater. Og det er ikke alltid vi forstår hva som skjer... Men Gud har oversikten, det tror jeg på! Jeg kom også til å tenke på noe spennende Paulus sier i 1.Kor 16;9

I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.

Så motstand og trøbbel er i alle fall ikke ensbetydende om at du er på feil plass... Så fortsett å være frimodig der du er. Fortsett å be om at Gud skal lede deg. Guds plan er ikke noe vi kommer TIL, det er noe vi er i hele tiden. Tror jeg :-) Gud kan bruke meg her jeg er, og lede meg til noe mer framover. Det er viktigere å søke HAM, enn å søke og lete etter kallet.

Herre, takk at jeg får være i Deg her og nå! Takk at Du har ledet meg, og fortsatt vil lede meg. Måtte jeg være lydhør for Deg! Takk at Du er med i alle slags dager. I medgang og motgang.

Sterke møter

 I går skrev jeg om "tidenes bønnemøte", og det var det virkelig. Starten på noe som skulle vokse seg sterkt, og som fortsatt vokser. 

I dag har jeg lest om en helt spesiell gudstjeneste. Vi leser i Apgj 3:

3Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. 4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! 5Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. 6Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! 9:34. 14:10. 7Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, 8og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud.

Snakk om å få mer enn forventet :-) 
Og snakk om å ha noe å gi!

Mannen holdt seg nå nær til Peter og Johannes, og hele folket stimlet i forundring sammen om dem i den søylegangen som kalles Salomos søylegang. 5:12. Joh 10:23. 12Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?

Hvorfor ser dere forundret på oss? sa Peter. Og hadde jeg vært i folkemengden ville jeg nok vært blant de som stirret forundret. Men for Peter som hadde vandret med Jesus i noen år og virkelig sett og lært av ham - så var dette som det skulle være. 
Kjennet jeg vil be "Herre, hjelp oss!" Hva har jeg å gi? Hvor naturlig er det med under rundt meg? Jeg ville nok fortsatt vært en som stirrer forundret. 
Men én ting kan jeg i alle fall gjøre. Fortsette å be! Vi vil be til Den Hellige Ånd igjen blåser med sin mektige vind! Gaven vi allerede har fått, men som vi stadig trenger nye berøringer av. Peter fortsatte sin tale;

13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates. 14 Men dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og ba om at en morder måtte bli gitt dere. 15 Men livets høvding drepte dere - ham som Gud reiste opp fra de døde. Det er ham vi vitner om. 16 Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se. 17 Og nå, brødre: Jeg vet at dere har handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer.18 Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. 19 Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet

Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet.

Igjen blir det viktig for meg å be Davids bønn fra salme 139 
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.

Vis meg veien Herre! For vi lengter etter å se mer av Deg rundt oss! Mer av Deg gjennom oss.