En tid for trøst - og en tid for formaning

 Dagens Ord er Job 18 - det er ganske utrolig hva Bildad kan få seg til å si... harde, dømmende ord mot en som allerede ligger langt nede. 

Men de delte det de trodde var viktig, for å få Job til å omvende seg. De kunne ikke tro at Job var uskyldig. De tolket de de så gjennom de de hadde lært. Lurer på om de samtidig gransket seg selv? Var deres gode liv helt selvfortjent? Hadde de et helt liv uten synd? Kanskje de bare tenkte at Job måtte ha vært verre enn dem... 

"Ransak og kjenn mitt hjerte" - det viktigste ligger i å granske seg selv, framfor å granske andre. 
Men så leste jeg videre i 1.Kor 5 der Paulus skriver;

9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? 13 De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Ganske harde ord for oss som lever i en tid er ingen skal dømmes.

Kjenner jeg trenger hjelp her, til å se når det er tid for trøst og ren omsorg - og når det er tid for å si i fra og kanskje til og med ta avstand... Takk at Du Herre, er underfull rådgiver. En ting er i alle fall sikkert. Vi er først og fremst kalt til å elske. Uten den grunnleggende kjærligheten kan jeg ikke si noe som helst... 
Har du lagt merke til hvilken forskjell det er på kritikk som blir gitt av dømmende og negative mennesker, kontra kritikk fra en som elsker deg og ønsker deg det beste? Det er himmelforskjell. 

En annen viktig ting er å granske meg selv først! Jesus sier i Luk 6

41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 42 Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Så jeg ber den nå velkjente bønnen fra salme 139

   23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

        prøv meg og kjenn mine tanker.

    24 Se om jeg er på den onde vei,

        og led meg på evighetens vei.

Hva er å være STOR?

 I går skrev jeg om en Allmektig Gud - og da så vi på virkelig styrke. Makt over alle onde ånder, makt til å helbrede alvorlige sykdommer i et sekund, makt over døden. 

I Joh 8 viser Jesus en helt annen type storhet. Fortsatt virkelig den Allmektige!

1Men Jesus gikk ut til Oljeberget. 2Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. v.20. 7:14. Matt 26:55. Luk 21:37,38. 3De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. 4Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? 3Mos 20:10. 5Mos 22:22-24. 6Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Jer 17:13. Matt 16:1. 19:3. 22:15,18,35. Mark 3:2. 8:11. 10:2. 12:15. Luk 6:7. 10:25. 11:16. 7Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! 5Mos 17:7. Matt 7:1. Rom 2:1,22. 8Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Jer 17:13 9Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. 10Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Her kom de som trodde de var store og mektige - og skulle liksom sette Jesus på prøve. Men en etter en måtte de gi tapt. Og til slutt satt Jesus igjen alene med henne. Han som faktisk kunne dømme henne. Han var jo uten synd. Jeg ser henne for meg i det sekundet Jesus sier "den av dere som er uten synd kan kaste den første sten" Jeg er sikker på at hun bøyde hodet og bare ventet på at steinene skulle hagle. Men ingen kom. Til og med mennene som hadde dømt henne begynte å forsvinne. Kanskje hun ikke helt turte å se etter? Siden Jesus spør "Kvinne, hvor er de?" Kanskje hun først da våget å åpne øynene og se etter? Kanskje hun så på Jesus med overraskende øyne der han møter henne med kjærlighet?

Vår Gud er ikke bare stor i forhold til makt. Ingen er større enn Ham i forhold til kjærlighet. Han som ga seg selv for deg og meg og sier "Heller ikke jeg fordømmer deg. Jeg har tatt straffen din på meg. Jeg bærer deg.

I går kjente jeg på at det var vanskelig å tenke på at jeg I DEG har autoritet og kraft. Jeg har mye å lære! Det samme gjelder her. Når jeg er I DEG, da lærer jeg å elske som Deg. Også her har jeg langt igjen å gå!

Men jeg vil gjerne lære Herre - jeg ber Herre, vis meg veien! 

Ef.1 ber Paulus;
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

AMEN

Han har all makt

I Luk 8 havner Jesus i en situasjon som ville skremt hvem som helst. Bare ikke Jesus.

27Da han var steget i land, kom det imot ham en mann der fra byen. Han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på seg. Han bodde ikke i hus, men holdt til i gravene. 28Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke! Matt 8:29. Mark 1:24. 5:7. 29For han befalte den urene ånden å fare ut av mannen. I lange tider hadde den hatt tak på ham. Han hadde vært under bevoktning, bundet med lenker og fotjern. Men han hadde sprengt lenkene, og den onde ånden hadde drevet ham ut i ørkenen. 30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var fart inn i ham. 

Tenk på det. De var mange og de var sterke. Så sterke at ingen mennesker kunne holde ham, ikke en gang sterke lenker. Men denne store gruppen onde ånder møtte denne ene mannen JESUS - da ble de livredde. De visste hvem Jesus var - Underfull rådgiver, VELDIG GUD, evig Far og Fredsfyrste. Alfa og Omega, Allmektig Gud.

35Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde åndene var fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet. 36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. 37Hele folkemengden i Gerasener-landet ba da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake. 

Det ble for mye for dem... det hele skremte dem. Jeg kan faktisk forstå det. Men likevel, tenk at de ba Jesus dra bort fra dem. I stede for å søke og finne ut hvem Han var? Han kunne da umulig være mer skremmende enn det den besatte mannen var?
Jeg vet ikke helt hvorfor de reagerte slik. Vi mennesker er så forskjellige. Det opplevde også Jesus - for det står videre i v.40

Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham, for alle ventet på ham. 
Jeg vil gjerne dele de to andre miraklene i dette kapitlet også. Et vitnesbyrd om at HAN HAR ALL MAKT.
45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo! 46 Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.  (En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år ble straks helbredet)
Og til sist;  52 Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover. 53 Og de lo av ham, for de visste at hun var død. 54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!  55 Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise.
Hvilken Gud vi tror på! Åh Herre, vis oss veien. Hva hindrer oss i å se mer av Deg i dag? Men en ting er i alle fall sikkert; Du Herre, ER den Du ER - uansett hva jeg ser eller føler. Det er ikke jeg som avgjør hvor stor Du ER. Du den Allmektige! Jeg tilber Deg!

1:65

Jeg

Medfølelse

 Matt 8 åpner med denne hendelsen;

1Da han gikk ned fra fjellet, fulgte mye folk ham. 2Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du gjøre meg ren. Mark 1:40 ff. Luk 5:12 ff. 3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks ble mannen renset for sin spedalskhet. 

Det er spennende å lese gjennom evangeliene, hvordan Jesus helbreder på ulike vis. Noen ganger sier han bare et Ord, en gang laget han en leire av jord som han smurte på en blind manns øyne. Og her rakte han ut hånden og rørte ved ham. Det er faktisk et stort øyeblikk, og jeg er sikker på at dette berørte den spedalske spesielt. For alle andre ropte jo til ham at han skulle holde avstand. Ingen ville røre ved en spedalsk - for de var jo urene og kunne smitte. Men Jesus - ikke bare helbredet han med et Ord på avstand. Han gikk helt fram til mannen og rørte ved ham. Da visste den spedalske "Denne mannen har medfølelse med meg!"

Sånn er JESUS! Heb.4 sier "15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid."

Takk Jesus at du ser og forstår, og føler med. I dag ber jeg for de som strever på en eller annen måte. Måtte også de kjenne en berøring av Deg i dag!

Vår talsmann

 Jeg leser om Job - en velkjent historien som likevel gjør inntrykk hver gang jeg leser den. Det som traff meg i dag, var Jobs hjertesukk midt i smerten han møter;

19 Se, også nå har jeg mitt vitne i himmelen, i det høye er det en som taler min sak. 20 Min talsmann er min venn. Med gråt ser mitt øye mot Gud, og han taler menneskets sak for Gud, slik en mann ber for sin neste. (Job.16)

1.Joh 2:1 forteller om denne talsmannen;
Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 

Og Rom 8;33 sier
33 Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, 34 hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss. 

Tenk at Job så ham også, midt i sin fortvilelse. Gud er med oss, uansett hvordan dagen ser ut, eller hva vi måtte havne i.

Jeg tenkte på morgenen i dag at ting kan snu brått slik som Job opplevde. Jeg har det så godt i dag. Nyter turer i skogen og høster inn masse deilig blåbær. Jeg har familien rundt meg, en jobb jeg trives i. Gode venner. Jeg har så mye å takke for. Og jeg vil glede meg i det med stor takknemlighet. Jeg vil også glede meg i at Gud vil være der om dagen skulle bli snudd helt på hodet og ting igjen skulle bli skremmende. Han er med hele veien hjem - til Ham. Det blir min takkebønn i dag.

Tro, grunnet på Guds kraft

 1.Kor 2 åpner slik;

Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. 

v.4,13. 1:17. 2For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. 1:23. Gal 6:14. 3Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, Apg 18:1,9. 2Kor 10:10. 12:5,9. 4og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, v. 1. 2Kor 12:12. 5for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft. 

...for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneselig visdom, men på Guds kraft...

Setningen fikk meg til å tenke på en av mine favoritt-talere for tiden. Jeg elsker å høre ham tale, for han har så mye bra å komme med. Inspirerende, lærerikt, utfordrende og spennende. Jeg tror de fleste av oss har noen helter vi ser opp til, som vi elsker å både se og høre?

Tror du ikke at Paulus også var en helt for noen? Han er det i alle fall i dag! Hva mente Paulus egentlig da han skrev "min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord"? Jeg mener... det er jo bare å lese brevene hans, så ser vi både visdom og overtalende ord. 
Jeg antar han mente at dette ikke hadde første fokus eller prioritet. Det var Gud og Hans kraft som var det viktigste. 

Det må også være det viktigste for meg, der jeg lytter til mine helter. Søke Ordet å finne om det de underviser, stemmer med Guds Ord. HAN er min første prioritet - ikke mine helter. Selv om jeg elsker å høre dem :-)

Jeg har lyst til å takke Herre, for alle Ordets menn og kvinner som setter DEG i fokus. Takk for alle som forkynner ditt Ord - vi lengter etter mer av det!

Det er ikke deres eget verk

 I dag har jeg lest 1.Kor 1, og det første som traff meg, var beskrivelsen av menigheten der;

Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus. For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse. Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

De var rike på alt, all tale og all kunnskap og manglet ingen av nådegavene...
Jeg tenkte "Hjelp, vi mangler mye. Hva skal vi gjøre...?"

Men så kom overraskelsen. I denne helt perfekte menigheten var det også kamper. Ja, Paulus var til og med bekymret for splittelse.

Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. 11 For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere.

Bare Gud klarer å være perfekt. Vi mennesker er rett og slett ikke i stand til det. Vi er 100% avhengige av Guds  nåde. Kapitlet avslutter også med at menigheten er GUDS VERK, absolutt ikke vårt.

For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning

Dette viser bare at ALT er av NÅDE - det handler om å være åpen og mottagelig for Ham!

Herre, hvordan kan jeg åpne mer for Deg? Så du kan bli mer virksom i meg? Jeg ber for menigheten vår. Jeg må innrømme at det er mange av nådegavene jeg ikke helt ser ... Hvordan kan vi åpne opp mer for det? Herre, vis oss hva vi trenger? Jeg ber for menigheten vår. Takk for alle som er med der, som er der fordi de lengter etter mer av Deg. Det er hos Deg vi vil være!

Ting er ikke alltid slik vi ser det.

Joh 7 var litt trist å lese i dag syntes jeg. Det første jeg la merke til, var brødrene til Jesus. 

Siden drog Jesus omkring i Galilea. Han ville ikke være i Judea, fordi jødene stod ham etter livet.  2 Det var like før løvhyttefesten, en av jødenes høytider.  3 Brødrene hans sa da til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerninger du gjør!  4 For ingen virker i det skjulte, hvis han vil bli kjent. Når du nå gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden!»  5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham.  6 Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid.

For dem var Jesus en helt vanlig bror. Nesten. De forstod ikke Hans valg og trodde ikke på ham... tenk om de virkelig hadde visst hvem Han var? Jeg blir rørt over svaret til Jesus, som sikkert også syntes det var trist å se dem slik "for dere er det alltid den rette tid" De hadde Ham hos seg under hele oppveksten, og ennå var de familie. Men de klarte ikke æ

å se hvem Han virkelig var.

Det neste jeg syntes var trist å lese, var disse Ordets menn som kjente skriftene. 

 27 Men vi vet jo hvor denne mannen kommer fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.» 
41 ... «Messias kommer vel ikke fra Galilea? 42 Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?»

At Jesus faktisk var av Davids ætt, født i Betlehem - det hadde de skråsikre Ordets menn ikke fått med seg.

Jeg kan sitte her og undre meg og tenke "Er det mulig? Her hadde de ham rett foran seg, også ser de det ikke?"
Men også jeg har søsken. Ville jeg klart å se en mulig Messias gjennom noen av dem? Samme hvor gode de er?
Og meninger om Ordet... Jo jeg har det. Men skråsikker våger jeg ikke å være. Men jeg har møtt noen som er det, og som samtidig utelukker alle andre på grunn av det. Jeg tror faktisk det er farlig å stenke slike skråsikre dører. Kanskje Gud ønsker å åpenbare noe nytt? Vise deg og meg noe vi ikke har sett enda?

Både disse Ordets menn og Jesus tolket ut fra det de så der og da - men ting er ikke alltid slik vi ser det. Av og til trenger vi rett og slett hjelp til å SE. "Måtte han gi ditt hjertes øye lys så du ser" (Ef.1;18)

Åh Jesus - jeg tror du gråt over dine brødre den gangen, slik du gråt over Jerusalem. Du som lengter etter at alle mennesker skal bli frelst. Det var jo hovedgrunnen til at Du kom!

Herre, i dag ber jeg igjen for min familie, spesielt for de som ennå ikke tror. Jeg ber også for oss som tror, at ikke skråsikkerhet skal være et hinder. 
Jeg ber for våre menigheter. For arbeidsplassene våre. For våre venner og naboer.
Jeg ber for de som forkynner ditt Ord! Vær med oss Herre, når vi gransker skriftene. Måtte jeg alltid være åpen for hva Du vil fortelle meg gjennom det.

Du er viktig!

I dag ble jeg litt oppmuntret av Paulus sin hilsen i Rom 16. Kanskje litt underlig, siden vi her stort sett leser navn :-)

1 Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ. 2 Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem. 5Hils også menigheten i deres hus. Hils min kjære Epenetus, han som er Asias førstegrøde for Kristus. 6 Hils Maria, som har arbeidet meget for dere.

Vi har hørt om Paulus som skriver at kvinnen skal tie i menigheten og underordne seg sine menn. Jeg tror det er vers som er både misforstått og ikke minst misbrukt. Jeg skal ikke prøve å forklare hva Paulus måtte ha ment, eller hvorfor han skrev det han gjorde. 

Én ting er i alle fall sikkert, Paulus hadde ikke et dårlig syn på kvinner. Han så verdien og viktigheten i dem. Selvfølgelig. Han som også skriver i Galaterbrevet;

26 For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.

Det er ikke så ofte vi leser om de kvinnelige heltene i bibelen. Men de er der, virkelig helter også. Bl.a. dronning Ester og profetinnen Debora. 

Kom til å tenke på da Jesus satt og spiste hos fariseeren Simon. De to - Simon og Jesus - hadde helt vidt forskjellig syn på denne kvinnen,

39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

    40 Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. 45 Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. 46 Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. 

Guds syn på deg - uansett hva andre må ha sagt til deg, eller hva du kanskje selv har sagt til deg - Han sier at du er gull verdt! 

Jesus, i dag vil jeg be en bønn for kvinnene i menigheten. Takk at Du elsker og har bruk for alle! Jeg ber for alle som allerede har en tjeneste i menigheten, at Du skal styrke og velsigne og veilede i den. Jeg ber for de som ikke har funnet noen oppgave, og kanskje kjenner seg liten. DU har en plan for alle. Takk at Du som er Underfull Rådgiver, kan hjelpe og veilede til tjeneste. Tjenestene kan være store eller små - alt teller. 
En viktig oppgave vi aldri kan få for mye av, er bønn og kjærlighet :-D

Din høyre hånd, den holder meg fast

 I Rom 14 leste jeg dette i dag;

1 Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. 2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker. 3 Den som eter, må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter. Gud har jo tatt seg av ham. 4 Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe. 5 Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! 6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud. 7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til. 9 Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.

Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe.

Fant trøst i dette i dag, for det ble satt i sammenheng med at vi ser ting forskjellig. Noen kan hevde å ha rett i alt, at alle må gjøre si og så. Men vi ser ting forskjellig, og dessverre har det endt opp i mange ulike menigheter. Men Gud er mektig til å holde oss oppe der vi er (om vi søker Ham av hele hjerte) - og veileder oss videre. Vi ser tross alt stykkevis og delt, og en dag skal vi forstå det hele. Det blir neppe før vi er i himmelen :-)

Salme 36;9 sier
Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg.

Og salme 139 sier så herlig;
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
        du har lagt din hånd på meg.
     6 Det er for underfullt til å skjønne,
        det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
     7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
        hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
     8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
        rer jeg leie i dødsriket, er du der.
     9 Tar jeg morgenrødens vinger på
        og slår meg ned der havet ender,
    10 så fører du meg også der,
        din høyre hånd, den holder meg fast.

Det blir min takkebønn i dag!