Jeg har noen netter i blant, der det er vanskelig å sove. Noen ganger helt uten grunn, andre ganger fordi tankene er for mange. Og i det siste har det vært nettopp det - for mange tanker. Både undrene og urolige egentlig.
Så jeg valgte å sto opp igjen, og finne fram versene som surret i hodet akkurat nå "Hvorfor er du full av uro min sjel?"
Jeg husker versene så godt, men jeg husket ikke verset som stod før dette;
5 Dette minnes jeg,
min lengsel veller fram:
Til Guds hus vandret jeg i festskaren
med jubelrop og lovsang
– en pilegrimsskare i fest.
6 Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel,
hvorfor er du urolig?
Jeg vil vente på Gud!
Enda en gang skal jeg prise ham,
min frelser og min Gud.
(Salme 42)
Og visst er det nettopp slik? At det går opp og ned liksom. Den ene dagen så full av glede, den andre dagen full av uro...
Men en ting er i alle fall sikkert - uansett hvilken dag det måtte være, så er Gud den beste å gå til. Jeg kjenner det allerede, hvordan uroen stilner noe... Også kom jeg på et vers til som jeg har blitt veldig glad i
17 Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,
drog meg opp av det dype vann.
18 Han berget meg fra min mektige fiende,
fra motstandere som var for sterke for meg.
19 De gikk imot meg på ulykkesdagen,
men Herren var en støtte for meg.
20 Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har meg kjær. (2.Sam 22)
Jesus - takk for Ordet som gir både håp, trøst og styrke. Takk at jeg alltid kan komme til Deg, uansett hvordan dagen måtte være. Jeg ber for natten og for alle mine tanker og undringer. Takk at Du er min rådgiver! Min klippe, min frelser.
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filip 4)
9 I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, du alene
lar meg hvile trygt. (Salme 4)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar