1.Krøn 15

 I forrige "Krøn-kapittel" leste vi om lengsel etter paktkisten, og hvor frakten av den ble til både død og velsignelse. Det var ikke lett å forstå, men i dagens kapittel ser vi at David er mer forberedt, og kommer med en forklaring;

11 Så kalte David til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab, 12 og sa til dem: «Dere som er overhoder for levittenes familier, skal innvie dere sammen med brødrene deres og føre paktkisten til Herren, Israels Gud, opp til det stedet jeg har gjort i stand for den. 13 Når Herren forrige gang brøt inn iblant oss, var det fordi dere ikke var med; vi søkte ham ikke på rett vis.» 14 Prestene og levittene innviet seg da for å føre paktkisten til Herren, Israels Gud, opp. 15 Og levittene bar den på skuldrene sine etter bærestengene, slik som Moses hadde befalt dem etter Herrens ord.

David er forberedt på alle måter denne gangen. De bærer fram offer og tilber Gud. Prestene er innviet, og sangerne er klare, og de er pyntet i fine klær. Det er fest og glede.

26 Fordi Gud hjalp levittene som bar kisten, ofret de sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin, og like ens alle levittene som bar paktkisten, og sangerne og Kenanja som ledet sangen når de stemte i. David hadde også på seg en prestedrakt av lin.
    28 Slik førte hele Israel Herrens paktkiste opp under jubelrop og hornlåt, til lyden av trompeter og cymbler, til harpe- og lyrespill. 

Jeg digger David der han virkelig gir alt, og er seg selv i gleden sammen med Gud. Så det er litt trist å se slutten på kapitlet, der hans kone Mikal står på avstand og skammer seg over ham. Tenk om hun heller kunne vært med og delt samme glede?

 29 Da paktkisten ble ført inn i Davids-byen, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset, og hun foraktet ham.

Vi mennesker er forskjellige. Og i blant er det vanskelig og akseptere mangfoldet. Vi har så klare meninger om hva som er normalt og hva som ikke er akseptabelt. Hvor raus er jeg? Og klarer jeg å være like modig og fri som David?

Jeg sitter og smiler litt, for min spontane tanke var at jeg nok er et sted midt i mellom de to. Da kom jeg til å tenke på søndagsskolesangen "eller midt i mellom" :-D

Du er du og du duger 3x 
og du passer perfekt i Guds favn

Tynn som en fyrstikk
Rund som en ball
Eller midt i mellom?

Du er du og du duger 3x 
og du passer perfekt i Guds favn

Rask som en røyskatt
Treg som en snegle
Eller midt i mellom?

Du er du og du duger 3x 
og du passer perfekt i Guds favn

Glad som en lerke
Sint som en veps
Eller midt i mellom?

Du er du og du duger 3x 
og du passer perfekt i Guds favn

Takk Herre, for at vi kan fryde oss i dag, og være i ditt nærvær. Om jeg skulle streve med å godta mangfoldet, så vet jeg at du Herre, kan forme mitt hjerte og gjøre meg mer raus. For du elsker mangfold - det viser ditt skaperverk!