1.Krøn 13 og 14

 Etter at David hadde rådført seg med førerne for avdelingene på tusen og hundre mann, med alle høvdingene,  2 sa han til alle israelittene som var samlet: «Hvis dere synes det er rett, og hvis det er etter Herren vår Guds vilje, så la oss sende bud til de av våre brødre som er igjen i alle landsdelene av Israel, og samtidig til prestene og til levittene i byene deres med beitemarker omkring, og be dem komme sammen hos oss.  3 Så skal vi flytte vår Guds paktkiste hit. I Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.»  4 Hele folket som var samlet, sa at de burde gjøre dette; for alle syntes det var rett.

"I Sauls dager spurte vi aldri etter den..." Syntes dette forteller litt om forskjellen på Saul og David. Jeg tror Saul var mest opptatt av sin egen ære, mens Davis hele tiden ga Gud æren. 

Resten av kapitlet forteller en historie som er vanskelig å forstå... 

8 David og hele Israel danset av all kraft for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer og cymbler og trompeter.  9 Men da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut og tok tak i paktkisten, fordi oksene ble ustyrlige. 10 Da ble Herren brennende harm på Ussa. Han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot paktkisten, og han døde der for Guds ansikt. 11 David ble opprørt fordi Herren hadde slått Ussa ned. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 12 Den dagen ble David grepet av frykt for Herren og sa: «Hvordan skal jeg kunne føre Guds paktkiste hit til meg?» 13 Så flyttet han ikke paktkisten med seg til Davids-byen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 14 Den ble stående der i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt det som hørte ham til.

Er det ikke rart hvor forskjellig Ussa og Obed-Edom erfarte paktkisten..? Mens det ble til død for den ene, var det til velsignelse for den andre?

Tenker på David også, som danset av glede i det ene øyeblikket over at paktkisten skulle føres hjem - men i neste øyeblikk våger han ikke fullføre. 
Lurer på hva Obed-Edom tenkte, når paktkisten ble plassert hos ham? Kanskje han var redd etter det som nettopp hadde hendt?
Også ble han kanskje overrasket i stedet, når han så hvilken velsignelse det ble?

I det neste kapitlet blir Davids kongedømme bekreftet, og samarbeidet mellom David og Gud er tydelig :-) David spør Gud om råd, og får svar som gir de beste konsekvenser. Det er tydelig at det er Gud som styrker David og hans kongedømme.

Kjære Gud - livet er ikke så lett å forstå det heller. Selv kong David hadde sine undringer og urolige dager. Men hans tro til Deg stod fast. Det samme gjorde din trofasthet. Takk Herre, at du er med hver dag i livets mange ulike dager og situasjoner. Det er mye vi ikke forstår, men takk for at vi alltid kan hvile i deg. Alltid.