Salme 74 og 75

 Dagens salme er skrevet av Asaf, som var leder av Davids kor, og helt sikkert en god venn av ham :-) Jeg tenkte på, der jeg leste salmen, at de to har mye felles. 

Salem starter med en undring til Gud som kanskje virker langt borte. 

Gud, hvorfor har du forstøtt oss for alltid?
        Hvorfor ryker din vrede mot hjorden du vokter?
     2 Kom i hu den menighet
        som du vant deg i gammel tid,
        den stammen du fridde ut
        som din eiendom.
        Tenk på Sion-fjellet,
        hvor du har din bolig.
     3 Stig opp til de gamle ruiner!
        I helligdommen har fienden ødelagt alt.

Og akkurat som David, er hans tro på Gud like sterk, uansett situasjon;

 12 Men du, Gud, er min konge fra gammel tid,
        du som gjør frelsesverk på jorden.

Så lovsynger han Gud, samtidig som han ber en inderlig bønn for sitt folk. En bønn og lovsang som fortsetter i neste kapittel;

 2 Gud, vi priser og takker deg.
        Ditt navn er nær hos dem
        som forteller om dine under.

Jeg må si jeg beundrer dem, der de reiser seg opp og lovsynger Gud - også når det ser mørkt ut. Til og med når de tror at det er Gud som har jaget dem bort, er de frimodige og reiser seg og roper til ham. En ærlig bønn og sin fortvilelse og sorg, men samtidig med en tro på Gud de aldri vil gi slipp på.

I salme 105 synger de;

Pris Herren og påkall hans navn,
        gjør hans storverk kjent blant folkene.
     2 Syng for ham, og spill for ham,
        tal om alle hans under!
     3 Ros dere av hans hellige navn!
        De som søker Herren, skal glede seg.
     4 Spør etter Herren og hans kraft,
        søk alltid hans åsyn!

Herre, takk for troens gave. Den som gjør at jeg søker deg. Tenk at det er din lengsel også, at jeg skal søke deg?!