tirsdag 14. november 2017

5.Mos 18

Dagens kapittel starter med hva prestene har krav på :-) De skulle jo ikke arve eller eie noe. Deres arv var tjenesten for Gud. De andre skulle ellers sørge for dem, etter bestemte lover og regler.

I vår kultur er det jo helt annerledes. Det kan jo likevel være en oppmuntring til å ta vare på våre ledere, be for dem og velsigne dem. 

Moses kommer så med en advarsel
 13 Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud. 14 Disse folkene som du skal drive ut, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt.
   
 15 Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på. 

Nå visste Moses at falske profeter ville dukke opp og så tvil hos folket. Han oppmuntret likevel til å høre profeter. For fruktene av deres ord ville de jo se.

 21 Dersom du tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» – da skal du huske: 22 Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham.

Det er mange ulike røster i dag også. Sterke meninger og troende som ikke kan stå sammen... Hvem skal jeg høre på?
Jeg er glad for at Gud i dag har gjort det åpent for alle å tale med ham. Vi er ikke avhengig av at EN mann hører fra Gud. Det andre er oppfordringen som kom her, nemlig å se på fruktene av det de sier. 

Lett er det likevel ikke. Mange har blitt lurt av noe de trodde var bra. Noe de trodde var gode frukter. Også viste det seg å være det motsatte. 

Til syvende og sist er det bare mitt eget hjerte jeg kan granske...  
Jeg takker deg Gud for at du ikke har etterlatt oss farløse, men at du er ved vår side hver dag. Alle slags dager, i med og motgang. 

Også i dag ber jeg for din kirke! Jeg ber spesielt for våre ledere, prester og pastorer. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar