2.Krøn 19

Må si jeg fikk litt hjerte for kong Josjafat i dagens kapittel. Får liksom inntrykk av at han virkelig gjorde det han kunne, og enda var det ikke bra nok.... 

Juda-kongen Josjafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.  2 Da kom seeren Jehu, sønn av Hanani, ut mot kong Josjafat og sa til ham: «Skal du hjelpe den ugudelige og holde av dem som hater Herren? Av den grunn hviler Herrens vrede over deg.  3 Men noe godt finnes det hos deg. Du har ryddet Asjera-pælene ut av landet og lagt vinn på å søke Gud.»

Han ble kritisert for alliansen med den ugudelige kongen (forrige kapittel) Men i stede for å bli knust av kritikken, fortsetter han å stå på for både Gud og Ordet, og oppfordringen til både prester og landsmenn var klar;
 7 La nå frykt for Herren være over dere! Vær varsomme i all deres ferd! For hos Herren vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser.»

  9 Han gav dem dette påbud: «I frykt for Herren skal dere trofast og helhjertet 

Vi møter en streng Gud i gamle testamentet. Men vi møter også en Gud som lengter, og som er rettferdig.

Kjære Gud - jeg tror på deg! Jeg vet du er stor og mektig, verdt å tilbe. Jeg vet du har gitt alt av kjærlighet. Jeg vet du er skaperen av alt liv. Jeg vet jeg får være ditt barn. Og en dag skal jeg møte deg ansikt til ansikt. Det står at du skal være vårt lys, og at ingen tårer skal være mer. Det er ingen tvil om at du er en GOD GUD. Men jeg forstår også at du er mer enn alt jeg forstår...