2.Krøn 21

Oi, som jeg ble sjokkert over dagens kapittel! Gode kong Jeroboam, som var så rettferdig mot alle sine sønner. (v.2-3)... hva skjedde med den eldste?! Han hadde i alle fall ikke arvet sin fars godhet og tro. Tvert i mot var han en rå egoist...

Nå fikk det konsekvenser, både fra Gud (v.12-14) og fra mennesker (v.15-20)
Han som først hadde både kronen og makten, han missbrukte den helt - og dette ble hans ettermæle...;

Hans folk tente ingen ild til ære for ham, slik de hadde gjort for hans fedre. 20 Joram var trettito år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. Da han gikk bort, var det ingen som savnet ham. De gravla ham i Davids-byen, men ikke i kongegravene.

Jeg satt og funderte på hva jeg kunne lære av dette... og kom på en viktig bit som kong Salomo snakket om i Ord.4

20 Lytt til det jeg sier, min sønn,
        vend øret til og hør mine ord!
    21 Slipp dem aldri ut av syne,
        bevar dem dypt i ditt hjerte!
    22 For de gir liv til den som finner dem,
        og helsebot for hele kroppen.
    23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
        for livet går ut fra det.

Det var dette han manglet - denne kong Joram...


Refleksjoner fra 2021 her