2.Krøn 18

Dagens kapittel sjokkerte... må jeg innrømme. Men det ligger nok mer bak dette enn jeg kan forstå. 

Jeg valgte å søke opp i min bibelkommentar. Den forteller at det var et feiltrinn av Judakongen å gå inn i allianse med den ugudelige Israelskongen Akab... 

Sammen ble de enige om å gå til krig mot Ramod i Gilead. Josjafat (Judakongen) ville søke råd hos Herren først, og kalte sammen mange profeter. Alle som en profeterte "Det kommer til å lykkes" 

Men av en eller annen grunn, kjenner ikke Josjafat seg beroliget av dette og spør om dette var alle profetene.
Da forteller kong Akab at det finnes en til som han hater... fordi profeten aldri sier det kongen liker... (v.7)

Josjafat vil likevel høre, og da profeten Mika kommer, sitter kongene på hver sin høye trone for å lytte. Først sier Mika det samme som de andre profetene, men Josjafat er tydeligvis fortsatt ikke beroliget (v.15)

Det er da det underlige skjer, som jeg ikke forstår... Gud har gitt klarsignal for å sende ut en løgnens ånd til alle disse profetene, så det de sier er faktisk ikke sant, enda de selv tror det. (v.21-22)

Jeg har ingen forklaring egentlig, men det jeg vet, er at det var en vesentlig forskjell på deres hjerte og tro til Gud. Så var det også Josjafat som sto mest på for å høre hva Gud ville. Akab ville helst slippe (v.7)

Det ble krig. Kong Akab kledde seg ut for at ingen skulle se at han var kongen - likevel døde han av en pil som ble skutt ut på måfå.... (v.33) mens Josjafat ble reddet av Gud da han ble omringet av kommandanter (v.31)

Jeg finner litt trøst i at kong Josjafat ikke ga seg. Som om han kjente det i sitt hjerte at det profetene sa, skurret. Han ga seg jo ikke (v.15) 
Dette fikk meg også til å tenke på alle advarslene om å være våkne for vranglære. 

 30 Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg. 31 Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. 32 Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan oppbygge dere og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget.  (Ap.gj.20)

Herre jeg kommer til Deg og søker dine nådeord som kan bygge og hele. Måtte jeg ha et like våkent hjerte om kong Josjafat. Hjelp meg å være på vakt, og samtidig være åpen for det. Det kjennes i blant som en vanskelig balansegang. Jeg er ganske skeptisk av natur.... og vil helst ha en logisk forklaring på det meste. Men sånn er det ikke alltid i den åndelige verden. Jeg kjenner likevel glede og trygghet i at du Herre, tar deg av meg. Tenkt at jeg kan få kommer rett inn til din trone og søke Deg direkte.

Refleksjoner fra 2021 her