Mark 9;1-29

Jeg har blitt utrolig glad i dette evangeliet! Markus bare strømmer over av under og tegn :-D

Dette kapitlet starter med et løfte fra Jesus om at de skal få se Guds rike komme med kraft. Jeg vet ikke helt hva han henviste til om jeg skal være ærlig. Jeg antar at det kunne være oppstandelsen eller da Den Hellige Ånd kom. Det jeg i alle fall vet, er at Guds rike har kommet, med kraft :-D

Det neste dette kapitlet forteller om, er et helt spesielt møte. Jakob og Johannes får et sterkt møte med Jesus, hvor de virkelig får se hvem han er, i sin herlighet. Tenk å få en så sterk bekreftelse på sin tro?!

Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem,  3 og hans klær ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. 

Det er litt morsomt å lese Peters kommentar - en herlig selvtillit på den karen som vi møter f.eks da han fikk gå på vannet, eller da han proklamerte at om alle andre sviktet så skulle i alle fall ikke han. Og her sier han "Det er godt at vi er her, for vi kan...."  (v.6)


En annen nydelig ting vi møter i dette kapitlet, er at vi først ser disse to (Jakob og Johannes) som var velsignet med så sterk tro at de fikk del i dette fantastiske møtet med Jesus.
Og etterpå møter vi denne pappaen som kjemper i sorg og fortvilelse over sønnen som lider. Disiplene har prøvd å både be og hjelpe....
Da Jesus oppfordrer pappaen til å tro, svarer han fortvilet "Jeg tror, hjelp min vantro"

Så gjenkjennende egentlig, at tvilen kommer når man har prøvd alt... uten å lykkes... Men også med en vaklende tro fikk mannen oppleve dette store underet. Ja, Jesus sa til og med mer enn "Bli frisk" - han bød også at dette ikke skulle ramme ham igjen. Fantastisk løfte som sikkert var godt å hvile i.

25 Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»

Del 2;

I siste del av dette kapitlet har Jesus alenetid med disiplene sine. Han som ofte undervise store folkemengder, han valgte nå bevisst å være alene med sine :-D

30 De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, 31 for han var opptatt med å lære disiplene. 

Kanskje denne alenetiden fikk dem til å føle seg litt ekstra viktige? Det tror jeg de var også! Men så tok det litt av. De begynte å fundere på hvem av dem som var mest betydningsfull. Hvem av dem som var den største. Jeg ser for meg hvordan Jesus smiler samtidig som han rister litt på hodet.

 «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle.»

Et annet tema som dukket opp der de gikk alene med Jesus, var at de hadde hørt om noen andre som også helbredet syke i Jesu navn. Noen de ikke kjente...Dette overrasket disiplene, og de ville stoppe dem. Mens Jesus oppmuntret bare til å være positive til det.

 39 Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg. 40 Den som ikke er mot oss, er med oss.

Får meg til å tenke på dagens situasjon, med alle ulike kirkesamfunn...

Selv om det helt sikkert var godt å kjenne det å være en av Jesu nære venner, så var det også en krevende undervisning. Ganske tøff faktisk..

Han starter med å fortelle at det gode vi gjør mot hverandre vil bli husket.
Så fortsetter han med å fortelle alvoret i å undervise andre....
Og til sist understreker han ganske kraftig dette med å stå fast i fristelse.
 43 Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! 

Det er umulig å forstå hvorfor Jesus tar så kraftig i. Jeg forstår at det er en metafor. Men den er jo råsterk! Jeg tror det handler om konsekvenser.... det ser vi bl.a. i de siste versene

 49 For hver og en skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. 50 Salt er nyttig, men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»


(Refleksjoner fra 2020 her)