Store deler av dette kapitlet fortsetter å beskrive templet og alle detaljene der.
Starten på kapitlet er rett og slett godt å lese. Moses opplever gode tider her tror jeg. Han har folket med seg på dette. Det ser vi både i iver og gavmildhet.
2 Moses kalte Besalel og Oholiab og alle de andre menn som Herren hadde gitt slike evner og som kjente trang til det, til å ta fatt på verket og fullføre det. 3 Av Moses fikk de alle gavene som israelittene hadde gitt til arbeidet med å reise og fullføre helligdommen. Men folket kom fremdeles til ham med frivillige gaver hver morgen. 4 Da kom alle håndverkerne som utførte forskjellig slags arbeid på helligdommen, enhver fra det arbeid han holdt på med, 5 og sa til Moses: «Folket kommer med mer enn det trengs til å utføre det arbeid Herren har pålagt oss.» 6 Moses bød da at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal bringe flere gaver til arbeidet på helligdommen.» Da kom ikke folket med mer. 7 Det de hadde gitt, var mer enn nok til å få arbeidet gjort
Spennende å lese om "evnene Gud hadde gitt dem" og som de glødet etter å bruke, og om denne gavmildheten folket hadde.
FIkk lyst til å be Herre, for vår egen menighet. Ber i dag for alle de du har lagt evner og talenter ned i. Tenn oss med iver, ja trang til å bruke dem! Også økonomien, velsigne den og hjelp oss til å forvalte den rett.
(Refleksjoner fra 2020 her)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar