Jer 28

Et trist kapittel i Jeremia i dag. Profeter som forkynner håp til folket, men håpet viser seg å være falsk...

Det som er trist, er at jeg tror disse profetene virkelig håpet selv også. Ja, de trodde de hadde et budskap fra Gud også. Det er det som gjør det hele så trist. De sier i alle fall "Så sier Herren"

Jeremia ser ut til å glede seg over det først, og håpe sammen med dem. Men Jeremia hører selv fra Gud, et helt annet budskap. En tungt budskap både for folket og for profeten som kom med det falske håpet.


Slike budskap er vanskelig for de som kjemper med tvil, eller luer på hvem de skal høre på...
Jeg trøster meg med at dersom Gud virkelig vil fortelle meg noe, da er han tydelig. Og er jeg usikker på noe, ja da kan jeg rett og slett vente til Gud åpenbarer det for meg. Jeg behøver ikke kjempe for å finne sannheten. Det viktigste er (tror jeg) å vente på "den rette vind" :-D

 Men de som venter på Herren,
        får ny kraft;
        de løfter vingene som ørnen....  (Jes 40;31)