Rom 11

Du kan lese hele kapitlet her

Så dukket det opp igjen, dette vanskelige og provoserende ordet utvelgelse. Jeg forstår det virkelig ikke!! Hvordan kan Gud velge ut noen og forherde eller forkaste andre, og samtidig være rettferdig? Er han rettferdig om ikke alle får samme sjanse? Det gnager meg faktisk såpass at det rokker ved min tro. For de to begrepene "utvalgt" og "rettferdig" harmonerer ikke for meg.
Hvorfor sier Johannes at han døde for hele verden, om frelsen bare er for noen få?!

Kapitlet ble ubehagelig for meg, kanskje mest fordi temaet opprører meg og jeg har vanskelig for å tro det. Og hver gang et bibelord bekrefter utvelgelsen, får jeg dårlig samvittighet for å ikke ta det på alvor.

Det jeg trøster meg med, er at jeg tror Gud er den han er, uavhengei av hva jeg måtte tro og mene. Jeg ser at det er mange skriftsteder som bekrefter utvelgelsen, men jeg forstår den ikke. Noen opplever trygghet i det, men jeg opplever bare et stort spørsmålstegn. Jeg blir til og med sint på de som finner tryggheten i det - hva med de som ikke er utvalgt da?

-------

Jeg surfet litt på nettet og fant noe utrolig befriende!
  ”utvalgt” i språket hos Matteus betyr å ha hørt og tatt imot det en har hørt. ( sitat herfra ) DET kan jeg være med på. Det gir alle sjansen, selv om det fortsatt er sorg over at så alt for mange ikke griper den sjansen...


(refleksjoner fra 2019 her)