Du kan lese hele teksten her
En sang i dagens kapittel - av det dystre slaget. Herren synger om sin skuffelse over Israel, og om sin vrede..
Er Gud egentlig BARE kjärlighet? Er det stor forskjell på GUD, för og etter Jesus? Det höres jo mer sansynlig ut at forskjellen er for oss. Vi som för var uten håp, har fått et nytt håp i Jesus. Men Gud har vel ikke forandret seg? Eller?
Jeg vil gjerne tro det. Det nye testamentet skriver MYE om Guds kjärlighet. Og når Jesus selv viser Gudsbildet gjennom faren til den fortapte sönnen - da öker mitt håp. Men lett å forstå er det ikke.
Vi er så vant til at alt må fortjenes. Dette med ufortjent nåde er ikke så lett å gripe - enda vi sårt trenger det :-)
Fra Rom.5;8-11 kan vi lese;
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv. Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
(bloggpost om samme kapittel fra 2018)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar