Jes 5

Dagens kapittel åpner så vakkert;

Jeg vil synge en sang om min venn,
        min kjære venns sang om hans vingård.
        En vingård hadde min venn
        i en fruktbar bakke.

Men så ble ikke vingården helt som han hadde tenkt...

4 Hva var det mer å gjøre med hagen
        som jeg ikke alt hadde gjort?
        Hvorfor bar den så besk en frukt,
        når jeg ventet meg gode druer?

 7 For vingården til Herren, Allhærs Gud,
        det er Israels hus,
        og folket i Juda er hagen
        som var hans lyst og glede.
        Han ventet rett – 
        men se, det ble blodig urett!
        Han ventet rettferd – 
        men hør, det ble skrik! 

Kapitlet beskriver dårlige valg og dommen som følger. En av overskriftene er "Herrens vrede og straff" Men det er ikke alt jeg ser i dette kapitlet. Jeg ser en Gud som i utgangspunktet ville godt, ja som til og med la alt til rette for at det skulle skje. Men så tok menneskene likevel dårlige valg...

Hver dag består av mange valg, valg som får konsekvenser. Og da tenker jeg ikke på "Herrens vrede og straff" som beskrives her. Det er rett og slett en del av livets lover, at våre valg og våre handlinger får konsekvenser. 

Dagens kapittel viser dette, men det viser også en Gud som lengter etter å veilede og forme oss til det gode livet.
Herre, du har formet og skapt meg og vil meg godt. Måtte jeg være mottagelig for din ledelse i mitt liv. At mitt hjerte må være "av god jord" slik Jesus beskriver i lignelsen om såmannen (Matt 13;18-23)

Herre, i dag vil jeg be spesielt for de som står overfor vanskelige valg. La de få kjenne at du er nær dem og vil dem vel. Gi hjelp til de som trenger det, der de står på valg.

(bloggpost om samme kapittel fra 2016)