Matt 3

På den tid stod døperen Johannes fram i Judeas ødemark og forkynte: 2 «Vend om, for himmelriket er nær!»  3 Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja:
        En røst roper i ødemarken:
        Rydd vei for Herren,
        gjør hans stier rette!
     4 Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.  5 Folk drog ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet ved Jordan.  6 De ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

Tenk at en så underlig mann, ble høyt respektert. Ingen tvil om at han var kalt av Gud - til og med gjennom profetene. 
De kom til Johannes og bekjente sine synder og ville bli døpt. (v.6) Men når Fariseerne kom, reagerte Johannes voldsomt (v.7) Også Jesus gjorde det rett som det var. Noe av grunnen som kommer fram i dagens kapittel, er at de trodde bedre om seg selv enn de skulle. 

Og tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 

Det ligger alvor i disse versene. Vi kan ikke bare påberope oss tittelen "kristen" - det skal også syntes i livene våre. Heldigvis snakker jeg ikke bare om å stresse eller slite for å få til. Vi får en helt spesiell styrke av Gud, når vi "vender oss om" til ham. Johannes forteller;

 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.

Spennende å lese om da Jesus ble døpt, og hele himmelen åpnet seg;
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»


(Link til samme kapittel fra 2016)