Matt.3

Du kan lese hele kapitlet her

Johannes roper ut et alvorlig budskap, og mange kommer og önsker forandring. De vil bli döpt. Hvoran reagerer jeg på hans budskap?

Jeg vet ikke helt. Jeg står og lytter. Reflekterer. Hva sier han egentlig..?

I ett av meditasjonsmetodene blir det spurt "Hvem i teksten identifiserer du deg med?"
Siden jeg er (og lenge har värt) en kristen, så kan jeg vel identifisere meg med en av fariseerne. De som trodde at alt var i orden. De som trodde de visste...

«Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede?  Bær da frukt som svarer til omvendelsen!  Og tro ikke at dere kan si til dere selv: 'Vi har Abraham til far.' For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.  Øksa ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Vi er felst av nåde. Jeg kan så absolutt ikke frelse meg selv. Men selv om alt er av nåde, så kan jeg ikke bare sette meg til bake å gjöre ingenting. Det jeg har opplevd bör jo gi resultater? I form av et endret liv.

Hva trenger å endres i dag..? Takk Herre, at din nåde rekker. Takk at du vil väre ved min side, og hjelpe meg gjennom de endringene jeg trenger å gjöre i dag.

(link til samme tema fra 2018)