mandag 11. desember 2023

...selv om jeg vandrer i dødskyggens dal...

 I går fortalte jeg om Moses sitt mektige kall. Hvordan Moses selv følte seg liten, og hvordan Gud styrket hans tro både gjennom mektige tegn og gjennom trøst og styrke fra sin bror.  I slutten av 2.Mos 4 har Moses kommet tilbake til sitt folk og fortalt hva Gud ville gjøre, og de kjente seg så takknemlige og tilba Gud

29 Så gikk Moses og Aron og samlet alle israelittenes eldste. 30 Aron sa fram alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øyne. 31 Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde holdt øye med israelittene og sett at de ble plaget, bøyde de seg til jorden og tilba.

Jeg ser for meg hvordan Moses kjente seg stryket i sin tro her. Men så skjer det noe helt uventet for folket. De som hadde kjent seg trøstet og fått håp om frihet - de ble i stedet enda verre behandlet, da Faraos svar ble nei. Deres reaksjon er jo forståelig egentlig, men det er også trist at de så fort mistet taket i Guds løft. Selv Moses ble usikker - enda Gud på forhånd hadde sagt at Farao først ville si nei...

21 De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme dere, for dere har gjort oss frastøtende i faraos og hans tjeneres øyne. Dere har lagt sverdet i hånden på dem så de kan drepe oss.» 22 Da vendte Moses seg til Herren igjen og sa: «Herre, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? (kap 5)

Er det ikke flott at Gud fortsetter å styrke Moses, og bruke ham? Han så selvfølgelig at denne oppgaven var stor - ja, overveldende. Moses kjente seg igjen liten, og alene. Se hans fortvilelse, og enda mer; se Guds svar!

28 På den dagen talte Herren til Moses i Egypt. 29 Han sa: «Jeg er Herren. Si til farao, kongen i Egypt, alt det jeg sier til deg!» 30 Men Moses svarte for Herrens ansikt: «Se, jeg har uomskårne lepper. Hvorfor skulle farao høre på meg?» (Kap 6)
1  Herren sa til Moses: «Se, jeg lar deg være som gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. (Kap 7)

Gud er fantastisk! Kjenner du deg liten...? I Fil.4;13 sier Paulus "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Det verset har vi hørt rett som det er. Men vet du hva han sier rett etterpå?
14 Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød.

Der er jo hva vi har sett her også. Moses finner styrke, først og fremst gjennom Guds kraft, men også gjennom sin bror. Vi trenger først og fremst Guds nærvær og Hans kraft, men vi trenger også felleskapet. Det gjør oss godt. 

Jesus, takk for kraften jeg får av å være I DEG. Og takk for min familie og mine venner. Takk for felleskapet og styrken jeg finner i det! Også det er en gave fra Deg. 

Livet består av både opp og nedturer - men Du Herre, er med gjennom dem alle. Som salme 23 sier 

4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke noe ondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav,

de trøster meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar