Kalt av Gud

 I dag har jeg lest om da Moses ble kalt av Gud. Han som vokste opp på slottet, men som oppdaget hvem han var. Han ville gjerne hjelpe sitt folk... men det gikk ikke så bra (i egen kraft) Det endte med at han måtte flykte fra både sitt eget folk og slottet han hadde vokst opp i. I 2.Mos 2;22 har Moses fått sin første sønn, og sier;

Hun fødte en sønn, og Moses ga ham navnet Gersjom, «for jeg er blitt innflytter i et fremmed land», sa han.

Og nettopp her, hvor han kjente seg alene og på flukt, kommer Gud ham i møte med et mektig kall. 2.Mos 3

7  Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. 8 Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor. 9 For nå har skriket fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. 10 Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»

Moses, som hadde flyktet i redsel, kjenner at det å møte dem igjen er skremmende. Han mangler ikke tro på at det er Gud som snakker til ham. Men han mangler rett og slett tro på seg selv. Gud prøver å styrke hans tro ved flere mektige tegn, men Moses kjenner seg fortsatt usikker... Det gikk til og med så langt at Gud ble sint på ham. Men Gud ville fortsatt bruke ham. Gud visste at Moses ville bli et mektig redskap, selv om Moses selv ikke så det akkurat her. Jeg ser virkelig nåde i at Gud møter Moses sin uro ved å gi ham styrke gjennom sin bror. 2.Mos 4 forteller;

10 Men Moses sa til Herren: «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» 11 Da sa Herren til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.»

13 Men han sa: «Herre, hør! Send heller en annen!» 14 Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg. 15 Snakk med ham, og legg ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. 16 Han skal tale til folket på dine vegne. Han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham. 17 Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene!»

Jeg kjenner jeg blir oppmuntret av denne historien. Oppmuntret av at Gud ser på deg og meg med større øyne enn vi selv gjør. Han vet hva vi kan, om vi bare er åpne for Hans kraft. 

Jeg kan så lite - men GUD KAN! I dag vil jeg takke Deg for det Herre, og samtidig be for dagen i dag. Takk for nåden, og or kraften jeg har I DEG!