Nåde over nåde

 Nå har det gått mange dager siden sist jeg skrev... Jeg har vært på reise, og benyttet meg av penn og papir i stedet. Jeg har blant annet lest historien om Josef. En sterk historie! Nå vet jeg at de fleste kjenner denne historien godt, men jeg velger likevel å gjenfortelle noe av den.

Det hele startet med store drømmer. Drømmer som senere viste seg å være sendt fra Gud. Men drømmene ble ikke godt mottatt. "Mener du at vi alle skal bøye seg for deg...?! (Hvor høy er du på pæra liksom?)

At Josef var pappas yndling hjalp jo ikke på situasjonen. Men selv Jakob stusset da han skjønte at drømmene også fortalte at han som far, også skulle bøye seg.

Vi har hørt at Josefs tro var så sterk at den holdt gjennom alt. Og det gjorde den virkelig! Men det betyr ikke at Josef ikke hadde sine kamper. En tro som ble satt på prøve.. Vi får høre om Josefs sjeleangst da han tryglet om hjelp der han ble kastet i brønnen, og vi hører om Josefs sterke gråt da han etter mange år får møte sin familie igjen. Josef var full av følelser! Men han var også full av tro og tillit. 

I dag har jeg lyst til å stoppe opp ved brødrene. Jeg må si jeg har forståelse for deres sjalusi, som fikk næring både av pappas forskjellsbehandling og Josefs store drømmer. Men at bitterheten tok overhånd kan man vel trygt si... Jeg ble faktisk litt forskrekket da jeg leste dette i 1.Mos 37;

24 Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den.
25 Så satte de seg for å spise. 

Tenk at de kunne holde måltid sammen, mens broren lå i sjokk nede i brønnen...? Og som om det ikke var nok, så solgte de ham som slave.
De virket så kalde. Men det skulle vise seg senere, at de ikke var det... denne handlingen ble til en byrde for dem. Det ser vi i møte med Josef i Egypt, 20 år senere.

I første Mos 42;21 sier brødrene som ennå ikke vet at de faktisk står foran Josef  "Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss" Nå var de redde for at straffen hadde nådd dem igjen. De visste ikke at foran dem stod han som skulle redde dem, ja ikke bare det - han skulle løfte deres byrde av deres skuldre. 
Visst minner dette om nåden vi får i møte med JESUS?

Hva med Jakob? Vel... visst er han patriarken som hele tiden ærer Gud! Og som lærer barna sine å gjøre det samme. Men feilfri var han ikke (Det er jo ingen av oss!!) Når han må sende fra seg Benjamin, utbryter han "Dere har gjort meg barnløs" (Er det mulig? Hadde han ikke 10 sønner til, utenom Josef og Benjamin? Han gjør visst fortsatt forskjell på sine sønner... Og hva med løftet han hadde fått fra Gud, om at han skulle bli tallrik? Hadde han glemt det? 

Åh jeg kjenner jeg blir sååå glad for at Gud møtte disse folka med nåde!! Både far og alle hans sønner. Mens de fortsatt bærer på frykt og uro, aner de ikke at deres sorg snart skal bli til glede, og at deres byrder skal bli løftet av deres skuldre. Gud holder sitt løfte. 

Jesus, takk for at vi alltid kan komme fram for Deg. Du som kan forvandle både hjerter og situasjoner. Takk for at jeg blir bevart i Deg - uansett hva jeg måtte møte. Takk for at Du leder meg på rett vei igjen, når jeg i blant tar så feil... Jeg ber for dagen i dag. Jeg ber for denne jula. Jeg ber om at mange må minnes at den faktisk handler om DEG.

Jeg velger å legge fram en video som synger om denne nåden. Jeg advarer mot sterke bilder... men i blant trenger jeg å minnes at denne nåden faktisk hadde en pris. Den kostet MYE! Jesus har betalt prisen med hele sitt liv. En smertefull død, men heldigvis også en sterk oppstandelse.