Gå av sted så sterk som du er

 I dag skulle jeg egentlig fortsette med et nytt kapittel i 1.Mosebok - men så stoppet jeg opp ved et punkt fra i går (Kap 18) som plutselig ble stort for meg. Det var Abrahams bønn for Sodoma og Gomorra. Vi la vekt på hvilken betydning de rettferdige hadde for byen. Den kunne bli spart.

Men i dag undret jeg litt over hvorfor Gud ville spare byen for deres skyld, når den jo var så ille... Ville det da ikke vært bedre å redde disse ti ut av byen, for så å .... ja du vet? For tenk om byen ville klare å ødelegge disse 10 som jo var så få?

Jeg tror Gud så potensialet i hva disse 10 kunne utrette for byen! Han ville ikke bare redde byen for de 10 skyld. OM han hadde funnet de 10, tror jeg Han ville bruke dem til å virkelig redde byen. Ville det vært mulig?! JA - ellers ville jo ikke Gud ha reddet byen, da ville han bare reddet de ti som han reddet Lot.

Er det noe den onde ofte prøver på, så er det å gi oss en følelse av at vi er små. At oppgavene er for vanskelige. Og at ting er umulig. Åh Herre, minn meg på igjen og igjen hvem jeg er i Deg, og hvilken kraft Du ønsker å ikle meg med! Ingenting er umulig for den som tror. Ojoj - dette trenger jeg.

Tenker på Gideon i dag også, en mann som følte seg som en av de minste - også sier Gud i Dom 6;14

Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke Jeg sendt deg?

Åh Herre, takk for påminnelsen i dag, om at lille meg også kan utrette store ting - når DU sender meg. Hjelp meg å se Herre, og gripe anledningene om de ligger foran meg. Åh Herre, jeg trenger nok også hjelp til å vende blikket mer opp til Deg og ut til andre. Det er så lett å se på meg selv og alt lille meg ikke får til. "Har ikke Jeg sendt deg?" Tenk at DU både sender, fyller og bruker den som er villig.