Abrahams tro

 1.Mos 17 forteller om da Gud kom til Abraham som da var blitt nesten 100 år, og forteller at han skal bli far til en stor slekt. Abraham, som sammen med Sara hadde ventet lenge på dette... og nesten gitt opp. De hadde til slutt funnet en løsning ved at Sara ga Abraham sin trell til kone, og fikk sønnen Ismael.

Abraham trodde Gud, men samtidig undret han på hvordan dette kunne være mulig. Han delte sin løsning med Gud :-D i v. 17-18 "Kan vi som er gamle få barn? La Ismael leve for ditt ansikt"
I 1.Mos 18;14 korrigerer Gud Abraham på en kjærlig måte; "Er noe for vanskelig for Herren? Han sier også;
"Også din bønn for Ismael har jeg hørt"

Bibelleseplanen viser til Rom 4 som så sterkt beskriver Abrahams tro;

20 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. 22 Derfor ble han regnet som rettferdig.

Videre skriver Rom 4, til stor glede og velsignelse for oss!

23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld, 24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

1.Mos 18 forteller også om hvor viktig Abrahams tro var - ikke bare for ham selv, men for hele byen. Abraham gikk i forbønn for Sodoma og Gomorra, og Gud lovet at om det bare var 10 rettferdige der, så ville Gud spare den for deres skyld. Deres tro ville reddet byen. 
Våre bønner og vår tro har større betydning og mening enn vare vår egen. Tenk at vi er en del av noe stort!! Vi som er borgere av Guds rike.

Åh Jesus - som Abraham gikk i forbønn for sin familie, går vi også i forbønn for vår! Takk at Du hører bønn, og at ingenting er for vanskelig for Deg!