Bli ikke trette, gi ikke opp!

Luk 18 åpner med denne lignelsen;

1Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: 11:5 ff. 21:36.Rom 12:12. Ef 6:18. Kol 4:2. 1Tess 5:17. 2Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. 3Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! 4Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, 5så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. 11:8. 6Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! 7Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Åp 6:10. 8Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

Det handler om å være utholdende og pågående (har jeg lært) Men jeg ser en ting til. Jesus så at det var lett å bli trett... og kanskje til og med gi opp? Så lignelsen er ikke bare et krav, det er en trøst. Gi ikke opp! Det er verdt det!

Dette minner meg også om alle utfordringene om å takke og be under alle forhold. Akkurat dette har imponert meg. Å lese om hvordan de sang lovsanger - enda de satt bunnet i lenker i fengslet (Apgj 16;25) Både Jesus og Paulus snakket om det å kunne glede seg på tross av motstand og forfølgelse. 

Jeg tror at dette er noe vi klarer når vi er I HAM. For det er umulig i egen kraft.
Jeg tenker på Stefanus, som ble steinet til døde (Apgj 7) samtidig som han så JESUS åpenbart i himmelen. Han kjente overnaturlig kraft midt i smertene. 

Mens de hadde en kamp med forfølgelse og smerte, har vi en åndelig kamp mot kjødet... for å bruke bibelens språk. Vi blir trette, og i blant sløve. Følger lysten framfor kallet. Også her trenger vi å tenke på at vi ikke må gi opp. 
Jeg må innrømme at jeg syntes det er vanskelig å be eller lovsynge om jeg ikke føler for det. Det er da jeg trenger å minne meg selv om at dette er hva jeg vil!! Mer enn noe; Lovsynge og tilbe min frelser og Gud. 

Jesus - takk for at jeg også bare kan sette meg ned å være stille innfor Deg. Det viktigste er å sette av tid! Til samvær med Deg.