mandag 16. oktober 2023

Er jeg åpen og mottagelig?

 Luk 18 fortsetter med en velkjent lignelse


9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: 16:15. 10To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Matt 6:5. 11Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren. Åp 3:17. 12Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 11:42. Matt 9:14. 13Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! 23:48. Esr 9:6. Sal 51:3,19. 14Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. 

De fleste er enige om at fariseerne er høye på pæra og ganske selvgode. Og det er jo ikke vi? Det vil vi i alle fall ikke være..

Men det er én felle vi ofte faller i; sammenlignings fella. Og aller helst med de som gjør at vi selv kommer i bedre lys. Det er en liten fariseer i oss alle. 

Det går an å falle i en annen felle også. "Jeg er så mye dårligere enn alle andre" fella. 


Jeg tror ikke det viktigste i denne historien er hvilken tittel eller rolle disse to hadde. Det viktigste er hjertets innstilling. Og HVEM vi søker!
Fariseeren følte seg god nok, og trengte ikke Gud (trist)
Tolleren følte seg ikke god nok og ropte til Gud. Det er dette siste som er viktig. Rope til Gud! For det er de som gir opp og går sin vei (trist!)

Gud har noe å gi til dem begge - bare de vender om å søker Ham!


Jeg så en rørende historie om en frelst muslim "Seeking Allah finding Jesus"  En fantastisk historie. Noe av det som virkelig rørte meg, var hvor hengiven han var til sin Allah helt fra han var en liten gutt. Deres bønner og ivrig lesing. Det er en stor vekker for oss kristne. Så lite tid vi bruker... vår manglende hengivenhet. Vi lever våre liv helt likt alle andre.
Vi hadde en muslimsk vikar hos oss som brukte pausen sin i bønn. Nå kan også dette bli en tradisjon de føler de må gjennomføre. Men likevel er det noe vi faktisk kan lære av dette. Tenker på hva jeg skrev i går også, der Jesus oppfordret til å ikke bli trette og gi opp. Iver i bønn var tema. Her snakker meg mye til meg selv!! Jeg har min morgenbønn, og jeg sender nok en bønn i ny og ne gjennom dagen. Men jeg lengter etter både å se og oppleve mer. Og da trenger jeg å søke og være åpen for Ham.


   16 Dine forskrifter er min lyst og glede,
        jeg glemmer ikke dine ord.
   
 17 Gjør vel mot din tjener,
        så jeg kan leve og holde dine ord!
   
 18 Lukk opp mine øyne, så jeg kan se
        de underfulle ting i din lov.  (Salme 119)

 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
   
 24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.  (Salme 139)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar