Jesus er kjærlighet. Og i det ligger det mye. Han kan ha trøst i det ene øyeblikket og formaning og rettledning i det neste. Han er tilgivende, men setter også en standard. "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av"
Men om det skjer igjen da?
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder fast på hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! - og ikke holder fast på hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.
(1.Joh 2)
Jesus er vårt forbilde. I Luk 17 kommer Han med en ganske sterk utfordring;
3 Mos 19,17f; Matt 18,15; Gal 6,1; Jak 5,1
Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham. 4Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»
Videre i Luk 15 finner jeg trøst i en lengsel jeg kjenner igjen;
5Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» 6Matt 17,20; 21,21; Mark 11,23; 1 Kor 13,217,6 sennepsfrø >13,19. Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.
Nå vet jeg ikke helt om jeg finner stor trøst i svaret.. for jeg kan ikke flytte fjell. Hvor liten er så min tro?
Men på den annen side, sier Jesus at det ikke skal mye til. Så bønnen er fortsatt aktuell "Herre, la min tro få vokse!"
Neste tema i dagens kapittel er takknemlighet. Husker jeg ble oppfordret en gang til å skrive ned alt jeg hadde å takke for. Minst en ting hver dag. Det ble lagt fram flere eksempler på hva vi har å takke for. Å da gikk det opp for meg hvor mye vi har å takke for, men som vi glemmer er en gave.
Takk for at jeg kan se, høre, har mat og klær og et sted å bo, helse til å nyte naturen, en jobb å gå til, familie og venner, fred i landet. Og mye, mye mer. Ting som fort blir både en vane og en selvfølge. Ting jeg virkelig trenger å minne meg selv på.
I Luk 17 var det 10 menn som ble helbredet, og de ble sikkert alle både lykkelige og glade. Men bare én av dem visste hvem de skulle takke;
17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 197,50+ Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
Takknemlighet er viktig, og ikke minst sunt! Det gjør noe med meg når jeg reflekterer over hvor mye jeg har å takke for.
Helt til sist i dagens kapittel kommer Jesus med en formaning som absolutt er aktuell i dag;
26 1 Mos 6–8 Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle. 281 Mos 19,14ff På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
Hverdagen går... mens mange lider under krig er det andre som lever sine hverdagsliv som før.
Israel er blant dem som lider stort om dagen.
Snart vil Jesus vise seg som den konge Han ER.
Åh Jesus, jeg ber for alle som tror. Jeg ber om at Du som er Høstens Herre, må utruste oss så vi kan bli enda bedre høstarbeidere. Så enda flere kan finne troen på Deg og bli en del av Guds rike.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar