Luk 5 åpner med denne historien;
1Så skjedde det at folket trengte seg sammen om ham for å høre Guds ord. Og han sto ved Gennesaret-sjøen. Matt 4:18 ff. Mark 1:16 ff. 2Da så han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å skylle garna. 3Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten. Matt 13:2. Mark 3:9. 4:1. 4Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst! Joh 21:6. 5Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna. 6De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne. 7De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. 8Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!
Når vi ber om vekkelse, så lengter vi også etter at det skal skje mer under og tegn. At Gud skal bli mer synlig i blant oss. Jeg tenkte, da jeg leste denne teksten, at det er denne type under vi trenger. Under som ikke bare for folk til å sperre øynene opp i beundring, men som får dem til å se hvem de selv er. Som Peter her. Under som fører til omvendelse!
Jeg kom til å tenke på disse som Jesus ikke kjente igjen. De ramset opp alt de hadde gjort i Jesu navn, og ble overrasket over at Jesus ikke kjente dem. Alenetid med Gud - det er da vi blir kjent med Ham. Begge deler er viktig. Å arbeide i Guds rike, være en tjener. Og det å tjene og tilbe Ham alene, i vårt "lønnkammer"
18:13.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar