Tanker og følelser

 Tanker og følelser - de får i blant større makt enn vi ønsker... Det opplevde også Jona, da han så at det gikk bra med byen Ninive. Byen han hadde ropt dom over. 

1Men dette syntes Jona meget ille om, og han ble harm. 2Han ba til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. 2Mos 34:6 ff. Joel 2:13. Nah 1:3. 3Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. 

Nå kan jeg jo ikke helt vite hva Jona tenkte, eller hvorfor han ble sint. Men jeg antar at det handlet om å "miste ansikt" - på en måte. Det ble jo ikke som han hadde sagt. Var han redd for å ikke bli trodd? Skammet han seg for å være en profet som ikke hadde rett? Ble han redd for at andre skulle tro at han ikke var en profet likevel? Jeg vet ikke - men det vi ser er i alle fall at følelsene tok helt overhånd. Så sterkt at han ikke så det fantastiske i at Gud reddet byen. At Guds nåde og kjærlighet var sterkest.

Jeg tenkte på fariseerne også, som var så opptatt av å ha rett at de ikke så det fantastiske i det Jesus gjorde. Selv under og mirakler ble negativt fordi det skjedde på "feil dag"... blant annet.

Guds nåde strekte seg ikke bare til byen Ninive. Åh som jeg fryder meg når jeg ser at Gud fortsatt holder sin hånd om Jona! 

 4Men Herren sa: Er det med rette du er så harm? v.9.

5Jona var gått ut av byen, og hadde satt seg østafor den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.

6Da lot Herren Gud et kikajontre vokse opp over Jona for å skygge over hodet hans, så han kunne bli fri fra sitt mismot. Og Jona hadde stor glede av kikajontreet.

Guds nåde strekte seg ikke bare til byen Ninive. Åh som jeg fryder meg når jeg ser at Gud fortsatt holder sin hånd om Jona! 

 7Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm, som stakk kikajontreet så det visnet. 8Og da solen sto opp, sendte Gud en het østavind. Og solen stakk Jona i hodet så han var helt forkommen. Da ønsket han seg døden, og sa: Jeg vil heller dø enn leve! v.3. Sal 121:6. Jes 49:10. 9Men Gud sa til Jona: Er det med rette du er så harm for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette, jeg er så harm at jeg kunne dø. 10Da sa Herren: Du har medynk med kikajontreet, som du ikke har hatt noe strev med og ikke har fått til å vokse - det ble til på en natt og ødelagt på en natt. 11Skulle da ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre - og dertil en mengde dyr!

Jeg er så takknemlig for at Gud er 
Underfull
Rådgiver
Veldig Gud
Evig Far og
Fredsfyrste
og mye mye mer!
Han vet hvordan Han kan nå inn til ditt og mitt hjerte, enda så forskjellige vi er. Han vet hvordan Han skal nå inn til våre barn og barnebarns hjerter! AMEN!