Jesus - Guds lam

Matt 26 åpner med dette;

1Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: Mark 14:1 ff. Luk 22:1 ff. 2Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. 2Mos 12:1 ff. 3Mos 23:5,6. 3Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. Joh 11:47 ff. 4De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. 5Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

Jeg vet jeg har skrevet om det tidligere, men jeg syntes det er så spennende at det er verdt å gjenta :-)

Veldig mye fra gamle testamentet er med å peker på det som hele tiden har vært Guds plan; frelse! 
Han tenkte på JESUS da han innstiftet påsken i Egypt. Blodet som reddet dem den gangen. Og siden har de feiret påske hvor lammet ble ofret. 
JESUS - Guds lam. Det er stort! Tenk at Han var villig!

Det som er spennende her, er at de som planla og drepe Jesus - de ville unngå at det hendte i påsken. Men Gud hadde en helt bestemt plan. Vi skulle forstå at Jesus er Messias, den levende Guds sønn. Guds lam for deg og meg. Et fullkomment offer - nøyaktig på den tiden de alle kjente igjen som tiden for offerlammet. 

Heb 10 sier;

Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.  2 Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.  3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.  4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
     5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden:
           Slaktoffer og offergave ville du ikke ha,
           men en kropp gjorde du i stand til meg;
     6  brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i.
     7  Da sa jeg: Se, her kommer jeg
           for å gjøre din vilje, Gud.
           I bokrullen er det skrevet om meg.

Tenker med takknemlighet på denne sangen;

Det var en som var villig å dø i mitt sted,

for at Jeg skulle leve ved ham.

Ja, til korset han gikk, hvor han kjøpte meg fred,

da han sonet min synd det Guds Lam

Alt som var meg i mot, ble utslettet med blod

det ble naglet til korset med ham.

Hvilken byrde han bar

da han sonoffer var og tok bort all min synd og min skam.

Han er mild og tålmodig, ja kjærlig mot meg,

mens Han renser hver synd fra min sti.

Han tok all min fordømmelse villig på seg,

naglet fast hver en synd,- jeg er fri!

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort

Det er fryd på de gjenløstes vei

Det er sang på min vandring til himmelens port        

Hver en synd tok min frelser på seg

Skrevet av Carrie E. Breck i 1900.