Ikke gi opp!

 Jairus hadde kommet til Jesus med en helt fortvilet bønn. Hans datter var i ferd med å dø, og han bønnfalt Jesus om å komme og helbrede henne. Jesus svarer ja til dette - men så skjer det så mye underveis. Jesus blir blant annet hindret av en stor folkemengde. Og i tillegg stoppet det helt opp da en kvinne rørte ved Ham og ble helbredet fra en sykdom som hadde plaget henne i 12 år. Tiden gikk, og den stakkars, bekymrede pappaen bare trippet og ventet og håpet. Vente tiden ble litt i lengste laget, og han ble til slutt møtt med dette;

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 

Det må ha vært et forferdelig øyeblikk for ham. Kunne han like godt gi opp? Det var jo hva de sa... "Det er for sent, ikke bry Jesus med dette"

Men på samme måte som han møtte kvinnen med håp, kjærlighet og helbredelse, møter han pappa Jairus:

36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 

Nå har jeg ikke tallet i hodet, men jeg vet at Ordet "Frykt ikke" og "Vær ved godt mot" ofte dukker opp i Ordet. Kanskje du trenger å høre det i dag? I blant kan det ta tid. Det kan dukke opp mange hindringer underveis. Men Jesus er her og sier det samme "Frykt ikke, bare tro!"

Tenker også på at her hos Jairus var det to miljøer. Den ene gjengen hadde ingen tro på at Jesus kunne gjøre noe. De ville ikke bry Ham med dette... de hadde sitt eget opplegg. 
Den andre gjengen holdt seg nær til Jesus, stolte på Ham og satte sitt håp til Ham. Heldigvis valgte Jairus den rette gjengen. Han jagde ut de som ville hindre Jesus og ga plassen til Han som var det eneste håpet. Og Jairus og hans familie ble rikelig velsignet. 

Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Pike, jeg sier deg: Stå opp!» Luk 7,14 42Straks reiste piken seg opp og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

Når det gjelder dette med valg av miljøer - så handler det ikke om å slå hånda av noen. Vi er faktisk i verden. Det handler først og fremst om hvilke miljøer jeg velger å la meg påvirke av. Hvem jeg velger å lytte til. For det er et viktig valg.
Tenker på bønnen Jesus ba for oss, der han sier at vi ikke er en del av verden, selv om vi er midt i den.

14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 17 Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet. 18 Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg innvier meg for dem, så de også skal være innviet ved sannheten.
    20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. 21 Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.  (Joh 17)