Underets Gud

 I Mark 4 leser vi historien om da Jesus talte til vind og bølger, og de adlød Ham!

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» 36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. 37Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. 38Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39Sal 65,8; 89,10; 107,29; Mark 6,51 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. 40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»

Det minner meg om Ordene jeg leste for litt siden, i salme 107

 28Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. 29Han gjorde stormen til havblikk, og fikk bølgene til å tie. 30De gledet seg over at bølgene la seg til ro, og han førte dem til den havnen de ønsket. 31De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn, 32og de skal opphøye ham i folkets forsamling og prise ham der hvor de eldste sitter. 

Herre, takk at vi kan rope til Deg når det stormer rundt oss! Du som kan gjøre noe med akkurat det! Men først og fremst vi Du være med meg midt i det hele. Da kjenner jeg først fred på innsiden, som igjen kan påvirke det som er rundt meg. 
Herre, jeg ber for dagen i dag. Og ikke minst, for alle mine rundt meg.