Takk for Ordet!

 I Salme 119 skriver David bl.a dette;

 101Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord. 102Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg. 103Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn!

Å holde budene var noe David gjorde av kjærlighet - ikke som krav og bud. Han elsket dem, for han hadde erfart at Gud ønsket ham det beste. 
David uttrykker stadig denne kjærligheten, og den smitter over på meg :-D Han var mer ivrig enn meg, virkelig helhjertet. Men jeg lengter, så absolutt. 

105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.

111 Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede.

129Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem. 130Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand. 131Jeg åpnet munnen og sukket av lengsel, for jeg stundet etter dine bud. 132Vend deg til meg og vær meg nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! 133Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg! 

Jeg har lyst til å gjenta en av mine favoritter fra denne salmen "lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov" - det er en bønn hver gang jeg leser Ordet. For det er jo her jeg hører Ham mest. Men jeg ber også om at jeg hele tiden må ha et åpent øre for Ham i hverdagen.

19:11. Ord 24:13,