Nåde hele tiden - også mens vi jobber med helliggjørelsen.

 Hvis Herren ikke bygger huset,

arbeider bygningsmennene forgjeves.

Hvis Herren ikke vokter byen,

våker vaktmannen forgjeves.

2Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned

og spiser brødet dere har slitt for.

Det samme gir han sine venner mens de sover.  (Salme 127)

Da jeg hørte dette skriftstedet sist, ble det lest en ekstra gang dette siste verset "Det samme gir han sine venner mens de sover" Det handler rett og slett om forskjellen på eget strev, og det å være i Ham - JESUS.

Jeg skal innrømme at det i blant kan være vanskelig så skjelne forskjellen... Når strever jeg i egen kraft, og når klarer jeg virkelig å hvile i Ham?

La oss starte med Rom 8
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.  2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. 

Jeg lærte en gang forskjellen på Guds veiledning og djevelens anklager. Det første peker på feilen, og samtidig viser veien ut av det. Veileder.
Mens det andre bare fordømmer og trykker ned og gjør motløs. "Du kan lige godt gi opp..."

Ja, Gud har en standard - men elsker oss. Han ønsker det beste for oss. Og der vi ikke får det til, vil Han utruste og hjelpe oss.

Ef.2;8 sier "Av nåde er dere frelst, det er ikke deres eget verk, men Guds gave" NÅDE. 

Men betyr det at vi ikke skal gjøre noe? Nopp. Begge disse siste versene har også en utfordring. 

Rom 8 sier også;

3 Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.  4 Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.  5 De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til.  6 For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. 

Det at vi er "i Ham" blir synlig i måten vi lever på.

Ef.2;8 har også en fortsettelse 

10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Igjen dette at når vi er i Ham - blir det synliggjort i hvordan vi lever. 

Gjør jeg meg da fortjent til frelse? Absolutt ikke. Helliggjørelse og gode gjerninger er et resultat av livet i Ham - det er ikke her frelsen ligger. Vi er frelst av nåde, ved Jesu blod. Ikke ved våre gjerninger som vi først leste i Ef.2;2

Komplisert? Ja kanskje? Det viktigste er i alle fall at vi alltid kan komme til Jesus - både når vi får det til og når vi strever. ALLTID! For det er Han som er kilden til livet. Kilden til alt rett og slett. 

Helliggjørelse er altså ikke noe som resulterer i frelse. 
Det er frelse som resulterer i helliggjørelse :-)

Jeg har lyst til å avslutte med salme 19 som forteller om hva som skjer når vi er i Ham, når vi lar oss lede av Hans ord. Det blir min bønn i dag;

8 Herrens lov er fullkommen,
        den gir sjelen nye krefter.
        Herrens lovbud er pålitelig,
        det gir den uerfarne visdom.
     9 Herrens påbud er rette,
        de gir glede i hjertet.
        Herrens bud er rent,
        det får øynene til å stråle.
    10 Frykten for Herren er ren,
        den varer til evig tid.
        Herrens dommer er sanne,
        rettferdige er de alle.
    11 De er dyrebarere enn gull,
        enn fint gull i mengde,
        og søtere enn honning
        som drypper fra vokskakene.
    12 Ja, din tjener tar imot
        den rettledning budene gir;
        å holde dem gir stor lønn.
    13 Men hvem kan merke sine feiltrinn?
        Tilgi meg hver synd jeg ikke vet om.
    14 Ja, vern din tjener mot skammelige synder,
        så de ikke får makt over meg.
        Da kan jeg være hel i min ferd,
        frikjent for store overtredelser.
    15 Ta vel imot de ord jeg taler,
        la mitt hjertes tanker komme fram for deg,
        Herre, min klippe og min gjenløser!