Himmelens og jordens skaper

 I dag hadde jeg kommet til salme 121 - en av de mest kjente. En salme vi gjerne synger også. Jeg velger likevel å stanse opp ved den i dag, og skrive ned hele. For jeg tenkte på hvordan jeg gjennom denne sommerferien virkelig har frydet meg i den vakre naturen. Flere ganger har jeg sagt at den gleden jeg kjenner og uttrykker over den vakre naturen, er en lovsang det også. En takkesang til vår skaper. Jeg liker også versene som snakker om at naturen selv er en lovsang til Gud. Jesaja 55;12 sier

Fjellene og haugene
        skal møte dere med jubelrop,
        og alle trærne på marken
        skal klappe i hendene.

Salme 121 er en bønn til vår skaper;

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
        Hvor skal min hjelp komme fra?
     2 Min hjelp kommer fra Herren,
        han som skapte himmel og jord.
     3 Han lar ikke din fot bli ustø,
        din vokter blunder ikke.
     4 Nei, han blunder ikke og sover ikke,
        Israels vokter.
     5 Herren er din vokter, Herren er din skygge,
        han er ved din høyre hånd.
     6 Solen skal ikke stikke deg om dagen
        og månen ikke skade deg om natten.
     7 Herren skal bevare deg fra alt ondt
        og verne om ditt liv.
     8 Herren skal bevare din utgang og din inngang
        fra nå og til evig tid.

Amen