Menneskebud eller Guds bud?

 Jeg leser fortsatt i profeten Hosea, og i dag stanset jeg opp ved vers 11

Efra’im blir undertrykt, knust ved dom. For han fant for godt å følge menneskers bud. 

Jesaja 29 sier;

  13 Herren sa: Dette folket
          kommer nær meg med munnen
          og ærer meg med leppene,
          men hjertet er langt borte fra meg,
          og den frykt de har for meg,
          er et tillært menneskebud.
          
Jeg tenker også på utfordringen Paulus kommer med i Rom 12;2

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

Menneskebud er alltid sterke... Det var de også på Jesu tid. Og Jesus gikk imot det. 

Da jeg var barn, hadde vi i menigheten ganske mange bud og regler. Og da vi vokste opp, var det mange som gjorde opprør mot dem, nettopp fordi mange av dem var menneskebud rett og slett. Vi fant ikke grunnlag for dem i skriftene.
Eller bare tolket vi feil, og lagde nye tro...? For i dag går det gjerne motsatt vei. Mange går bort fra det som står i skriftene, og finner menneskelige forklaringer og unnskyldninger for å bryte dem. 

Så menneskebud kan rett og slett slå begge veier. Enten blir alt for strengt og en byrde. Ellers så slipper man alt og blir likegyldig.

Paulus råd fra Rom 12;2 er virkelig viktig, så jeg velger å gjenta dem;

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

Jeg har lyst til å legge til 2.Kor 4

16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.

Det er min bønn Jesus, at du skal fortsette å arbeide både med meg og i meg, så mitt sinn stadig fornyes slik DU vil. For jeg vet at Din vilje er det beste for meg. Jeg har også lyst til å be med Ordet fra Salme 119

  10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte,
          la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
          
    11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet
          så jeg ikke skal synde mot deg.
          
    12 Velsignet er du, Herre!
          Lær meg dine forskrifter!

     18 Åpne øynene mine så jeg kan se
          det underfulle i din lov!