Herre, hvor nær er Du?

 Jeg har blitt veldig glad i en lovsang som blant annet sier "Din nærhet er himmelen for meg" Av og til kan jeg virkelig smake og kjenne det. Og Guds kjærlighet bobler i meg der jeg synger i takknemlighet.

Andre ganger er det så tungt å komme i gang. Jeg finner verken ro eller ord i bønnen. Jeg kjente det sånn i dag, likevel ble jeg velsignet. Da jeg endelig satte meg ned med et hjertesukk og startet bønnen helt feil (jeg har lært at jeg skal starte med lovsang og tilbedelse...)

"Herre, hvor nære er Du egentlig? Det kjennes som om Du er langt borte..." Da visket Den Hellige Ånd meg i øret (Ja, sånn tror jeg faktisk Han virker!) Ord fra Salme 139;

8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,

legger jeg meg i dødsriket, er du der.

9 Tar jeg soloppgangens vinger

og slår meg ned der havet ender,

10 da fører din hånd meg også der,

din høyre hånd holder meg fast.

Jeg startet kanskje i feil ende med dagens bønn, men trøsten fra Ham ga igjen toner til lovsangen. 2.Kor 1;3 sier;

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!

Han er virkelig verdig all lov og pris!