Bønn

 Denne søndagen hørte jeg en preken over teksten fra 1.Kong 18

1 Så gikk det lang tid. I det tredje året kom Herrens ord til Elia, og det lød slik: «Gå og tre fram for Ahab! Jeg vil sende regn over jorden.» 

 41 Siden sa Elia til Ahab: «Nå kan du gå opp og spise og drikke; for jeg hører lyden av styrtregn.» 42 Da gikk Ahab opp for å spise og drikke. Og Elia gikk opp på toppen av Karmel og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.

Mens kongen gikk for å spise og drikke, gikk Elia i bønn. Enda han hadde fått et løfte fra Gud, og visste at regnet ville komme, så var bønn det viktigste Elia kunne gjøre akkurat da. 

Da Jesus for opp til himmelen, kom han med et løfte til disiplene. Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. De hadde fått løfte, de visste at kraften ville komme. Hva gjorde de? De ba! I ti døgn - og så skjedde det.

Også vi har fått løfter, vi vet at Gud kan. Bønn er den forløsende kraften. 

Jeg kjente nok en gang en lengsel etter å bli sterkere på dette området. Det er som om jeg stadig kommer i gang, men så glipper jeg taket igjen. Hvorfor er det så vanskelig? Jeg er ganske sikker på at det er nettopp dette at det er så viktig!! Derfor vil den onde stjele det fra oss. Forstyrre og hindre oss i å gripe det.

Det ble så sterkt for meg å se for meg profeten Elia, der han sitter med hodet bøyd mellom knærne i ydmyk bønn til Gud. Bønn er det sterkeste bindeleddet mellom Gud og meg. Så viktig som pust er for livet. 

Jeg ber om fornyelse gjennom denne lovsangen i dag;