Tro på en allmektig Gud

 Daniel 2 imponerer virkelig med både tro og tillit til at Gud ER allmektig.

Det hele startet med at kongen hadde en drøm som gjorde ham svært urolig. da kom han med et urimelig krav...

 9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare én dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så jeg forstår at dere kan fortelle meg tydningen!»

10Stjernetyderne tok til orde og sa til kongen: «Det finnes ikke det menneske på jorden som kan fortelle kongen dette. For aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en drømmetyder, åndemaner eller stjernetyder. 11Det kongen krever, er så vanskelig at ingen kan fortelle ham det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige.» 12Kongen ble fra seg av raseri over dette og befalte at man skulle gjøre ende på alle vismennene i Babel.

De hadde jo helt rett - kravet var urimelig, og hvem kunne våge seg på dette? Ingen. Men Daniel hadde tro på EN han visste kunne. Den allmektige JEG ER.

13Forordningen om at vismennene skulle drepes, ble sendt ut, og de lette også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem. 14Da vendte Daniel seg med kloke og velvalgte ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe vismennene i Babel. 15Han tok til orde og spurte Arjok, kongens befalingsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge forordningen?» Da forklarte Arjok saken for Daniel. 16Daniel gikk da inn og ba kongen om å gi ham en frist, så skulle han fortelle ham tydningen.

17Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja. 18De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel. 19Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud.

Fantastisk å lese hvordan Daniel kontaktet sine nære venner og sammen gikk de i bønn. De var ikke bare nære venner - de hadde alle tro på en allmektig Gud. Og for et bønnesvar de fikk?! Og for en frimodighet de hadde?

Og for et mektig budskap det ble om hvem Gud ER, for både kongen og resten av folket.

Jeg kjenner meg glad når jeg leser dette, og takknemlig for at jeg får tro på en slik mektig Gud. Men det vekker også en lengsel i meg etter at min tro skal vokse. Og ikke minst blir mer tydelig så andre kan smake og se at Herren er GUD. At JESUS skal bli mer synlig i meg og i livet mitt.