Min hånd og mitt hjerte

 I dag har jeg lyst til å dele hva andre har delt med meg. Det startet med at jeg leste dagens tekst i "Daglig brød" som min bror skriver. Det handlet om Lots hustru, og overskriften var "Gud hadde hennes hånd, men Sodoma hadde hennes hjerte"

Jeg startet min egen morgenstund og kjente på dette at jeg ville at Gud skulle ha både min hånd og mitt hjerte. Hvor er mitt hjerte om dagen? Jeg kjente alle "burde, måtte, skulle" dukke opp igjen i mitt hode. Det var da jeg bestemte meg for å dele andres tekst i dag. For sist søndag hørte jeg Rebekah Pettersen preke en fantastisk tekst med utgangspunkt i denne teksten;

17 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?» 18 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud. 19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.» 20 Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» 21 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.

Hun startet med å minne oss om at en av måtene å elske Gud tilbake på, er å holde hans bud. Det er også hva Jesus svarer mannen. Og han trodde han hadde holdt dem alle, at han var bra nok.. men så viste det seg at hans rikdom hadde førsteplassen - ikke Gud. Hans hjerte var i hans rikdom. 
Det finnes en annen velkjent side som mange kjemper med. Å aldri kjenne seg bra nok. "Jeg burde, skulle, måtte"

Det var da Rebekah pekte på noe viktig. Den rike mannen som ikke fikk det til; det står at Jesus fikk ham kjær. Der og da. Ikke når han først hadde solgt alt (selv om han ønsket at mannen gjorde det) Gud ønsker vårt hjerte - vår førsteplass. Han er ikke interessert i alt jeg burde vært. Han ønsker mitt hjerte åpent, så HAN kan forme det. Det er i HAM jeg blir et bedre "jeg" 

Jeg kjente glede ved dette i dag, da jeg igjen åpnet med alle disse burde, skulle, måtte. Det var som om Gud minnet meg om å bare kaste disse tankene fra meg og åpne mitt hjerte for Ham. For det er MEG (og DEG) Han vil ha. Ikke den jeg burde eller skulle vært. Alle disse tankene er egentlig bare murer som stenger og hindrer meg i å ta i mot. Mennesket i meg tror jeg må fortjene det... men det vil jeg aldri gjøre. Samme hvor bra jeg klarer å få det til, vil jeg alltid være avhengig av denne ufortjente nåden. 

Jesus takk for en ny dag! Takk for din miskunnhet som er ny hver morgen. Takk at Du har min hånd, jeg vil også gi Deg mitt hjerte!