Han som stiller stormer

 Mark 4 deler denne sterke historien;

35Samme dag, da det led mot kveld, sa han til dem: «La oss sette over til andre siden av sjøen.» Matt 8,18 36De lot folket bli igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også andre båter fulgte med. 37Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. 38Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille. Matt 8,26+; Mark 6,51 40Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»

Jesus lot seg ikke påvirke av stormen. Han visste at de ville kommet velberget fram. Så trygg var Han, at Han sov :-)
De som var i båten hadde ikke samme tryggheten. Deres erfaring var at dette var farlig. Men de visste i det minste hvem som kunne gjøre noe med dette. Riktignok ble de overrasket over resultatet. Men det var likevel Han de satte sitt håp til.

Hvem er Han? Kjenner stor takknemlighet over å få være barn av Ham og tenker på det Peter utbrøt "Du er Messias, den levende Guds sønn" Det er noe stort å få kjenne i sitt hjerte - hvem Han er. I det minste en liten del av hvem Han er. 
De visste jo også en liten del. Stor nok til at de vekket Ham. Og for et resultat!

Jeg tror på at Gud fortsatt kan overraske! Når vi stadig søker Ham og lærer Ham å kjenne.

Herre, jeg ber for dagen i dag. Takk at Du kan løse og sette fri i både små og store stormer! Jeg vet jo at jeg møter noen av dem i ny og ne... og jeg vet at jeg også kan møte på en virkelig stor storm en gang eller flere... Men jeg vet også at Du alltid er med meg, som du var i båten deres. Min frelser og min Gud.