Alenetid med Jesus

 Det er ikke lenge siden jeg snakket om dette med alenetid med Jesus, men i dagens tekst Mark 9, ble dette igjen både en påminnelse og en lengsel. For det er i alenetiden med Ham vi får åpenbaringer. Det er da Han lettest kan nå oss også, tror jeg. Skjønt, vi har sikkert mange opplevd at dette også er sterkt i et felleskap der Jesus er sentrum :-)
I dagens tekst vil jeg si det er en blanding av dette;

2Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forvandlet for øynene deres. Matt 17:1 ff. Luk 9:28 ff.

3Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite. 4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. 5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia! 6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt. 7Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham! Sal 2:7. Jes 42:1. 2Pet 1:17. 8Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. 

De var for seg selv, helt alene - sier teksten. Men det var også et felleskap på 4, der JESUS var hovedfokus. Og for et mektig møte det ble! Må si jeg kjenner lengsel etter mer av dette. Møter der Jesus blir sterkere og mer synlig i mitt liv. Ikke bare for min egen del - men i en slik grad at jeg lettere kan dele Ham med andre. 

Alenetid og åndelig felleskap - vi trenger begge deler :-)
I dag vil jeg takke for menigheten og be for den. Og jeg ber for dagen i dag. Jeg ber for alle troende som er rundt omkring. Åh Herre, måtte vi bli sterkere lys og salt i verden! Gode høstarbeidere for Deg.