lørdag 25. februar 2023

Guds rike - ikke av denne verden

 Jeg valgte denne overskriften, siden dagens Ord virkelig handler om en annerledes verden... Jesus lærte oss å tenke helt nytt. I dag stoppet jeg opp ved dette i Luk 14;

12Han sa også et ord til den som hadde innbudt ham: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. 6,33 13Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. 14Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.»

Det her er ikke noe jeg har for vane og gjøre... Men visst var det en spennende tanke? For det første, viser det hjertelaget til Jesus. Dette er hva Han ER. 
Og for det andre, minnet det meg om versene der Jesus snakker om å elske, bl.a Luk 6

 32 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. 33 Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. 34 Og om dere låner ut til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen. 35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal dere få stor lønn og være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
   
 36 Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Det er i den menneskelige naturen å møte forventninger (både lette og vanskelige) og det å forvente av andre. Men Jesus lærer oss at vi skal både elske og gi - uten å forvente tilbake. Ja, elske og gi, også når vi vet at vi ikke får tilbake...

(En liten parentes jeg måtte ha med... Jeg leste i dag at mange i Ukraina ønsker seg bibel. Da tenkte jeg et øyeblikk på hvordan det måtte være for dem å lese "Elsk deres fiender"... I dette lyset kan man i alle fall se hvor kraftig budskap dette er. Kjære Gud, jeg ber for de troende i Ukraina!)

Helt til slutt i dagens kapittel sier Jesus;

34 Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? 35 Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel; det er bare til å kaste.

Vi ber om vekkelse og at flere skal få oppleve denne kraften. For det er jo fra Ham vi får den. Likevel må vi innse at det er VI som er kalt til å være dette... lys og salt. Matt 5 sier;

13 Dere er jordens salt! 

    14 Dere er verdens lys! 

Jeg tror jeg vil være det, gjennom å leve slik Jesus utfordret meg til. Kjære Gud... hvor skal jeg begynne?

2 kommentarer:

  1. Da jeg hadde skrevet denne posten, gikk jeg en tur ut i sola mens jeg lyttet til lovsang. Jeg grunnet litt på denne teksten som jo var ganske krevende i dag?! Jeg kommer til kort... Men så kom jeg til å tenke på kvinnen ved brønnen (Joh 4;4 f) Jesus brukte det han stod for, også når han valgte ut sine vitner :-) "Det som ingenting er, det utvalgte Gud (1.Kor.1;27) Et annet vers som dukket opp gjennom lovsangen jeg lyttet til, var "Det er når jeg er svak at jeg er sterk" Det er DA jeg er mottagelig for Guds kraft. Jeg er virkelig avhengig av den. Og som Jesus sa til kvinnen "Jeg vil gi deg det levende vannet" Må også legge til at hennes glede var at hun skulle få tilbe Gud i ånd og sannhet - hun måtte ikke først komme seg til et tempel der hun ikke en gang hadde adgang... Tenk hvilket privilegiet det er å kunne be!

    SvarSlett
  2. Det var en sang til jeg til til meg på denne turen - måtte bare ha med det også :-D "Glem ikke alt det gode Han gjør" Det minner meg igjen om en sang jeg hørte mye da jeg var barn "Tell velsignelsene Gud deg gir, og det vil forundre deg hva Gud har gjort"

    SvarSlett