Guds hender

 I Matt 21 finner vi denne hendelsen;

18Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. 19Han fikk se et fikentre like ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet. Luk 13,6ff; Jer 8,13 20Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så plutselig?» 21Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. 17,20+ 22Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.»

Det første jeg tenker på når jeg leser v.22 er mine erfaringer. Foreløpig roper de høyere enn Jesu Ord. Jeg hører likevel Ordet, og det skaper en lengsel. For jeg har stor tro på HAM. Bare ikke meg...

Jeg har vært på en fantastisk konferanse denne helgen, med fokus på hva Gud kan gjøre. Han er mektig. Mens vi ba sammen, sier predikanten. Om du har tro på at Gud kan gjøre store ting, så rekk hendene i været. 
Jeg gjorde det - strakte mine hender mot himmelens Gud. Predikanten fortsatte "Han skal bruke disse hendene"
Det store motet jeg hadde i min lovsang til Gud, stoppet plutselig opp litt. "Disse hendene? Til mektige ting?" Kjære Gud... Han har rett. Det er jo vi som er Kristi legeme på jord. Det er vi som er Guds hender og føtter. Så når vi roper til Gud, roper vi samtidig "Bruk oss!"

Kjære Far, hva gjør jeg med mine manglende erfaringer? Det er som om Gud sier "Du må begynne å trene, samle inn erfaringer og bruke dem" Våger jeg å ta noen nye steg? Jeg vet jeg vil feile, men jeg vet også at det er eneste måten å få nye erfaringer på. Ved å gjøre ingenting, skjer det jo ingenting.

Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg være åpen for Deg gjennom hele dagen. I møte med både store og små. Takk at Du er trofast med meg - både når jeg feiler og bommer, og når jeg seirer i DEG.