Jeremia

 Profeten Jeremia åpner sin bok med å fortelle om Guds kall. Det er tydelig at Jeremia er ung, og føler oppgaven er for stor...(v.6)

4 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
     5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
        og før du ble født, helliget jeg deg;
        til profet for folkene satte jeg deg.»
     6 Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!»  7 Da sa Herren til meg:
        «Si ikke at du er ung!
        Alle jeg sender deg til, skal du gå til,
        og alt jeg befaler deg, skal du tale.
     8 Vær ikke redd for dem,
        for jeg vil være med deg og berge deg,»
        lyder ordet fra Herren.
     9 Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg:
        «Se, jeg legger mine ord i din munn.

 19 De skal stride imot deg, men ikke vinne;
        for jeg vil være med deg og berge deg,
        lyder ordet fra Herren.

Selv om oppgaven var stor, og Jeremia følte både på sin unge alder og sin manglende talegaver, så gjør Gud mer enn å kalle ham. Han utruster ham også, og er både hans talegave og styrke.

Gud kaller oss også, til hver våre oppgaver. Vi kan føle på den samme tilkortkommenheten som Jeremia gjorde. Men også vi har et løfte om at alt er mulig så lenge vi er I HAM! Han har ikke bare kalt oss, han vil også utruste oss. 

Åh Herre, jeg vil minne Deg om dette i dag! Og minne meg selv på hvor avhengig jeg er av Deg! Vær med meg Herre, på arbeidsplassen, i menigheten, i mine møter med andre. Måtte ditt lys stadig skinne bedre - gjennom meg. Led meg Herre, så jeg alltid holder meg nær Deg. For uten Deg kan jeg intet gjøre.