Det var i denne refleksjonen jeg igjen kom på salme 139.
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
langt bortefra merker du mine tanker.
Jeg syntes det er så godt å tenke på at Gud kjenner den virkelige meg - på godt og vondt. Jeg trenger ikke være redd for å skuffe Gud. Han kommer aldri til å bli overrasket over at jeg ikke var den Han trodde jeg var. Han VET hvem jeg er.
Jeg tror også den beste vennen du kan ha, er den vennen du får være nettopp det - deg selv!
Jeg kom på en sang jeg lærte som barn
"Gud og jeg er venner. Han er min Far og jeg er Hans barn. Mitt liv er i Hans hender. Jeg er trygg hos Ham"
Ja, det kan jeg stemme i også i dag!
Ja, det kan jeg stemme i også i dag!
Kjenner jeg blir varm av glede over tanken på dette.
I fred vil jeg legge meg ned for å sove. For Du Herre, bare Du lar meg hvile trygt Salme 4:9
Sov godt :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar