søndag 15. januar 2023

Gud og jeg er venner

Det har vært en travel helg, og jeg har sviktet litt her inne... Jeg skal ikke være lenge borte før jeg savner det. Disse stille morgenstundene sammen med Gud. Jeg satt og mimret litt på dette nå i kveld og lurte litt på om jeg skulle dele noe - og eventuelt hva. Jeg startet litt med å reflektere litt på alle gratulasjonene jeg har fått på facebook. Mange gode ord har blitt sagt. Noen så store at jeg tenkte "Det der klarer jeg jo ikke å leve opp til" Da måtte jeg le litt av meg selv også, for det er da ikke noe mål? Å leve opp til hva andre tror jeg er liksom? Men klart jeg er glad også, for at folk setter pris på meg. 

Det var i denne refleksjonen jeg igjen kom på salme 139.
          Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
     2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
        langt bortefra merker du mine tanker.

Jeg syntes det er så godt å tenke på at Gud kjenner den virkelige meg - på godt og vondt. Jeg trenger ikke være redd for å skuffe Gud. Han kommer aldri til å bli overrasket over at jeg ikke var den Han trodde jeg var. Han VET hvem jeg er.

Jeg tror også den beste vennen du kan ha, er den vennen du får være nettopp det - deg selv!

Jeg kom på en sang jeg lærte som barn 
"Gud og jeg er venner. Han er min Far og jeg er Hans barn. Mitt liv er i Hans hender. Jeg er trygg hos Ham"
Ja, det kan jeg stemme i også i dag!
Kjenner jeg blir varm av glede over tanken på dette.

I fred vil jeg legge meg ned for å sove. For Du Herre, bare Du lar meg hvile trygt   Salme 4:9

Sov godt :-D


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar