Jeg vil ære JESUS

Min søster delte et Ord fra 2.Kor 12:6 i dag, der Paulus sier;

For om jeg likevel skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke bli en dåre. For det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker om meg enn det han får ved å se meg og høre meg.

Han var sterk, det må jeg si. Han hadde ikke behov for menneskers ære eller aksept. Hadde han JESUS da hadde han virkelig alt. 

Vi har et uttrykk som heter å pynte på sannheten. Det smaker litt godt da, når noen tenker gode og litt høye tanker om oss? Men det kan være skummelt også. For sannheten vil komme fram på ett eller annet tidspunkt. Da er det aller best å være den man er! Kanskje heller overraske andre veien i blant ;-)

Det er de som virkelig lever for å sole seg i andres ære. De går til og med så langt at de ofrer mye for dette... I Ord 12 skriver Salomo;

9 Bedre å arbeide for sitt brød uten ære
   enn å spille storkar og mangle mat. 

Her var æren viktigere enn maten... Kan ikke leve lenge på det da.

Måtte hjertet mitt være mer opptatt av å gi JESUS ære, enn å søke ære selv.