Gud fortsetter å tale til Job i dagens kapittel (Job 39) Også her om jordens mange mirakler. Og jeg tenkte mens jeg leste kapitlet at min verden er så liten mot alt det Gud ser av smått og stor. Han som ser ALT. Selv ser jeg bare det som skjer rundt meg... Og når jeg roper til Gud, handler det ofte om min familie, og mitt lille område. Hva er det, mot Han som ser hele universet?!
Da jeg kom til siste del av kapitlet, oppdaget jeg at Job tenkte noe av det samme;
34 Og Herren ble ved å svare Job og sa: 35 Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette! 36 Da svarte Job Herren og sa: 37 Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn. 38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer.
Takk Herre, at Du minner meg på dette. Både at Du er stor, og at det skjer så uendelig mye mer enn det som er rundt i min lille verden. Men Takk Herre, at Du er stor , også i min verden. At Du elsker og bryr deg om lille meg.
Du minner meg på at jeg trenger å løfte blikket å se DEG og se ANDRE.
Jeg avslutter med Matt 22, både som påminnelse, lovsang og bønn :-)
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar