Herre og Mester

Guds svar til Job i kap 38 minner meg så absolutt på hvem som er Mesteren bak vår fantastiske natur, og hvor mange mysterier vi ennå ikke har svar på! Vi har kanskje funnet noen av svarene Gud stiller i denne talen - og vi blir ikke mindre forundret av den grunn! Ingen tvil om at vår Herre og Mester er STOR! Jeg velger å legge inn hele dette kapitlet, som en takkesang for nettopp Guds vakre og spennende natur!

Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:

          

     2 Hvem er dette som formørker min plan

          med uforstandige ord?

          

     3 Spenn beltet om livet som en mann,

          så vil jeg spørre deg, og du skal svare:

          

     4 Hvor var du da jeg grunnla jorden?

          Fortell det, hvis du vet det!

          

     5 Hvem har fastsatt jordens mål

          – det vet du vel?

          Hvem trakk målesnoren over den?

          

     6 Hvor ble jordens pilarer slått ned,

          og hvem la hjørnesteinen

          

     7 mens alle morgenstjerner jublet

          og alle gudesønner ropte av fryd?

          

     8 Hvem stengte for havet med porter

          da det fosset fram fra morslivet,

          

     9 da jeg kledde havet med skyer

          og svøpte det i skodde,

          

    10 da jeg satte grense for det,

          stengte med slå for porten?

          

    11 Jeg sa: «Hit kommer du, men ikke lenger.

          Her brytes dine stolte bølger.»

          

    12 Har du noen gang kalt morgenen fram

          eller vist morgenrøden dens sted

          

    13 så den kan ta tak i jordens ender

          og riste de lovløse bort?

          

    14 Da omformes jorden som leire under et stempel,

          alt trer fram som i ny drakt.

          

    15 De urettferdige mister det lyset de hadde.

          Armen de løftet, blir knust.

          

    16 Har du nådd fram til havets kilder?

          Har du gått rundt på urdypets bunn?

          

    17 Har dødens porter vist seg for deg,

          har du sett dødsskyggens dører?

          

    18 Forstår du viddene på jorden?

          Si fra hvis du kjenner alt dette.

          

    19 Hvor går veien til lysets bolig,

          og hvor holder mørket til?

          

    20 Du kan bringe mørket til landet der det bor,

          om du kjenner stiene dit!

          

    21 Du vet det, for du var vel født den gangen!

          Ja, dine dagers tall er stort.

          

    22 Har du nådd fram dit snøen har sitt kammer,

          og sett lageret med hagl

          

    23 som jeg sparer til trengselstider,

          til dagen med kamp og krig?

          

    24 Hvor går veien dit lyset deler seg

          og østavinden blåser ut over jorden?

          

    25 Hvem laget løp for styrtregnet,

          vei for torden og brak,

          

    26 så det regnet over land der ingen bor,

          i ørkenen hvor det ikke er mennesker?

          

    27 Regnet mettet det øde landet

          så gresset grodde grønt.

          

    28 Har regnet noen far?

          Hvem har avlet duggdråpene?

          

    29 Hvilket morsliv kommer isen fra?

          Hvem har født rimet som faller fra himmelen?

          

    30 Vannet kler seg ut som stein,

          dypets overflate dekkes av is.

          

    31 Kan du knytte Sjustjernens bånd

          eller løse Orions lenker?

          

    32 Fører du stjernebildene fram i rett tid,

          leder du Store bjørn og de små bjørnene?

          

    33 Kjenner du himmelens lover?

          Bestemmer du stjernehimmelens makt over jorden?

          

    34 Kan du løfte din stemme til skyene

          slik at vannet flommer ned over deg?

          

    35 Kan du sende ut lyn så de farer av sted

          og sier til deg: «Her er vi»?

          

    36 Hvem gir visdom til ibisfuglen

          og forstand til hanen?

          

    37 Hvem er så vis at han kan telle skyene?

          Hvem heller vann fra himmelens krukker

          

    38 når støvet størkner som malm

          og jordklumpene klistrer seg sammen?

Jeg tenkte et øyeblikk, mens jeg leste denne talen, at det er uendelig trist vi mennesker ikke har klart å ta vare på dette. At vi er i ferd med å ødelegge den helt... 
Men så fant jeg trøst i det Jesus sa i Joh 14

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!  2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.  4 Og dit jeg går, vet dere veien.»

Den samme Mesteren som står bak vår vakre natur, gjør i stand et sted for oss. Det kommer så absolutt til å bli minst like vakkert!