En åndelig kamp

 Det er overskriften i 2.Kor 10. Paulus skriver bl.a

3For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. 4For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger 6:7. Jer 1:10. Ef 6:11 ff. 5og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 

For flere år siden, leste jeg en bok som het "Kampen om ditt sinn" - hvor forfatteren påpekte at det var her, i tanker og sinn, at kampen virkelig foregår. Å det er jo sant. Alle tankene våre er med på å forme oss. Det er verdt å ta tankene til fange - hver dag faktisk - og virkelig se hva de gjør med oss. Hvilke tanker er verdt å ta vare på? Hvilke tanker bør jeg forkaste? Og hvilke tanke må jeg rett og slett kjempe mot? Hvilke tanker er sanne? (for mange av dem er faktisk løgn og trenger å revurderes!)

Jeg har lyst til å dele noe som hendte meg denne uka. Jeg både ber og ønsker at jeg skal bli mer og mer lik Jesus. Men det er ikke lett, og jeg bommer rett som det er på målet... og kjenner på skuffelse. Også ber jeg igjen om hjelp til å leve slik Gud vil. Ikke minst i møte med andre!
Men denne uka fikk jeg kritikk på noe jeg hadde taklet feil. Og selv om den var berettiget, gjorde det vondt. Nå er jeg takknemlig for de som ga den, for jeg VIL gjerne gjøre det rette! Og da trenger jeg slike som viser veien. Likevel gjør det vondt. Og jeg ble så skamfull og tenkte lenge på dette.
I natt drømte jeg noe rart som jeg vet var relatert til dette. Jeg drømte at jeg ble kritisert (av noe helt annet som bare var fra min fantasidrøm) og jeg bøyde hodet og kjente på skammen. Og det eneste jeg gjorde var å si beklager, beklager. Ja jeg vet, det var dumt. Det skulle jeg ikke gjort osv. Så ble det stille en god stund, også sier kritikeren i drømmen "Jeg trodde du skulle trygle om en sjanse til? Jeg vil jo gjerne være din venn?" Jeg husker hvordan jeg i drømmen løftet hodet i lettelse og spør "Vil du? For det vil gjerne jeg også!"

Da jeg våknet, visste jeg at drømmen kom pga det jeg hadde opplevd denne uka. Det var som om Gud sa "Kast skammen på Meg, jeg bar den for deg. Du må reise deg igjen!"

Dagens kapittel er også en påminnelse om dette - at kampen foregår i sinnet. Det er en som vil holde oss nede, men vi må løfte blikket og se hvem vi er i Kristus. Vi trenger ikke å gi opp, eller holde oss "nede i søla" Gud vil rense oss, og forme oss på nytt når vi kommer til Ham med vår skam og våre knuste hjerter. Han som vil at vi skal vende om, og bli i Ham. Den onde vil at vi skal gi opp, og sier at alt håp er ute. Men Gud sier alltid "Ikke gi opp, prøv igjen. Jeg vil hjelpe deg"

I dag vil jeg be en takkebønn for det. Og dele en sang med deg som jeg tenkte på denne morgenen. Det er Arvid Pettersen som synger "Du må ikke gi opp"