Nåde og helliggjørelse

Paulus har åpnet romerbrevet med å fortelle om nåden og spør i dagens kapittel (Rom 2) 1 Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? 2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? 

Det er mange meninger og tanker rundt både loven og nåden. Noen mener at det å bli en kristen er å bli bunnet av regler. Og i blant kan det jo se slik ut. Jeg forstår det!
Så er det de som er så opptatt av nåden at de ikke bryr seg om loven... 
Så har du de som er så redd for å bryte loven, og føler seg dømt når de ikke får det til.

Paulus beskrivelse av å være slave av synden, er faktisk en god beskrivelse. Det er mange som lengter etter å bli løst fra ting de har blitt bunnet av - mens de trodde de var fri.. 
De som strever med loven og virkelig prøver å følge den, også de trenger hjelp til friheten. 

Uansett hva du måtte være bunnet av, lengter Gud etter å sette deg fri.

Paulus fortsetter;

14 For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. 15 Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! 16 Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. 17 Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. 18 Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten. 19 Jeg taler på menneskelig vis, på grunn av deres kjødelige skrøpelighet. For likesom dere før bød fram lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet - så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten - det fører til helliggjørelse 20 For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten. 21 Hva slags frukt høstet dere så den gangen? Slikt som dere nå skammer dere over, for det ender med død. 22 Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv. 23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. 

Nåden er altså ikke en unnskyldning for å fortsette i synd.
Nåden er grunnen jeg står på, når jeg vil leve etter loven. Det er ikke loven som setter meg fri, men nåden! DET er den vesentlige forskjellen. Loven er min veileder. Og når jeg feiler og ikke får det til, gjør nåden at jeg kan reise meg opp igjen og fortsette. Den kan ikke lenger "dømme meg til døden" Den er en veiviser til LIVET.

Har jeg blitt lovisk nå...? Jeg mener nei. Det er NÅDEN jeg bygger på og står på. Mine valg har fortsatt betydning for hvilken retning livet vil ta. Selv om jeg bygger på Guds nåde (pga Jesu blod) får valgene mine konsekvenser. Jeg kan bygge livet, eller rive ned... 

Åh Herre, jeg ber om hjelp til å ta de rette valgene. Vis meg Herre, når jeg trenger å endre kursen, eller ta nye og bedre valg. Takk for at jeg, i denne prosessen, får være I DEG. I din nåde.