Å elske og kjenne seg elsket - visst gjør det godt! Det er virkelig en Guds velsignelse. Det er lett å elske de gode, de som elsker oss tilbake. Det er som om kjærligheten vokser på det.
Men Jesus har rett i sine sterke Ord i Luk 6;32-36 der han sier
Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig.
Det betyr selvsagt ikke at det å elske de som elsker oss, ikke har noe poeng. Tvert imot får det kjærligheten til å vokse. Det er denne kjærligheten som liksom vokser av seg selv.
Det er når jeg bruker den på de som ikke har den, at den kan utrette noe ekstra. Jeg tror den utretter noe både for den som elsker og den som mottar det.
Det er litt av en mal og leve opp til. Og den krever noe ekstra av meg... Det er så fort gjort å glemme at det er nettopp her den virkelig trengs. Når det koster å gi den. Kjærligheten altså. Det er så fort gjort å tenke at den må være fortjent.
Guds hjerte er som Jesus forteller her. Han elsker oss på tross av. Det er ikke noe vi har fortjent. Og Han ønsker at vi også skal gi det videre - ufortjent.
Jesus, jeg ber for denne høsten. Måtte jeg huske på disse Ordene når jeg møter utfordringer blant de jeg møter. Naboer, jobb, menighet, familie og venner eller andre sammenhenger jeg ikke tenker på nå :-D Takk Herre, for Din godhet mot meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar